Hvilke faktorer er viktige for å rekruttere flere voksenopplæringssentre til deltakelse i Erasmus+-prosjekter? Erasmus+-koordinator Karol Michalczuk er tydelig på hvilke faktorer som var viktige for Hustadvika opplæringssenter da de bestemte seg for å søke midler fra Erasmus+: et team som samarbeider om søknaden, en lærergruppe som vet hva slags kompetanseheving de trenger, og hjelp og støtte fra personer som kjenner godt til programmet.

I denne serien på tre artikler har jeg intervjuet Erasmus+-koordinatorer ved tre voksenopplæringssentre i Norge – Kongsgård skolesenter i Kristiansand,  voksenopplæringa for Øvre Romerike i Ullensaker, og Hustadvika opplæringssenter. Det er mange voksenopplæringsmiljøer i Norge som kunne tenke seg å delta i Erasmus+, men så langt er det svært få som har søkt prosjektmidler eller søkt om akkreditering. I denne artikkelserien undersøker jeg hvordan disse tre organisasjonene tok steget fra å ønske å være med til faktisk å sende en søknad – det vil si, hvordan prosessen i organisasjonene foregikk. I tillegg ønsker jeg å få vite litt om hva slags utbytte voksenopplæringssentrene har fått av å være med på Erasmus+. For å lese artikkelen om Kongsgård skolesenter, se her.

Hustadvika opplæringssenter gir tilbud om norskopplæring, samfunnskunnskap, grunnskole (FOV) og spesialundervisning. Sentret tilbyr også realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring, logopedtjenester og spesialpedagogisk støtte til førskolebarn. Hustadvika opplæringssenter får i perioden 2023-25 560 000 kroner i støtte fra Erasmus+ til et langsiktig samarbeid med voksenopplæringsmiljøer i Polen.

Erasmus+-koordinator Karol Michalczuk forteller at det var rektoren på voksenopplæringssentret som først hørte om Erasmus+ på en konferanse i Oslo, og som luftet tanken for personalet om å se mer på mulighetene for støtte til voksnes læring. Alle tente på ideen og mente at det kunne være interessant å søke midler. Den største utfordringen var tidsplanen, siden søknadsfristen var bare tre uker unna, og midt i vinterferien.

Karol hadde hørt om Erasmus før, men da kun i forbindelse med studentutveksling. Å sette seg inn programmet var en stor jobb, men arbeidet ble betydelig lettere da han skjønte at det bare var noen av de over 100 sidene i programguiden som var relevante! Det var enkelt å finne fram til riktig søknad, men spørsmålene i den var til dels forvirrende. Da var det godt å ha et team rundt seg, og en lærergruppe som raskt identifiserte tre nøkkelområder de ønsket å lære mer om: nye pedagogiske metoder, demokratisk deltakelse, og europeisk identitet og verdier. Karol, som er opprinnelig polsk, kontaktet også en venn i Polen som kjenner godt til søknadsprosessen til Erasmus+. Han kunne svare på spørsmål som hvor mange lærere som kunne delta, og hva slags kriterier som kunne settes for utvelgelse.

En av de vanligste utfordringene for søkere til Erasmus+ er å finne partnere som er riktige for prosjektet. Karol fant ut at jobbskygging virket som det minst kompliserte initiativet, fordi det var vanskelig å finne relevante og kvalitetssikrede kurs på så kort varsel. Karol kontaktet igjen sitt nettverk i Polen, og gjennom sin gamle lærer på lærerhøgskolen identifiserte de to institusjoner som hadde god erfaring med Erasmus+ fra før, og som hadde god kompetanse på voksenopplæring og spesialundervisning. De ble ønsket hjertelig velkommen til Toruń, som ligger midt mellom Warszawa og Gdańsk i Nord-Polen.

To viktige spørsmål som blir diskutert i lærergruppa på Hustadvika opplæringssenter er hvorvidt de tilbyr den typen opplæring som voksne trenger nå, og om de er inkluderende nok i sitt arbeid. Dette er spørsmål de kan drøfte med kollegaene i Polen, og høste erfaringer fra. Resultatet er at Hustadvika opplæringssenter kan tilby mer effektive kurs. 

Nå planlegger Karol og resten av personalet neste lærermobilitet, som skal finne sted i Krakow. To personer har allerede besøkt partnerskolen i Krakow for å sikre best mulig kvalitet på jobbskyggingen, som vil sette søkelys på opplæring for døve og andrespråkopplæring for ukrainere. I tillegg planlegger personalet gjenbesøket fra polske kollegaer, og gleder seg til å vise fram sin beste praksis.

Som de to andre Erasmus+-koordinatorene jeg har intervjuet for denne artikkelserien fremhever også Karol viktigheten av støtte og hjelp fra Erasmus+-seksjonen i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Karol har også deltatt på et seminar i Bergen som Direktoratet arrangerte for pågående prosjekter. Slike samlinger er gull verdt for koordinatorene!