Som bestyrende reder kan velges enten en person som er norsk statsborger bosatt i Norge, eller et ansvarlig selskap hvor samtlige deltakere er norske statsborgere bosatt i Norge, eller et selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1 nr 4.
Faste innretninger under bygging her i riket for slik virksomhet som nevnt i § 371 første ledd og byggekontrakt for slike innretninger, kan på begjæring av eieren innføres i skipsbyggingsregisteret, dersom de helt eller delvis skal plasseres på norsk territorium eller den norske del av kontinentalsokkelen, og slik innføring ikke vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
III
I lov 31 mai 1900 nr 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab gjøres følgende endring:
Har noen ved overtredelse av § 17 voldt skade, kan skadelidtes borgerlige rettskrav mot siktede forfølges i forbindelse med straffesaken etter reglene i straffeprosessloven kapittel 29.
§ 91 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Lagrettemedlem eller meddommer som ikke har tilstrekkelig kjennskap til det norske språk, bør forbigås. Avgjørelsen treffes av rettens formann, en annen dommer eller rettsskriveren.
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig forfall. §§ 66 og 67 gjelder tilsvarende. Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.
når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er skifteretten selv som styrer boet;
Er domstolens formann eller den herreds- eller byrettsdommer som har tilsyn med dommerfullmektigen ugild, er også dommerfullmektigen utelukket med mindre partene samtykker i at dommerfullmektigen ikke viker sete.
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett må søkeren godtgjøre:
1.
at vedkommende sammenlagt i minst tre år har vært i virksomhet som advokat eller i virksomhet som nevnt i § 219 nr 2, derav minst ett år som advokat eller to år som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.
2.
at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett.
Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts formann erklæring fra departementet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker, derav minst en sivil sak for den ankende part. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være én prøveadvokat.
Er saken brakt inn for herreds- eller byretten, kan kravet dras inn for denne rett selv om saken tidligere er pådømt av forliksrådet. Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig.
Er saken brakt inn for herreds- eller byrett, kan intervensjonssøksmålet reises ved denne rett selv om saken tidligere er pådømt av forliksrådet. Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig.
Heves saken ved forlik, bærer hver av partene sine kostnader, når ikke annet er bestemt i forliket eller partene har avtalt at retten etter skjønn skal treffe avgjørelse om kostnadene.
Heves saken etter begjæring fra begge parter, kan hver av partene kreve at retten etter skjønn treffer avgjørelse om sakskostnadene. Kravet må framsettes samtidig med at saken begjæres hevet. Dersom en part krever slik avgjørelse, skal dette meddeles den annen part med en kort frist for uttalelse, med mindre kravet er framsatt i et felles prosesskrift eller i et rettsmøte hvor partene eller deres prosessfullmektiger var til stede.
når et søksmål reises av flere saksøkere eller mot flere saksøkte i fellesskap, og saken har vært behandlet i forliksrådet eller kan unntas fra mekling i forliksrådet mellom en av saksøkerne og en av de saksøkte;
§ 274 første ledd nåværende nr 5 til 9 blir ny nr 6 til 10.
§ 297 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Den part som er uteblitt, må betale de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen forandres eller oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader.
Dersom begge parter begjærer det og dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling foregå i samme møte, enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel som foregår med det samme. Det samme kan retten beslutte selv om en av partene motsetter seg det, når dommeren finner fremgangsmåten ubetenkelig, og partene er gjort oppmerksom på muligheten i innkallingen.
Den som krever oppfrisking, må godtgjøre at de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, er betalt, eller nedlegge dem i retten. Vedkommende kan fritas for dette når det sannsynliggjøres at uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller at uteblivelsesdommen ble avsagt med urette.
Den part som er uteblitt, må betale de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader.
Bestemmelsene i tvistemålslovens første, annen og fjerde del får, forsåvidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for skifteretten, dog således at det med hensyn til bevis, bevisførsel og protokollasjon gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål.
En lege plikter også etter anmodning å foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffeprosessloven § 157.
X
I lov 22 mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
Kongen kan utnevne assisterende riksadvokat som etter riksadvokatens fullmakt eller i hans forfall kan utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne. For assisterende riksadvokat gjelder § 57 første ledd tilsvarende.
Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i straffesaker får vite om:
1)
noens personlige forhold, eller
2)
tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder også for andre opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskingen i den enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i paragrafen her i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Taushetsplikt etter § 61 a er ikke til hinder for:
1)
at opplysninger gjøres kjent for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker,
2)
at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, og
3)
at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.
Taushetsplikt etter § 61 a er ikke til hinder for:
1)
at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder,
2)
at opplysningene brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i forbindelse med etterforsking, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll,
3)
at opplysningene er tilgjengelige for andre tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning opplysningene vil være av betydning for deres arbeid,
4)
at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding, utrednings- og planleggingsoppgaver eller i forbindelse med revisjon eller annen form for kontroll,
5)
at opplysningene brukes for å forebygge lovovertredelser eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte,
6)
at det til andre offentlige organer blir gitt opplysninger om en persons forbindelse med politiet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme politiets oppgaver,
7)
at opplysninger blir gitt til andre enn partene når dette har særskilt hjemmel i lov eller i generell instruks fastsatt av Kongen eller av riksadvokaten, og
8)
at statsadvokaten, politimesteren eller den disse gir fullmakt, gir allmennheten informasjon om straffesaker i samsvar med regler gitt av riksadvokaten.
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten. Overtredelse av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge.
Vedkommende myndighet skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.
Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte.
Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan riksadvokaten bestemme at underordnet påtalemyndighet kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av påtalemyndighetens taushetsplikt etter § 61 a.
Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 d annet og tredje ledd og 13 e første og annet ledd får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
at straffelovgivningen til skade for siktede er anvendt feil på det forhold som er beskrevet i forelegget, eller at straffansvaret er falt bort ved foreldelse,
En anke skal nektes fremmet når kjæremålsutvalget enstemmig finner det klart at den ikke vil føre frem.
En anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan kjæremålsutvalget nekte fremmet når det enstemmig finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd av Høyesterett.
Avgjørelser etter paragrafen her tas ved beslutning og kan begrenses til en del av saken.
Når avgjørelsen ved anke, kjæremål, begjæring om fornyet behandling eller om gjenopptakelse fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende.
Bøter kan tillates betalt avdragsvis. Er bøtlagte i lønnet arbeid, kan påtalemyndigheten pålegge arbeidsgiveren å holde tilbake og utbetale til politiet inntil en fjerdedel av lønnen til dekning av bøter. Slikt trekk går foran annet trekk i lønn, bortsett fra trekk for underholdsbidrag for det tidsrom lønnen gjelder og trekk for erstatningskrav fra fornærmede og andre skadelidte for skade voldt ved den straffbare handling. Unnlater arbeidsgiveren å etterkomme påtalemyndighetens pålegg, blir han ansvarlig for det beløp som skulle ha vært holdt tilbake. Beløpet kan inndrives ved utpanting. Det samme gjelder når arbeidsgiveren unnlater å utbetale til politiet beløp som er holdt tilbake. Det som her er bestemt for lønn gjelder tilsvarende for annen godtgjøring for personlig arbeid som nevnt i lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett § 2-5 annet ledd bokstav a.
Endringen i lov 13 august 1915 nr 5 om domstolene § 220 gjelder for den som ved ikrafttredelsen ikke har fullført prøven. Den som ved ikrafttredelsen har utført to prøvesaker, må likevel utføre en tredje, med mindre Høyesterett etter søknad fritar for utføring av en tredje sak når prøveadvokatens prestasjon i de to utførte saker gjør det utvilsomt at prøven må kunne anses bestått.
Lov om endring i rettergangslovgivningen m.m.
Ot.prp.nr.49 (1986–1987), Innst.O.nr.21 (1987–1988), Besl.O.nr.25 (1987–1988). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 10. og 16. desember 1987. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer i følgende lover:
I
I lov 10 mai 1893 nr 1 om avgivelse av forsikring gjøres følgende endring:
§ 1 annet ledd oppheves.
II
I lov 20 juli 1893 nr 1 om sjøfarten gjøres følgende endringer:
§ 41 annet ledd første punktum skal lyde:
Som bestyrende reder kan velges enten en person som er norsk statsborger bosatt i Norge, eller et ansvarlig selskap hvor samtlige deltakere er norske statsborgere bosatt i Norge, eller et selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1 nr 4.
§ 372 første ledd første punktum skal lyde:
Faste innretninger under bygging her i riket for slik virksomhet som nevnt i § 371 første ledd og byggekontrakt for slike innretninger, kan på begjæring av eieren innføres i skipsbyggingsregisteret, dersom de helt eller delvis skal plasseres på norsk territorium eller den norske del av kontinentalsokkelen, og slik innføring ikke vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
III
I lov 31 mai 1900 nr 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab gjøres følgende endring:
§ 28 femte ledd skal lyde:
Har noen ved overtredelse av § 17 voldt skade, kan skadelidtes borgerlige rettskrav mot siktede forfølges i forbindelse med straffesaken etter reglene i straffeprosessloven kapittel 29.
IV
I lov 13 august 1915 nr 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 91 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Lagrettemedlem eller meddommer som ikke har tilstrekkelig kjennskap til det norske språk, bør forbigås. Avgjørelsen treffes av rettens formann, en annen dommer eller rettsskriveren.
§ 100 nytt annet ledd skal lyde:
Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis.
§ 101 annet ledd skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig forfall. §§ 66 og 67 gjelder tilsvarende. Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.
§ 106 nr 5 skal lyde:
§ 109 skal lyde:
Er domstolens formann eller den herreds- eller byrettsdommer som har tilsyn med dommerfullmektigen ugild, er også dommerfullmektigen utelukket med mindre partene samtykker i at dommerfullmektigen ikke viker sete.
§ 210 første ledd annet punktum oppheves.
§ 220 første og annet ledd skal lyde:
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett må søkeren godtgjøre:
Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts formann erklæring fra departementet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker, derav minst en sivil sak for den ankende part. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr 1 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være én prøveadvokat.
V
I lov 13 august 1915 nr 6 om rettergangsmaaten for tvistemaal gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 13 august 1915 nr 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)
Nytt kapittel 2a skal ha overskriften:
Kapittel 2a. Forholdet til folkeretten
I nytt kapittel 2a skal ny § 36a lyde:
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 69 annet ledd skal lyde:
Er saken brakt inn for herreds- eller byretten, kan kravet dras inn for denne rett selv om saken tidligere er pådømt av forliksrådet. Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig.
§ 74 annet ledd skal lyde:
Er saken brakt inn for herreds- eller byrett, kan intervensjonssøksmålet reises ved denne rett selv om saken tidligere er pådømt av forliksrådet. Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig.
§ 114 annet ledd oppheves.
§ 175 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
Heves saken ved forlik, bærer hver av partene sine kostnader, når ikke annet er bestemt i forliket eller partene har avtalt at retten etter skjønn skal treffe avgjørelse om kostnadene.
Heves saken etter begjæring fra begge parter, kan hver av partene kreve at retten etter skjønn treffer avgjørelse om sakskostnadene. Kravet må framsettes samtidig med at saken begjæres hevet. Dersom en part krever slik avgjørelse, skal dette meddeles den annen part med en kort frist for uttalelse, med mindre kravet er framsatt i et felles prosesskrift eller i et rettsmøte hvor partene eller deres prosessfullmektiger var til stede.
§ 216 annet ledd oppheves.
§ 274 første ledd nytt nr 5 skal lyde:
§ 274 første ledd nåværende nr 5 til 9 blir ny nr 6 til 10.
§ 297 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Den part som er uteblitt, må betale de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen forandres eller oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader.
§ 305 annet ledd skal lyde:
Dersom begge parter begjærer det og dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling foregå i samme møte, enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel som foregår med det samme. Det samme kan retten beslutte selv om en av partene motsetter seg det, når dommeren finner fremgangsmåten ubetenkelig, og partene er gjort oppmerksom på muligheten i innkallingen.
§ 346 tredje ledd skal lyde:
Den som krever oppfrisking, må godtgjøre at de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, er betalt, eller nedlegge dem i retten. Vedkommende kan fritas for dette når det sannsynliggjøres at uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller at uteblivelsesdommen ble avsagt med urette.
§ 349 skal lyde:
Den part som er uteblitt, må betale de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader.
§ 353 første ledd tredje punktum skal lyde:
§ 346 tredje ledd og § 349 gjelder tilsvarende.
§ 404 første ledd nr 4 skal lyde:
VI
I lov 21 februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:
§ 22 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i tvistemålslovens første, annen og fjerde del får, forsåvidt de passer, og ikke annet er bestemt, tilsvarende anvendelse på tvister for skifteretten, dog således at det med hensyn til bevis, bevisførsel og protokollasjon gjelder samme regler som under hovedforhandling i tvistemål.
VII
I lov 28 juni 1974 nr 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres følgende endringer:
§ 52 femte ledd annet punktum skal lyde:
Saka skal i så fall førehavast i søksmåls former.
§ 64 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 69 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Skal retten setjast med meddommarar, kan desse etter loddtrekning takast mellom dei som har vore skjønnsmenn i saka.
§ 69 tredje ledd tredje punktum oppheves.
VIII
I lov 20 desember 1974 nr 68 om vegfraktavtaler gjøres følgende endring:
§ 34 første ledd skal lyde:
Ved skade på godset skal fraktføreren erstatte verdiforringelsen regnet på grunnlag av godsets verdi etter reglene i § 32 første og femte ledd.
IX
I lov 13 juni 1980 nr 42 om leger gjøres følgende endringer:
§ 47 annet ledd første punktum skal lyde:
En lege plikter også etter anmodning å foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffeprosessloven § 157.
X
I lov 22 mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 56 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan utnevne assisterende riksadvokat som etter riksadvokatens fullmakt eller i hans forfall kan utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne. For assisterende riksadvokat gjelder § 57 første ledd tilsvarende.
§ 57 femte ledd skal lyde:
En statsadvokat som er knyttet til riksadvokatembetet, kan etter riksadvokatens fullmakt utøve riksadvokatens myndighet på hans vegne.
Ny § 61 a skal lyde:
Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i straffesaker får vite om:
Taushetsplikten gjelder også for andre opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskingen i den enkelte sak er nødvendig å holde hemmelig.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i paragrafen her i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Ny § 61 b skal lyde:
Taushetsplikt etter § 61 a er ikke til hinder for:
Ny § 61 c skal lyde:
Taushetsplikt etter § 61 a er ikke til hinder for:
Politiet eller påtalemyndigheten kan pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til eller på annen måte bistår politiet eller påtalemyndigheten. Overtredelse av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffeloven § 121 dersom vedkommende er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slik følge.
Ny § 61 d skal lyde:
Vedkommende myndighet skal sørge for at taushetsplikten blir kjent for dem den gjelder, og kan kreve skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.
Dokumenter og annet materiale som inneholder opplysninger undergitt taushetsplikt, skal oppbevares på betryggende måte.
Ny § 61 e skal lyde:
Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan riksadvokaten bestemme at underordnet påtalemyndighet kan eller skal gi opplysninger til bruk for forsking, og at dette skal skje uten hinder av påtalemyndighetens taushetsplikt etter § 61 a.
Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 d annet og tredje ledd og 13 e første og annet ledd får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
§ 131 annet ledd oppheves.
§ 259 annet ledd nr 2 skal lyde:
§ 311 nytt annet ledd skal lyde:
Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis.
§ 311 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 324 første ledd siste punktum skal lyde:
Deretter leser han opp de svar som er gitt på hvert av spørsmålene.
§ 349 skal lyde:
En anke skal nektes fremmet når kjæremålsutvalget enstemmig finner det klart at den ikke vil føre frem.
En anke fra påtalemyndigheten som ikke er til gunst for siktede, kan kjæremålsutvalget nekte fremmet når det enstemmig finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at anken blir prøvd av Høyesterett.
Avgjørelser etter paragrafen her tas ved beslutning og kan begrenses til en del av saken.
§ 355 første ledd skal lyde:
Når en part finner det nødvendig å få opptatt rettslig forklaring eller foretatt rettslig gransking, kan han begjære bevisopptak.
§ 359 første og annet ledd skal lyde:
Retten er bundet av de ankegrunner som er angitt i anken, jf § 343 første ledd.
Uansett ankegrunn kan retten likevel:
§ 436 annet ledd første punktum skal lyde:
Når avgjørelsen ved anke, kjæremål, begjæring om fornyet behandling eller om gjenopptakelse fra siktede går ham imot, gjelder regelen i første ledd tilsvarende.
§ 456 første ledd skal lyde:
Bøter kan tillates betalt avdragsvis. Er bøtlagte i lønnet arbeid, kan påtalemyndigheten pålegge arbeidsgiveren å holde tilbake og utbetale til politiet inntil en fjerdedel av lønnen til dekning av bøter. Slikt trekk går foran annet trekk i lønn, bortsett fra trekk for underholdsbidrag for det tidsrom lønnen gjelder og trekk for erstatningskrav fra fornærmede og andre skadelidte for skade voldt ved den straffbare handling. Unnlater arbeidsgiveren å etterkomme påtalemyndighetens pålegg, blir han ansvarlig for det beløp som skulle ha vært holdt tilbake. Beløpet kan inndrives ved utpanting. Det samme gjelder når arbeidsgiveren unnlater å utbetale til politiet beløp som er holdt tilbake. Det som her er bestemt for lønn gjelder tilsvarende for annen godtgjøring for personlig arbeid som nevnt i lov 8 juni 1984 nr 59 om fordringshavernes dekningsrett § 2-5 annet ledd bokstav a.
XI
I lov 17 desember 1982 nr 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:
§ 26 første ledd første punktum skal lyde:
For utstedelse og fornyelse av pass hos politiet, herunder midlertidig pass, betales rettsgebyret.
XII
I lov 27 juni 1986 nr 48 om endringer i rettergangslovgivningen gjøres følgende endringer:
I endringen av lov 13 august 1915 nr 6 rettergangsmaaten i tvistemaal § 1 skal tredje ledd nytt annet punktum lyde:
Som gjeldssak reknes ikke sak om erstatning utenfor kontrakt.
XIII Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1 Ikrafttredelse
2 Overgangsbestemmelser