Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 121 c første ledd skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
1.
som kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabil
2.
som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes
3.
i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelsen kan bli brakt inn for domstolene til overprøving
4.
i privat eller offentlig næringsvirksomhet
5.
om gransking
6.
i private tvisteløsningsnemnder og
7.
som medlem i voldgiftsrett
§ 121 d skal lyde:
Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning. For dommere i Høyesterett godkjennes sidegjøremål av justitiarius.
For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, likevel slik at vedtak av domstoladministrasjonen og vedtak av justitiarius i Høyesterett ikke kan påklages.
§ 218 andre ledd nr. 1 skal lyde:
1.
Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp.
§ 219 tredje ledd skal lyde:
Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.
§ 220 andre ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
1.
at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og
2.
at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen eller mastergrad har vært i virksomhet
a.
som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet,
b.
som dommer eller dommerfullmektig,
c.
i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller
d.
som universitetslærer i rettsvitenskap.
§ 223 andre ledd andre punktum skal lyde:
Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel.
§ 241 første ledd skal lyde:
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve.
for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
§ 27 andre ledd skal lyde:
For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.
III
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir det gjort følgjande endringar:
§ 55 første ledd nr. 3 skal lyde:
3.
politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, sjefen og den assisterende sjefen for Nye Kripos, politiinspektørene, politiadvokatene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet,
§ 55 andre ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral.
§ 56 første ledd skal lyde:
Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. I forhold til regelen i Grunnloven § 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolsloven § 235 gjelder tilsvarende.
§ 57 første ledd andre punktum skal lyde:
De må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 67 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Etter generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap innen påtalemyndigheten i politiet skal ha slik myndighet.
§ 67 sjette ledd tredje punktum skal lyde:
Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.
§ 68 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap i ledende stillinger innen påtalemyndigheten i politiet skal ha samme ankekompetanse som politimesterens faste stedfortreder.
§ 76 andre ledd andre punktum skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved lagmannsrett eller ved tingrett.
§ 395 første ledd andre punktum skal lyde:
Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 399 andre punktum skal lyde:
Fem medlemmer hvorav tre med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap avgjør om begjæringen skal tas til følge.
IV
Lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold (nordisk arrestordre) § 24 nr. 3 opphevast kva gjeld endring i lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. (utleveringsloven) § 24 nytt fjerde ledd.
V
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 30 tredje ledd bokstav e lyde:
Lov om endringar i domstolloven mv. (sidegjeremål for dommarar m.m.)
Prop.5 L (2009–2010) jf. Ot.prp.nr.102 (2008–2009), Innst.48 L (2009–2010), Lovvedtak 21 (2009–2010). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 3. og 15. desember 2009. Fremja av Justis- og politidepartementet.
Endringar i følgjande lover:
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene blir det gjort følgjande endringar:
§ 54 skal lyde:
Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 121 c første ledd skal lyde:
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremål
§ 121 d skal lyde:
Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning. For dommere i Høyesterett godkjennes sidegjøremål av justitiarius.
For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, likevel slik at vedtak av domstoladministrasjonen og vedtak av justitiarius i Høyesterett ikke kan påklages.
§ 218 andre ledd nr. 1 skal lyde:
§ 219 tredje ledd skal lyde:
Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.
§ 220 andre ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
§ 223 andre ledd andre punktum skal lyde:
Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel.
§ 241 første ledd skal lyde:
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp blir det gjort følgjande endringar:
§ 11 andre ledd nr. 5 skal lyde:
§ 27 andre ledd skal lyde:
For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.
III
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir det gjort følgjande endringar:
§ 55 første ledd nr. 3 skal lyde:
§ 55 andre ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral.
§ 56 første ledd skal lyde:
Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. I forhold til regelen i Grunnloven § 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolsloven § 235 gjelder tilsvarende.
§ 57 første ledd andre punktum skal lyde:
De må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 67 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Etter generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap innen påtalemyndigheten i politiet skal ha slik myndighet.
§ 67 sjette ledd tredje punktum skal lyde:
Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.
§ 68 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap i ledende stillinger innen påtalemyndigheten i politiet skal ha samme ankekompetanse som politimesterens faste stedfortreder.
§ 76 andre ledd andre punktum skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved lagmannsrett eller ved tingrett.
§ 395 første ledd andre punktum skal lyde:
Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
§ 399 andre punktum skal lyde:
Fem medlemmer hvorav tre med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap avgjør om begjæringen skal tas til følge.
IV
Lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold (nordisk arrestordre) § 24 nr. 3 opphevast kva gjeld endring i lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. (utleveringsloven) § 24 nytt fjerde ledd.
V
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 30 tredje ledd bokstav e lyde:
VI