Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 218 b. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.
Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak:
1.
Den som har juridisk embetseksamen, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp. Slik rettshjelpvirksomhet kan bare drives i enkeltmannsforetak som innehas av vedkommende selv.
2.
Den som har bevilling som statsautorisert revisor eller er registrert som revisor, kan bistå med utferdigelse av selvangivelser, næringsoppgaver, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene.
3.
Den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder kan av Kongen gis tillatelse til å yte rettshjelp på området. Når særlige grunner foreligger, kan Kongen gi tillatelse til spesielle rettshjelptiltak.
Utenlandske advokater kan av Kongen gis tillatelse til å yte rettshjelp i fremmed og internasjonal rett. Vedkommende skal nytte sitt hjemlands yrkesbetegnelse med tillegg om nasjonalitet.
Den som yter rettshjelp etter nr. 1 til 5 ovenfor, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.
Den som yter rettshjelp etter annet ledd kan ikke yte rettshjelp under rettergang med mindre vedkommende har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i medhold av lov eller etter særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak.
Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten. Tredje ledd gjelder tilsvarende.
Rettshjelp kan dessuten ytes av stat og kommune.
Ny § 218 a skal lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 og 3 til 5 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen.
For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 5 kan det stilles vilkår og begrensninger.
Departementet kan nedlegge forbud mot å yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 5 dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser om sikkerhetsstillelse i medhold av første ledd eller bestemmelser, vilkår og begrensninger i medhold av annet ledd.
Mellom ny § 218 a og ny § 218 b inntas ny overskrift:
For å få tillatelse til å være advokat ved andre retter enn Høyesterett (advokatbevilling) må søkeren godtgjøre:
1.
at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen, og
2.
at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen har vært i virksomhet
a.
som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet, jf. tredje ledd,
b.
som dommer eller dommerfullmektig,
c.
i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller
d.
som universitetslærer i rettsvitenskap.
Som oppfyllelse av praksiskravet i første ledd nr. 2 kan departementet ved forskrift eller i enkelttilfeller fullt ut eller for en del godkjenne annen juridisk virksomhet.
Kongen kan ved forskrift gi regler om prosedyreerfaring som vilkår for at praksis som nevnt i første ledd nr. 2 bokstav a skal medregnes.
Kongen kan ved forskrift fastsette at gjennomføring av et kurs i emner av særlig betydning for advokatvirksomhet skal være et vilkår for advokatbevilling. Kongen gir nærmere regler om kursets innhold og gjennomføring.
i minst tre år i stilling som nevnt i § 219 første ledd nr. 2. § 219 annet ledd gjelder tilsvarende. Av disse tre år må minst to år ha vært som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig.
3.
at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett, jf. annet og tredje ledd.
Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts formann erklæring fra departementet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker, derav minst en sivil sak for den ankende part. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr. 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være én prøveadvokat.
Den som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av advokatvirksomheten. Sikkerheten hefter ikke for ansvar som advokaten etter bestemmelse i eller i medhold av lov har stilt annen sikkerhet for.
Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen. Kongen kan ved forskrift frita advokater som er ansatt i stat eller kommune og som bare utfører oppdrag for sin arbeidsgiver, fra plikten til å stille sikkerhet.
Tilsyn med advokaters virksomhet føres av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet etter nærmere regler gitt av Kongen. Tilsynsrådet fører også tilsyn med selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a. Kongen gir regler om rådets virksomhet og administrasjon.
Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn plikter å betale bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Kongen fastsetter bidragets størrelse. Kongen kan dessuten fastsette at selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a, skal betale eget bidrag til Tilsynsrådet.
Kongen kan gi forskrift om kontroll med at advokatvirksomhet drives i samsvar med lov og god advokatskikk, og om plikt for advokater og selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a, til å stille sine bøker og forretningspapirer til disposisjon for og gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Kongen kan også gi forskrift om betrodde midler.
Departementet kan kalle tilbake en advokatbevilling dersom advokaten:
1.
gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket,
2.
misligholder plikten etter § 222 til å stille sikkerhet eller plikten etter § 223 til å betale bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
3.
forsømmer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 228, herunder å gi adgang til kontroll,
4.
unnlater å gi tilfredsstillende forklaring til departementet om forhold som vedrører advokatvirksomheten når departementet ber om slik forklaring, eller
5.
utøver advokatvirksomhet i strid med reglene i §§ 231 til 233.
Advokatvirksomhet kan bare organiseres som enkeltmannsforetak som innehas av en advokat, eller som selskap i samsvar med paragrafen her, dersom ikke annet følger av lov. Med advokatvirksomhet menes virksomhet som en advokatbevilling gir innehaveren rett til å drive. Som advokatvirksomhet regnes likevel ikke slik virksomhet når virksomheten drives i medhold av annet enn advokatbevilling.
I selskaper som driver advokatvirksomhet, kan bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. For aksjeselskaper skal påtegning om dette påføres samtlige aksjebrev. Andeler i et selskap som driver advokatvirksomhet, kan dessuten eies av et annet selskap forutsatt at samtlige andeler i det eiende selskap eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide selskapets tjeneste, og at det eiende selskapet oppfyller bestemmelsene i fjerde til sjette ledd.
For selskaper som driver advokatvirksomhet, skal firmaet inneholde ordet advokat.
Selskapet kan i tillegg til advokatvirksomhet bare drive virksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten.
Virksomhet som nevnt i første ledd annet punktum kan på selskapets vegne bare utøves av advokater. Slik virksomhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en annen person dersom vedkommende har adgang til det i medhold av annet enn advokatbevilling og dessuten har stilt sikkerhet for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 232 sjuende jf. annet ledd. Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen.
Dersom en person eller et selskap som eier en andel i et selskap som driver advokatvirksomhet, ikke lenger oppfyller vilkårene i annet ledd for å eie andeler, må andelen avhendes innen to år. Hvis forholdet ikke skyldes tap av advokatbevilling eller annen tilsvarende bevilling, kan andelen likevel beholdes like lenge som vedkommende har utøvd en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets eller i det eide selskapets tjeneste. Dør en andelseier, kan vedkommendes arvinger eller gjenlevende ektefelle beholde andelen i inntil to år etter dødsfallet.
Selskaper som driver advokatvirksomhet, skal utpeke en bestemt av selskapets advokater som ansvarlig for det enkelte oppdrag under advokatvirksomheten eller forskjellige bestemte advokater som ansvarlige for bestemte deler av oppdraget. Klienten skal meddeles hvilken advokat som er utpekt. Dersom en klient har henvendt seg til en bestemt advokat i selskapet, regnes denne som utpekt, hvis ikke klienten er meddelt at en annen advokat er utpekt som ansvarlig. Selskapet kan ikke instruere den utpekte advokaten om den faglige utførelsen av oppdraget.
Den utpekte advokat er solidarisk ansvarlig med selskapet for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg i forbindelse med oppdraget. Foruten den utpekte advokaten er andre advokater i selskapet som selvstendig har pådratt selskapet erstatningsansvar i forbindelse med oppdraget, solidarisk ansvarlig med selskapet.
Er klienten ikke meddelt hvilken advokat som er utpekt, og det heller ikke klart fremgår av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er den advokaten som faktisk har utført oppdraget, solidarisk ansvarlig med selskapet.
Pådrar en advokatfullmektig selskapet erstatningsansvar under advokatvirksomheten, og er klienten ikke meddelt hvilken advokat som er utpekt, og fremgår det heller ikke klart av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er de advokater fullmektigen er autorisert for, solidarisk ansvarlig med selskapet.
I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter første til fjerde ledd. Selskapsloven § 2-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.
For indre selskaper gjelder i paragrafen her bare første ledd fjerde punktum.
For selskaper der en som ikke er advokat utøver virksomhet som nevnt i § 231 første ledd annet punktum på selskapets vegne i samsvar med § 231 femte ledd, kan vedkommende utpekes som ansvarlig for oppdrag vedkommende har adgang til utføre. I så fall gjelder bestemmelsene om advokater i paragrafen her unntatt tredje og fjerde ledd tilsvarende.
Advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For slik advokatvirksomhet skal det ikke utad gis inntrykk av at det utøves frittstående advokatvirksomhet.
(b)
Advokatvirksomhet som utøves av en advokat ansatt i en forening eller et lag når bistanden i det vesentlige ytes til medlemmene, og bistanden til andre enn medlemmer er av samme art som den bistanden som ytes til medlemmene.
(c)
Advokatvirksomhet som drives av stat eller kommune.
Reglene i § 232 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatvirksomhet som drives av andre juridiske personer enn selskaper dersom ikke annet følger av paragrafen her tredje ledd første punktum.
For advokatvirksomhet som nevnt i første ledd bokstav a gjelder reglene i § 232 første til fjerde ledd bare for bistand som ytes til andre enn advokatens arbeidsgiver og selskaper som tilhører samme konsern. Reglene i § 232 femte til sjuende ledd gjelder ikke.
Kongen kan i særlige tilfeller tillate at advokatvirksomhet organiseres på andre måter enn nevnt i § 231 første ledd. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.
I kapittel 11 mellom ny § 233 og ny § 234 inntas ny overskrift:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig yter rettshjelp uten å ha rett til det eller som medvirker til dette.
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av
a.
taushetsplikt etter § 218 annet ledd, bestemmelse om sikkerhetsstillelse i medhold av § 218 a første ledd eller § 222, eller vilkår eller begrensninger i medhold av § 218 a annet ledd, eller
b.
reglene om organisering av advokatvirksomhet i § 231 til § 233, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.
Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse som nevnt i første eller annet ledd straffes med bøter.
Er en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd begått av noen som har handlet på vegne av et selskap med begrenset ansvar, et kommandittselskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller en offentlig virksomhet, kan bøtestraff ilegges foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Foretaket kan også fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet. Ved avgjørelser etter leddet her tas det særlig hensyn til om overtredelsen er foretatt for å fremme foretakets interesser, eller om foretaket har hatt fordel av overtredelsen. For tap av retten til å drive næringsvirksomhet gjelder straffeloven § 29 tilsvarende.
For advokater og advokatfullmektiger gjelder for øvrig straffeloven §§ 324 og 325 tilsvarende.
Som prosessfullmektig for Høyesterett under muntlig hovedforhandling eller skriftlig ankebehandling kan bare brukes advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett. Under forberedelsen av saker for Høyesterett og ved kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg kan bare advokater brukes som prosessfullmektig. Høyesterett kan for den enkelte sak av særlige grunner tillate at en annen myndig person brukes.
Som prosessfullmektig ved behandlingen av saker for lagmannsrett og ved søksmål for eller anke til herreds- eller byrett kan foruten advokater brukes enhver myndig person som er fast ansatt i partens tjeneste eller styrer eller tar del i styrelsen av partens anliggender, som er partens ektefelle eller som er i slekt eller svogerskap med parten i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søskenbarn. Retten kan for den enkelte sak av særlige grunner tillate at en annen myndig person brukes. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.
Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan foruten advokater og personer som nevnt i annet ledd første punktum brukes enhver myndig person. Retten skal likevel tilbakevise vedkommende dersom vedkommende søker erverv ved å opptre for andre i rettergang eller er ansatt som betjent hos noen som gjør det. Retten kan for den enkelte sak av særlige grunner unnlate å tilbakevise vedkommende. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.
I alle tilfeller kan retten samtykke i at det som prosessfullmektig brukes utenlandsk advokat når det av hensyn til sakens art og omstendighetene for øvrig finnes ubetenkelig. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Den utenlandske advokat likestilles i forhold til § 91 tredje ledd, § 119 tredje ledd og § 126 annet ledd med norsk advokat. Den utenlandske advokaten kan underskrive eller medunderskrive for sin part etter § 364 annet ledd og § 409 annet ledd.
Selv om forholdet ikke går inn under § 205, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet.
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, opptre som prosessfullmektig etter samme regler som advokater ved inngivelse av forliksklage i inkassooppdrag som inkassatoren har for klageren. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for klageren. Vedkommende kan ikke inngi forliksklage muntlig.
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 4, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. Reglene om advokater i tvistemålsloven § 119 gjelder tilsvarende for den som er prosessfullmektig etter paragrafen her tredje punktum. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.
§ 22 første ledd nye annet og tredje punktum skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.
Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218.
Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet.
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater for en fordringshaver i inkassooppdrag som inkassatoren har for fordringshaveren. Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.
§ 149 nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd.
Foretak med bevilling etter § 2-1 skal etter søknad til departementet meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som fra fast kontorsted driver eiendomsmegling, dersom kontoret har en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet.
XI. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
2.
Endringene i domstolloven § 219 gjelder for søknader om advokatbevilling som inngis senere enn to år etter ikrafttredelsestidspunktet. Endringene i domstolloven § 220 gjelder der søknad om erklæring som nevnt i § 220 annet ledd inngis senere enn to år etter ikrafttredelsestidspunktet. Domstolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
3.
For advokatvirksomhet som ved lovens ikrafttredelse drives i strid med domstolloven nye §§ 231 til 233, trer nye §§ 231 og 233 først i kraft ett år senere.
Lov om endringer i lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) m.m.
Ot.prp.nr.7 (1990–1991), Innst.O.nr.50 (1990–1991), Besl.O.nr.56 (1990–1991). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 28. mai og 6. juni 1991. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer i følgende andre lover:
Opphevelse av følgende lov:
I.
I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 11 skal lyde:
Om rettshjelpvirksomhet og advokater.
Mellom overskriften til kapittel 11 og ny § 218 inntas ny overskrift:
I. Rettshjelpvirksomhet
Ny § 218 skal lyde:
Den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 218 b. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp.
Fra bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder følgende unntak:
Den som yter rettshjelp etter nr. 1 til 5 ovenfor, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.
Den som yter rettshjelp etter annet ledd kan ikke yte rettshjelp under rettergang med mindre vedkommende har rett til å være prosessfullmektig eller forsvarer i medhold av lov eller etter særskilt tillatelse fra retten i den enkelte sak.
Rettshjelp kan ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Slik rettshjelp kan også ytes uten tilknytning til oppdrag innen hovedvirksomheten. Tredje ledd gjelder tilsvarende.
Rettshjelp kan dessuten ytes av stat og kommune.
Ny § 218 a skal lyde:
Kongen kan bestemme at den som vil yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 og 3 til 5 skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpvirksomheten. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetsstillelsen.
For rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1 kan Kongen gi bestemmelser om meldeplikt og om plikt for rettshjelperen til på forhånd å godtgjøre at vilkårene for å yte rettshjelp er oppfylt, herunder å fremlegge politiattest. I tillatelser etter § 218 annet ledd nr. 3 og 5 kan det stilles vilkår og begrensninger.
Departementet kan nedlegge forbud mot å yte rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 5 dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser om sikkerhetsstillelse i medhold av første ledd eller bestemmelser, vilkår og begrensninger i medhold av annet ledd.
Mellom ny § 218 a og ny § 218 b inntas ny overskrift:
II. Advokater
Nåværende § 218 blir ny § 218 b.
§ 219 skal lyde:
For å få tillatelse til å være advokat ved andre retter enn Høyesterett (advokatbevilling) må søkeren godtgjøre:
Som oppfyllelse av praksiskravet i første ledd nr. 2 kan departementet ved forskrift eller i enkelttilfeller fullt ut eller for en del godkjenne annen juridisk virksomhet.
Kongen kan ved forskrift gi regler om prosedyreerfaring som vilkår for at praksis som nevnt i første ledd nr. 2 bokstav a skal medregnes.
Kongen kan ved forskrift fastsette at gjennomføring av et kurs i emner av særlig betydning for advokatvirksomhet skal være et vilkår for advokatbevilling. Kongen gir nærmere regler om kursets innhold og gjennomføring.
§ 220 første og annet ledd skal lyde:
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett må søkeren godtgjøre:
Den som vil avlegge prøve, må sende Høyesteretts formann erklæring fra departementet om at vedkommende kan få tillatelse hvis prøven bestås. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker, derav minst en sivil sak for den ankende part. For statsadvokat og fullmektig hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd nr. 1 og 2 ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være én prøveadvokat.
§ 222 skal lyde:
Den som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg under utøvelsen av advokatvirksomheten. Sikkerheten hefter ikke for ansvar som advokaten etter bestemmelse i eller i medhold av lov har stilt annen sikkerhet for.
Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen. Kongen kan ved forskrift frita advokater som er ansatt i stat eller kommune og som bare utfører oppdrag for sin arbeidsgiver, fra plikten til å stille sikkerhet.
§ 223 skal lyde:
Tilsyn med advokaters virksomhet føres av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet etter nærmere regler gitt av Kongen. Tilsynsrådet fører også tilsyn med selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a. Kongen gir regler om rådets virksomhet og administrasjon.
Advokat som utøver advokatvirksomhet i eget navn plikter å betale bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Kongen fastsetter bidragets størrelse. Kongen kan dessuten fastsette at selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a, skal betale eget bidrag til Tilsynsrådet.
§ 228 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om kontroll med at advokatvirksomhet drives i samsvar med lov og god advokatskikk, og om plikt for advokater og selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a, til å stille sine bøker og forretningspapirer til disposisjon for og gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Kongen kan også gi forskrift om betrodde midler.
§ 229 annet ledd skal lyde:
Departementet kan kalle tilbake en advokatbevilling dersom advokaten:
§ 230 første ledd oppheves.
§ 230 nåværende annet ledd blir nytt første ledd.
Mellom § 230 og ny § 231 inntas ny overskrift:
III. Organisering av advokatvirksomhet
I kapittel 11 skal ny § 231 lyde:
Advokatvirksomhet kan bare organiseres som enkeltmannsforetak som innehas av en advokat, eller som selskap i samsvar med paragrafen her, dersom ikke annet følger av lov. Med advokatvirksomhet menes virksomhet som en advokatbevilling gir innehaveren rett til å drive. Som advokatvirksomhet regnes likevel ikke slik virksomhet når virksomheten drives i medhold av annet enn advokatbevilling.
I selskaper som driver advokatvirksomhet, kan bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret. For aksjeselskaper skal påtegning om dette påføres samtlige aksjebrev. Andeler i et selskap som driver advokatvirksomhet, kan dessuten eies av et annet selskap forutsatt at samtlige andeler i det eiende selskap eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide selskapets tjeneste, og at det eiende selskapet oppfyller bestemmelsene i fjerde til sjette ledd.
For selskaper som driver advokatvirksomhet, skal firmaet inneholde ordet advokat.
Selskapet kan i tillegg til advokatvirksomhet bare drive virksomhet som har naturlig tilknytning til advokatvirksomheten.
Virksomhet som nevnt i første ledd annet punktum kan på selskapets vegne bare utøves av advokater. Slik virksomhet kan likevel utøves på selskapets vegne av en annen person dersom vedkommende har adgang til det i medhold av annet enn advokatbevilling og dessuten har stilt sikkerhet for det ansvar vedkommende kan pådra seg etter § 232 sjuende jf. annet ledd. Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen.
Dersom en person eller et selskap som eier en andel i et selskap som driver advokatvirksomhet, ikke lenger oppfyller vilkårene i annet ledd for å eie andeler, må andelen avhendes innen to år. Hvis forholdet ikke skyldes tap av advokatbevilling eller annen tilsvarende bevilling, kan andelen likevel beholdes like lenge som vedkommende har utøvd en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets eller i det eide selskapets tjeneste. Dør en andelseier, kan vedkommendes arvinger eller gjenlevende ektefelle beholde andelen i inntil to år etter dødsfallet.
I kapittel 11 skal ny § 232 lyde:
Selskaper som driver advokatvirksomhet, skal utpeke en bestemt av selskapets advokater som ansvarlig for det enkelte oppdrag under advokatvirksomheten eller forskjellige bestemte advokater som ansvarlige for bestemte deler av oppdraget. Klienten skal meddeles hvilken advokat som er utpekt. Dersom en klient har henvendt seg til en bestemt advokat i selskapet, regnes denne som utpekt, hvis ikke klienten er meddelt at en annen advokat er utpekt som ansvarlig. Selskapet kan ikke instruere den utpekte advokaten om den faglige utførelsen av oppdraget.
Den utpekte advokat er solidarisk ansvarlig med selskapet for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg i forbindelse med oppdraget. Foruten den utpekte advokaten er andre advokater i selskapet som selvstendig har pådratt selskapet erstatningsansvar i forbindelse med oppdraget, solidarisk ansvarlig med selskapet.
Er klienten ikke meddelt hvilken advokat som er utpekt, og det heller ikke klart fremgår av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er den advokaten som faktisk har utført oppdraget, solidarisk ansvarlig med selskapet.
Pådrar en advokatfullmektig selskapet erstatningsansvar under advokatvirksomheten, og er klienten ikke meddelt hvilken advokat som er utpekt, og fremgår det heller ikke klart av forholdet hvilken advokat som er ansvarlig, er de advokater fullmektigen er autorisert for, solidarisk ansvarlig med selskapet.
I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningsansvar som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, når minst en av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet etter første til fjerde ledd. Selskapsloven § 2-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.
For indre selskaper gjelder i paragrafen her bare første ledd fjerde punktum.
For selskaper der en som ikke er advokat utøver virksomhet som nevnt i § 231 første ledd annet punktum på selskapets vegne i samsvar med § 231 femte ledd, kan vedkommende utpekes som ansvarlig for oppdrag vedkommende har adgang til utføre. I så fall gjelder bestemmelsene om advokater i paragrafen her unntatt tredje og fjerde ledd tilsvarende.
I kapittel 11 skal ny § 233 lyde:
Reglene i § 231 gjelder ikke:
Reglene i § 232 første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatvirksomhet som drives av andre juridiske personer enn selskaper dersom ikke annet følger av paragrafen her tredje ledd første punktum.
For advokatvirksomhet som nevnt i første ledd bokstav a gjelder reglene i § 232 første til fjerde ledd bare for bistand som ytes til andre enn advokatens arbeidsgiver og selskaper som tilhører samme konsern. Reglene i § 232 femte til sjuende ledd gjelder ikke.
Kongen kan i særlige tilfeller tillate at advokatvirksomhet organiseres på andre måter enn nevnt i § 231 første ledd. Det kan stilles vilkår for tillatelsen.
I kapittel 11 mellom ny § 233 og ny § 234 inntas ny overskrift:
IV. Straffebestemmelser
I kapittel 11 skal ny § 234 lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig yter rettshjelp uten å ha rett til det eller som medvirker til dette.
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av
Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse som nevnt i første eller annet ledd straffes med bøter.
Er en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd begått av noen som har handlet på vegne av et selskap med begrenset ansvar, et kommandittselskap eller en annen sammenslutning, en stiftelse eller en offentlig virksomhet, kan bøtestraff ilegges foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for overtredelsen. Foretaket kan også fradømmes retten til å drive næringsvirksomhet. Ved avgjørelser etter leddet her tas det særlig hensyn til om overtredelsen er foretatt for å fremme foretakets interesser, eller om foretaket har hatt fordel av overtredelsen. For tap av retten til å drive næringsvirksomhet gjelder straffeloven § 29 tilsvarende.
For advokater og advokatfullmektiger gjelder for øvrig straffeloven §§ 324 og 325 tilsvarende.
Nåværende §§ 231 og 232 blir nye §§ 235 og 236.
II.
I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 skal lyde:
Som prosessfullmektig for Høyesterett under muntlig hovedforhandling eller skriftlig ankebehandling kan bare brukes advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett. Under forberedelsen av saker for Høyesterett og ved kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg kan bare advokater brukes som prosessfullmektig. Høyesterett kan for den enkelte sak av særlige grunner tillate at en annen myndig person brukes.
Som prosessfullmektig ved behandlingen av saker for lagmannsrett og ved søksmål for eller anke til herreds- eller byrett kan foruten advokater brukes enhver myndig person som er fast ansatt i partens tjeneste eller styrer eller tar del i styrelsen av partens anliggender, som er partens ektefelle eller som er i slekt eller svogerskap med parten i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søskenbarn. Retten kan for den enkelte sak av særlige grunner tillate at en annen myndig person brukes. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.
Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan foruten advokater og personer som nevnt i annet ledd første punktum brukes enhver myndig person. Retten skal likevel tilbakevise vedkommende dersom vedkommende søker erverv ved å opptre for andre i rettergang eller er ansatt som betjent hos noen som gjør det. Retten kan for den enkelte sak av særlige grunner unnlate å tilbakevise vedkommende. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.
I alle tilfeller kan retten samtykke i at det som prosessfullmektig brukes utenlandsk advokat når det av hensyn til sakens art og omstendighetene for øvrig finnes ubetenkelig. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Den utenlandske advokat likestilles i forhold til § 91 tredje ledd, § 119 tredje ledd og § 126 annet ledd med norsk advokat. Den utenlandske advokaten kan underskrive eller medunderskrive for sin part etter § 364 annet ledd og § 409 annet ledd.
§ 206 a første ledd første punktum skal lyde:
Selv om forholdet ikke går inn under § 205, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet.
§ 277 annet ledd skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, opptre som prosessfullmektig etter samme regler som advokater ved inngivelse av forliksklage i inkassooppdrag som inkassatoren har for klageren. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 3, opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for klageren. Vedkommende kan ikke inngi forliksklage muntlig.
§ 277 fjerde ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Om adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av tilsvar gjelder annet ledd tilsvarende.
§ 298 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
§ 277 annet ledd gjelder tilsvarende.
III.
I lov av 13. august 1915 nr. 7 om tvangsfuldbyrdelse gjøres følgende endringer:
§ 24 annet ledd skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 til 4, være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for parten. Reglene om advokater i tvistemålsloven § 119 gjelder tilsvarende for den som er prosessfullmektig etter paragrafen her tredje punktum. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.
IV.
I lov av 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:
§ 22 første ledd nye annet og tredje punktum skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.
V.
Lov av 1. februar 1936 nr. 3 om adgangen til å drive rettshjelpsvirksomhet oppheves.
VI.
I lov av. 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:
Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218.
VII.
I lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift eller i enkelttilfeller samtykke i at fri rettshjelp gis av andre enn advokater.
VIII.
I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 121 første ledd første punktum skal lyde:
Selv om forholdet ikke går inn under § 119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd det under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, rettshjelp i medhold av domstolloven § 218 annet ledd eller liknende virksomhet.
IX.
I lov av 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:
§ 149 nytt annet ledd skal lyde:
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig under gjeldsforhandling og konkurs gjelder tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater for en fordringshaver i inkassooppdrag som inkassatoren har for fordringshaveren. Ved begjæring om konkurs, ved behandling av tvister i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder tvistemålsloven § 44 annet ledd.
§ 149 nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd.
X.
I lov av 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:
§ 1-2 (1) nr. 2 skal lyde:
i medhold av norsk advokatbevilling, når advokaten har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222.
§ 2-2 (1) skal lyde:
Foretak med bevilling etter § 2-1 skal etter søknad til departementet meddeles tillatelse til å opprette avdelingskontor (filial) som fra fast kontorsted driver eiendomsmegling, dersom kontoret har en faglig leder som har eiendomsmeglerbrev eller er advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, og det er stilt sikkerhet som omfatter kontorets virksomhet.
XI. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser