Som helt nyansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge ble jeg kastet inn i det lederteam som fått ansvaret for å organisere den 9. versjonen av "Nordic Conference on Adult Education and Learning" (NAEL). Artikkelen beskriver den oppfølgende antologi som er blitt publisert under samme tittel som konferansen: "New Challenges, New Leaming, New Possibilities". Antologien har som mål å speile den bredde av nasjonale og internasjonale voksenopplæringsprosjekter som ble presentert ved konferansen og kan lestes ned på denne linken.

Marked og dannelse

Når vi møttes i Tønsberg noen vakre vårdager i 2022 var det tre år siden Nordic Conference for Adult Education and Learning (NAEL) sist bla avholdt. Konferansen blir holdt annenhvert år men som mange andre slike arrangementer ble denne niende versjonen av konferansen avlyst i 2021 pga. Corona pandemien. Jeg var imponert over den bredde konferansen representerer og at NAEL lykkes med å skape en dialog som omfatter hele bredden i nordisk voksenpedagogisk forskning. Under disse dagene i Tønsberg møttes representanter for markedsbaserte policy studier og alternativ folkbildningsforskning i en åpen dialog om framtiden for voksenpedagogikk i nasjonale, nordiske og globale perspektiv. 

Proceedings from NAEL 2022

Vi begynte å plarere den oppfølgende antologien da vi så bredden og kvaliteten i de papers som kom inn til konferansen. Boken er nå blitt publisert på LIT-verlag under navnet «New challenges, New learnings, New posibilities. Proceedings from the 9th Nordic Conference on Adult Education and Learning.»

For å gi et bilde av spennvidden i antologien fra NAEL 2022 vil jeg kort referere kapittel 2 og 3 som bygger på konferansens to hovedforelesninger. Disse ble holdt av Mike Osborne, professor ved University of Glasgow og Walter Omar Kohan, professor ved State University of Rio de Janeiro. Jeg avslutter med noen element fra antologiens siste kapittel der bokens tre redaktører diskuterer sentrale tema fra vårt arbeid med publikasjonen. 

Brittisk policyforskning

I bokens andre kapittel reflekterer Osborne over sine 25 år ved «Center for Research and Development in Adult and Lifelong Learning» der han har ledet sentrale policyprosjekt innenfor Storbritannia og EU med fokus på livslangt lærende og økonomisk utvikling. Osborne viser hvordan en strammere offentlig økonomi vil kunne true den offentlig finansierte voksenpedagogikken og diskuterer hvordan forskning skal utformes for å kunne forsvares og beskyttes voksenpedagogikken. Erfaringen viser, mener Osborne, at myndighetene vil lytter til store, tverrfaglig forankrede prosjekt som har fokus på samfunnets store problemer og bygger på sterk teoretisering.

Hva kan forskeren lære av barnet?

Hvis Osborne bruker sin kompetanse til å besvare sentrale spørsmål så trekker bokens tredje kapittel oss med i en filosofisk dialog under tittelen «How to Begin? A philosophical investigation on the educational time and its political implications.». Professot Kohans hovedforelesning ved konferansen var utformet som en provokasjon der han brøt med alle forventede rammer for en tradisjonell forelesning. Kohan brukte bla. de første 15 minuttene på å gå frem og tilbake foran podiet og diskutere med seg selv og deltakerne hvorvidt han hadde begynt, om han overhodet skulle begynne, og konfrontere konferansedeltakerne med spørsmålet om de hadde begynt. Han fortsette sin tale som en form for intervensjon der han viset hvordan vår forståelse av tid påvirker hvordan vi ser på læring.

Dialog om tid

Når de tre redaktørene diskuterte hvordan Kohans intervensjon kunne bli en del av antologien foreslo Michael Weiss en oppfølgende dialog med Kohan. Høsten 2022 møtte derfor Michael og jeg Kohan online til en dialog om vår forståelse av begrepet tid. Det publiserte kapittelet er utformet som en dialog kring to ord som blir brukt for tid i klassiske gresk. Det første av disse, Kronos representerer den objektive, forutsigbare tidsforståelsen som kan måles. En annen forståelse av tid representeres av ordet Aion som Kohan beskriver som barnets tidsforståelse. Kohan framholder motsigelsen i at vi som forskere lever nesten utelatende i Kronos, selv om kreativitet og ny forståelse bare er å finne i Aion.

Redaktørenes avsluttende refleksjon

Redaktørteamet var så førnøyde med dialogkapittelet med Kohan at vi besluttet å benytte formatet også i bokens siste kapittel. Vi bygget opp et avsluttende dialogkapittel der redaktørteamet diskuterer en sentral spenning innenfor nordisk voksenpedagogikk. I våre møter har vi ofte diskutert spenningen mellom de frie dannelsesprosessene som kjennetegnet nordisk voksenpedagogikk og markedets krav på relevant kompetanse. Vi beskriver hvordan dette tema ofte blir polarisert i et "enten/eller", der fri dannelse blir fremstilt som noe som ikke kan eksistere i et samarbeid med markedet. Redaktørene håper at den publiserte antologien viser hvordan den nordiske voksenpedagogikken kombinerer arbeidsmarkedets krav med muligheten for frie dannelsesprosesser.