Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Kapittel 6. Alminnelig inntekt – fradrag

Fellesregler for fradrag

§ 6-1.Hovedregel om fradrag

(1) Det gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelser som presiserer, utvider eller innskrenker fradragsretten for kostnader som nevnt i forrige punktum er gitt i §§ 6-10 til 6-32.
(2) Det gis ikke fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.

§ 6-2.Tap

(1) Det gis fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet, etter de nærmere regler og med de begrensninger som følger av kapittel 9.
(2) Det gis også fradrag for annet tap i virksomhet, herunder endelig konstatert tap på utestående fordring. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.
(3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd, gis ikke fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom skyldneren er et selskap som nevnt i § 2-38 annet ledd a og b og selskapene må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap som nevnt i § 10-40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter § 10-41. Første og annet punktum gjelder ikke når skattyters eierandel i skyldner er omfattet av § 2-38 tredje ledd a såfremt fordringens skyldner har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele fordringens levetid, eller er omfattet av tredje ledd g. Departementet kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av dette ledd.
0Endret ved lover 9 des 2011 nr. 52 (f o m 6 okt 2011), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2012).

§ 6-3.Underskudd

(1) Når fradragsberettigede kostnader overstiger inntekter fra samme inntektskilde, gis det fradrag for underskuddet i inntekt fra andre inntektskilder.
(2) Fradrag etter første ledd gis i den kommunen hvor underskuddet er oppstått. Dersom fradraget overstiger inntektene i kommunen, kan fradraget gis i andre kommuner etter § 6-90 første ledd b.
(3) Dersom den ene ektefellens fradragsberettigede kostnader overstiger inntekten, overføres det udekkede beløpet til fradrag i den andre ektefellens inntekt.
(4) Udekket underskudd ved årets skattefastsetting kan fremføres til fradrag etter § 14-6. Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til 6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.
(5) Når det i skatteavtale med fremmed stat er bestemt at inntekt skal være unntatt fra skattlegging i Norge, kommer tilhørende kostnad eller tilsvarende tap ikke for noen del til fradrag her i landet.
0Endret ved lover 25 juni 2004 nr. 42, 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78.

Fradrag for kostnader til erverv, vedlikehold eller sikring av inntekt

§ 6-10.Avskrivning

(1) Det gis fradrag for avskrivning for verdiforringelse ved slit eller elde på betydelige driftsmidler, jf. §§ 14-30 flg.
(2) Det gis fradrag for avskrivning av forretningsverdi som er ervervet ved
a.kjøp av virksomhet, eller
b.overtakelse av virksomhet ved arv eller gave når det er betalt arveavgift av verdien.
(3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves i samsvar med § 14-50.
0Endret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 20 des 2018 nr. 102 (med virkning fra inntektsåret 2018).

§ 6-11.Vedlikehold og forsikring av hus, skip og annet driftsmiddel

Det gis fradrag for kostnad til vedlikehold og forsikring av hus samt lignende kostnad for skip, fiskebåt og annet driftsmiddel. Det gis ikke fradrag ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7.

0Endret ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005).

§ 6-12.Bilhold

(1) Fradrag for kostnad ved bilhold reduseres med det beløp som faller på bruk av bilen til privatkjøring. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-13.
(2) Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Kostnadene fastsettes til driftskostnader med et tillegg for verdiforringelse beregnet ut fra 17 prosent årlige saldoavskrivninger med utgangspunkt i bilens listepris som ny.
(3) Departementet kan gi forskrift om beregningen etter annet ledd.
0Endret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005).

§ 6-13.Opphold utenfor hjemmet

(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet med de begrensninger som følger av denne paragraf. Fradrag for kost og losji gis for en periode på inntil 24 måneder. Departementet kan gi nærmere regler om tidsbegrensningen i forskrift, herunder unntak for pendlere som bor på brakke. Dersom skattyteren kan oppbevare og tilberede mat i tilknytning til pendlerboligen, gis det ikke fradrag for kost.
(2) Fradrag for merkostnader etter første ledd gis etter satser som fastsettes av departementet med mindre skattyteren godtgjør og krever fradrag for større kostnader. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44.
(3) I virksomhet skal fradrag for kostutgifter som påføres ved yrkesreise med overnatting ikke reduseres med kostbesparelsen i hjemmet.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag for merutgifter for personer med hjem i utlandet.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018, se lovens del VIII for overgangsbestemmelse for første ledd annet punktum), 20 des 2024 nr. 86, 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 6-14.Elektronisk kommunikasjonskostnad

Fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon reduseres med det beløp som faller på privatbruken. Reduksjonsbeløpet fastsettes etter § 5-12 femte ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

0Tilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006).

§ 6-15.Skatt og avgift på fast eiendom, virksomhet eller yrke m.v.

(1) Det gis fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke.
(2) Det gis ikke fradrag
a.ved skattefri bruk av egen bolig eller fritidsbolig, jf. kapittel 7,
b.for avgift til statskassen etter Stortingets vedtak om avgift på kraftproduksjon, og
c.for suppleringsskatt ilagt av utenlandsk skattemyndighet etter en kvalifisert skatteinkluderingsregel eller en kvalifisert skattefordelingsregel basert på Inclusive Framework sitt modellregelverk, jf. suppleringsskatteloven.
0Endret ved lover 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 20 des 2022 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2024 nr. 86 (med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 6-16.Arveavgift

Når krav på en fordel er ervervet ved arv eller gave og fordelen regnes som inntekt, gis fradrag for arveavgift som er betalt av fordelen.

§ 6-17.Utnyttelse av naturforekomst

Ved fastsettelse av fradrag for kostnad ved utnyttelse av naturforekomst tas det hensyn til forårsaket jordskade. Kan det antas at forekomsten har bevirket en økning av eiendommens kostpris ved ervervet, gis det forholdsmessig fradrag i inntekten.

§ 6-18.Foreningskontingenter

Fradrag gis ikke for foreningskontingent utenom de tilfellene som omfattes av § 6-19 og § 6-20.

§ 6-19.Kontingent til arbeidsgiverforening og til visse yrkes- og næringsorganisasjoner

(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til to promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved utløpet av fristen for å levere skattemelding legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 8 250 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
(3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige to promille av samlet utbetalt lønn.
(4) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 6-20.Fagforeningskontingent

(1) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Det samme gjelder kontingent til Norges Fiskarlag.
(2) Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.
(3) Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 8 250 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt bare for en del av året.
(4) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie, kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen i tredje ledd i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.
(5) Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføring av fradragsretten etter denne paragraf, herunder regler om organisasjonenes opplysnings- og oppgaveplikt, avrundingsregler m.v.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 11 des 2009 nr. 123 (f o m inntektsåret 2010), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 6-21.Representasjon

Fradrag gis ikke for kostnad ved representasjon. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder om hvordan kostnad ved representasjon skal avgrenses i forhold til kostnad som kan føres til fradrag i inntekt.

§ 6-22.Bestikkelse m.v.

Fradrag gis ikke for bestikkelse og annen ytelse som er vederlag for urettmessig motytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk på det stedet motytelsen skjer eller skulle ha skjedd, og når den ville stride mot den alminnelige forretningsmoral eller forvaltningsskikk i Norge.

§ 6-23.Utbyttekompensasjon

Det gis ikke fradrag for utbyttekompensasjon som nevnt i § 10-11 tredje ledd.

0Tilføyd ved lov 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588).

§ 6-24.Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt mv.

(1) Det gis fradrag for kostnad som pådras for å erverve inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2-38.
(2) Det gis likevel ikke fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader, uavhengig av om erverv eller realisasjon gjennomføres.
0Tilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), endret ved lov 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016).

§ 6-25.Kostnader til forskning og utvikling

Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.

0Tilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005).

Minstefradrag

§ 6-30.Hva minstefradraget omfatter

(1) Fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes av § 6-31, gis som minstefradrag med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Minstefradraget omfatter likevel ikke fradrag etter §§ 6-13 og 6-20.
(2) For øvrig omfatter minstefradraget fradrag for forsikringspremie mv. etter § 6-47 første ledd e til g. Det samme gjelder fradragsberettiget forsikringspremie som inngår i ikke fradragsberettiget fagforeningskontingent.
0Endret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2007), 25 juni 2010 nr. 38 (f o m inntektsåret 2010), 22 juni 2018 nr. 57.

§ 6-31.Hvilke inntekter det gis minstefradrag i

(1) Minstefradrag gis i skattepliktig
a.arbeidsinntekt etter § 5-10,
b.pensjon, periodiske ytelser m.v. etter §§ 5-40 til 5-42,
c.godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende,
d.godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som næringsvirksomhet, samt fastsette sats for utgiftsgodtgjørelse som ikke skal regnes som næringsinntekt.
(2) Minstefradrag i vederlag fra forlegger til forfatter og oversetter gis bare når vederlaget er beregnet på annen måte enn etter salg (royalty).
(3) Det gis ikke minstefradrag i barnepensjon fra folketrygden eller i barnepensjon fra andre ordninger, som gir rett til særskilt fradrag etter § 6-49.
0Endret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 6-32.Beregning av minstefradrag

(1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte:
a.Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 46 prosent av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5, omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven og introduksjonsstønad etter integreringsloven kapittel 5.
b.Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 40 prosent av summen av slik inntekt.
c.Stortinget fastsetter øvre grenser for minstefradrag etter bokstav a og b.
d.Skattyter som både har inntekt som nevnt i bokstav a og b, skal ha summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt.
(2) Minstefradrag beregnes særskilt for foreldre og barn som skattlegges under ett etter § 2-14 første ledd. Det gis særskilt fradrag i ektefelletillegg etter folketrygdloven, unntatt i ektefelletillegg som er skattefritt etter § 5-43 første ledd bokstav j.
(3) Ektefelle som har inntekt av virksomhet som tilhører den andre ektefellen eller begge ektefellene, kan ikke kreve minstefradrag av denne inntekten. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(4) Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3 første ledd bokstav d og annet ledd og for utenlandsk arbeidstaker som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, bare en del av året. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige 4 000 kroner.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 14 apr 2000 nr. 30 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 31 jan 2003 nr. 78), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter ftrl § 15-6 tidligst fra 1 apr 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31 mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter ftrl § 15-6 fra inntektsåret 2017, se dens VIII), 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 4 des 2015 nr. 1400), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 23 juni 2020 nr. 103, 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 18 juni 2021 nr. 105 (med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152, 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024, se endringsloven for overgangsregel), 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 25 juni 2024 nr. 61 (med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Særlige bestemmelser om fradrag

§ 6-40.Gjeldsrenter

(1) Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld.
(2) Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Departementet kan gi forskrift om begrensning av og vilkår for fradragsretten etter dette ledd.
(3) Det gis fradrag for renter av fondsobligasjoner som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
(4) I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.
(5) Det gis ikke fradrag for
a.renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak av låntakere og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven §§ 10-9 flg.
b.rentetillegg som omfattes av skattebetalingsloven § 11-5, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5,
c.renter som omfattes av skattebetalingsloven § 11-2, og tilsvarende rente beregnet etter andre lands lovgivning, ved for lite innbetalt skatt. Fradrag gis likevel for renter ved for lite innbetalt skatt på formue i og inntekt av virksomhet etter petroleumsskatteloven § 5.
(6) Ved fradrag for rente av gjeld til utenlandsk fordringshaver skal rentekostnaden dokumenteres på den måten departementet har bestemt.
(7) Rentekompensasjon etter avtale om verdipapirlån som nevnt i § 9-11, regnes som renter på gjeld. Som rentekompensasjon regnes et beløp som motsvarer den rente som i låneperioden er utdelt på et utlånt verdipapir. Bestemmelsen i § 10-11 tredje ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.
(8) Renter og andre kostnader til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2001), 27 juni 2003 nr. 63 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 19 des 2003 nr. 1588), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2005), 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616) som endret ved lov 12 des 2008 nr. 100, 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 19 des 2017 nr. 121, 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103.

§ 6-41.Begrensning av rentefradrag i konsern og mellom nærstående

(1) Reglene i denne paragraf om begrensning av fradrag for netto rentekostnader gjelder for
a.selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd,
b.selskap som nevnt i § 10-40 ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter § 10-41,
c.selskap mv. som nevnt i § 10-60 ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter § 10-65 og
d.selskap mv. som ikke er hjemmehørende i riket, men er begrenset skattepliktig etter § 2-3 eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2.
(2) I netto rentekostnader etter denne paragraf inngår rentekostnader som nevnt i § 6-40, fratrukket renteinntekter. Gevinst og tap på sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres i en obligasjonsdel og en derivatdel for skattemessige formål, regnes i sin helhet som renteinntekt eller rentekostnad. Det samme gjelder for gevinst og tap på fordring som er utstedt til høyere eller lavere kurs enn innløsningskursen. Gevinst og tap som nevnt i foregående punktum regnes ikke som renteinntekt eller rentekostnad for innehaver som har ervervet fordringen i annenhåndsmarkedet.
(3) Netto rentekostnader kan ikke fradras for den delen som overstiger 25 prosent av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige avskrivninger, og redusert med renteinntekter. For selskap mv. i konsern avskjæres rentefradrag etter første punktum i netto rentekostnader på gjeld til nærstående og ikke-nærstående part. For selskap mv. som ikke er i konsern, avskjæres rentefradrag etter første punktum bare for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader på gjeld til nærstående part. Det gis ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd, jf. § 14-6, eller konsernbidrag, jf. § 10-4, etter at det er foretatt avskjæring av rentefradrag etter dette ledd.
(4) Avskjæring av rentefradrag etter tredje ledd foretas bare dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp. For selskap mv. i konsern er terskelbeløpet 25 millioner kroner fastsatt samlet for den norske delen av konsernet. For selskap mv. som ikke er i konsern er terskelbeløpet 5 millioner kroner.
(5) Med selskap mv. i konsern menes i denne paragraf selskap mv. som regnskapsåret før inntektsåret er konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap som er utarbeidet etter regnskapsspråk nevnt i åttende ledd b. nr. 2, eller som regnskapsåret før inntektsåret kunne ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. Med selskap mv. i konsern menes i denne paragraf også selskap som er stiftet i inntektsåret når vilkårene nevnt i første punktum er oppfylt på stiftelsestidspunktet.

Med nærstående menes i denne paragraf

a.selskap mv. som låntakeren, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,
b.person eller selskap mv. som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer låntaker med minst 50 prosent,
c.selskap mv. som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og
d.nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap mv. som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

Hvis flere fylkeskommuner og kommuner eier eller kontrollerer låntaker, skal eier- eller kontrollandel beregnes samlet for disse fylkeskommunene og kommunene ved vurderingen av om de er nærstående etter dette ledd b.

Person eller selskap mv. regnes som nærstående etter tredje ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll etter dette ledd har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret.

(6) For selskap mv. som er begrenset skattepliktig etter skatteloven § 2-3 eller petroleumskatteloven § 1, jf. § 2, skal ved anvendelsen av denne paragraf de samlede faktiske gjeldsrentene i den norske virksomheten regnes som renter på gjeld til nærstående og renter på gjeld til ikke-nærstående i samme forhold som forholdet mellom selskapet eller innretningens gjeld til nærstående og gjeld til ikke-nærstående vurdert etter femte og syvende ledd på selskapets eller innretningens hånd. Gjeld til nærstående etter foregående punktum settes til gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember i inntektsåret. Tilsvarende settes gjeld til ikke-nærstående til gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember i inntektsåret.
(7) Om den gjelden som ligger til grunn for rentekostnaden er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses gjelden likevel som opptatt hos en nærstående part så langt
a.en nærstående part har stilt sikkerhet for gjelden, eller
b.den part som er nærstående har en fordring på en ikke-nærstående part, og fordringen har sammenheng med gjelden.
(8) Egenkapitalbasert unntaksregel
a.Selskap mv. i konsern kan uten hensyn til tredje ledd kreve fullt fradrag for sine rentekostnader hvis det godtgjøres at
1.forholdstallet mellom selskapets egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet, eller
2.forholdstallet mellom egenkapital og balansesum (egenkapitalandelen) i konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet svarer til eller er høyere enn tilsvarende forholdstall i konsernregnskapet.

Sammenligningen av egenkapitalandeler skal skje på grunnlag av utgående balanse i regnskap for året før inntektsåret. Med den norske delen av konsernet menes selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b., for så vidt de på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktige til Norge, jf. første ledd. Selskap mv. som nevnt i §§ 10-40 og 10-60 regnes med forholdsmessig etter norske eierandeler. For begrenset skattepliktig medregnes bare regnskapet for den norske virksomheten. Norsk selskaps virksomhet med begrenset skatteplikt til utlandet regnes med dersom Norge anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning.

Selskap som er stiftet i inntektsåret kan ikke kreve fradrag etter nr. 1, men kan kreve fradrag etter nr. 2 dersom vilkårene for slikt unntak er oppfylt for den norske delen av konsernet selskapet stiftes inn i. Selskap mv. som er overtakende selskap ved fusjon i inntektsåret, kan ikke kreve fradrag etter nr. 1.

b.Konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, skal gjelde året før inntektsåret og må oppfylle følgende vilkår:
1.Selskapet mv. som påberoper seg unntaksregelen er konsolidert linje for linje.
2.Konsernregnskapet er utarbeidet etter NGAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, UK GAAP, US GAAP eller japansk GAAP.
3.Konsernregnskapet er utarbeidet av det øverste selskapet i konsernet, eller av et direkte underliggende selskap når det følger av regler nevnt i nr. 2 at det øverste selskapet ikke skal utarbeide konsernregnskap eller at selskapet mv. som benytter unntaksregelen ikke skal konsolideres.
c.Ved anvendelse av bestemmelsene i dette ledd må selskapsregnskapet, eller den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet, være utarbeidet etter de samme regnskapsprinsippene som konsernregnskapet. Er det anvendt ulike prinsipper mv., må selskapsregnskapet, eller den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet, omarbeides i samsvar med de regnskapsprinsippene som konsernregnskapet er utarbeidet etter. For begrenset skattepliktig skal regnskapet for den norske virksomheten anses som selskapsregnskap.
d.Ved beregningen av egenkapitalandelen i selskapet mv., jf. a nr. 1, skal det, etter eventuell omarbeiding i samsvar med c, gjøres følgende justeringer i selskapsregnskapet:
1.Positiv forretningsverdi i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til balansesum og egenkapital. Negativ forretningsverdi i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra balansesum og egenkapital.
2.Merverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, legges til balansesum og egenkapital. Mindreverdier i konsernregnskapet som kan tilskrives selskapet, trekkes fra balansesum og egenkapital.
3.Utsatt skatteforpliktelse knyttet til merverdiene som legges til egenkapital og balansesum, trekkes fra egenkapitalen. Utsatt skattefordel knyttet til mindreverdier som trekkes fra egenkapital og balansesum, legges til egenkapitalen.
4.Er selskapets gjeld verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, legges differansen til balansesum og gjeld. Er selskapets gjeld verdsatt lavere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, trekkes differansen fra balansesum og gjeld.
5.Aksjer og andeler i selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b., trekkes fra balansesum og egenkapital.
6.Fordringer mot selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. b, trekkes fra balansesum og gjeld.
e.For beregningen av egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet, jf. a nr. 2, skal det utarbeides en konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet for året før inntektsåret etter samme regnskapsprinsipper som konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel. Den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet skal utarbeides som om konsernet bare består av den norske delen. I den konsoliderte balanseoppstillingen skal det gjøres tilsvarende justeringer for den norske delen av konsernet som i selskapsregnskapet etter d.
f.Egenkapital eller balansesum som etter justeringer, jf. d og e, er negativ, skal settes til null ved beregning av egenkapitalandelen. Settes balansesummen til null, skal egenkapitalandelen settes til 100 prosent dersom egenkapitalen er større enn null. Dersom egenkapital og balansesum fastsettes til null, settes egenkapitalandelen til null prosent. Tilsvarende gjelder ved fastsettelse av egenkapitalandel i konsernregnskapet.
g.Egenkapitalandelen til selskapet mv., eller den norske delen av konsernet, anses for å svare til egenkapitalandelen i konsernregnskapets balanse hvis den ikke avviker med mer enn to prosentenheter.
h.Unntak etter a forutsetter at selskapets regnskap, omarbeiding etter c, justert regnskap etter d, konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet etter e og konsernregnskapet etter b samt tilknyttede opplysninger i skattemeldingen er godkjent av revisor. Den skattepliktige må kunne dokumentere at egenkapitalandelen beregnet etter d eller e svarer til eller er høyere enn egenkapitalandelen i konsernregnskapet.
(9) Uten hensyn til unntaksregelen i åttende ledd og terskelbeløpet i fjerde ledd annet punktum, gjelder bestemmelsen i tredje ledd tredje punktum tilsvarende for selskap mv. i konsern som har netto rentekostnader på gjeld til nærstående part utenfor samme konsern. Ved anvendelsen av forrige punktum skal netto rentekostnader som har en overstigende del som ikke kan fradras, tillegges selskapets netto konserninterne renteinntekter. Avskjæring av rentefradraget etter første punktum foretas bare for et beløp inntil størrelsen på netto rentekostnader til slik nærstående part, og bare dersom netto rentekostnader tillagt netto konserninterne renteinntekter overstiger 5 millioner kroner.
(10) Netto rentekostnader som etter tredje ledd ikke er fradragsberettiget, kan fradras i alminnelig inntekt i påfølgende ti år. Fradrag etter foregående punktum gis bare så langt netto rentekostnader ligger innenfor grensen for fradrag etter tredje eller åttende ledd. For selskap mv. som nevnt i § 10-40 og § 10-60, fremføres netto rentekostnader etter første punktum til fradrag i påfølgende ti år ved fastsettelse av overskudd og underskudd etter §§ 10-41 eller 10-65. For selskap mv. som nevnt i foregående punktum skal netto rentekostnad til fremføring reduseres med 25 prosent av årets underskudd i selskapet mv., etter begrensning av fradrag etter denne paragraf. Netto rentekostnader til fremføring etter dette ledd anses å komme til fradrag før årets netto rentekostnader. Dette gjelder også for selskap mv. som benytter unntaksregelen i åttende ledd.
(11) Denne paragraf gjelder ikke for finansforetak etter finansforetaksloven § 1-3 første ledd. Gjeld til finansforetak som midlertidig er nærstående til låntaker etter finansforetaksloven § 13-2 annet ledd, skal ikke regnes som gjeld til nærstående ved anvendelse av denne paragraf. Foregående punktum omfatter bare låneavtaler inngått før finansforetaket og låntaker ble nærstående.
(12) Denne paragraf gjelder ikke for selskap som er omfattet av petroleumsskatteloven § 3 d.
(13) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og herunder gi nærmere regler om hva som skal anses som renteinntekter og rentekostnader, og hva som skal inngå ved beregningen av alminnelig inntekt og årets udekkede underskudd i tredje ledd. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvilke nærstående parter som skal omfattes av syvende ledd bokstav a. Videre kan departementet gi forskrift om hvilke selskap som er i konsern, herunder norsk del av konsern, og hvilke poster som skal inngå ved beregningen av egenkapitalandel etter åttende ledd.
0Tilføyd ved lov 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), tidligere § 6-41 endret paragrafnummer til § 6-52, endret ved lover 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121 (med virkning fra inntektsåret 2017, se del VIII), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94, 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152, 22 juni 2022 nr. 73 (med virkning fra inntektsåret 2022), 22 juni 2022 nr. 73 (i kraft 1 jan 2023 med virkning for leveringen av skattemeldingen for 2022), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024).

§ 6-42.Tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring

(1) Det gis fradrag for tilskudd til institutt som under medvirkning av staten forestår
a.vitenskapelig forskning,
b.yrkesopplæring som kan ha betydning for skattyters virksomhet.
(2) Utgjør tilskuddet mer enn 10.000 kroner, kan fradraget ikke overstige ti prosent av skattyters inntekt før fradrag for tilskuddet.

§ 6-43.Opphevet

0Opphevet ved lov 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023).

§ 6-44.Reise mellom hjem og arbeidssted mv.

(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 250 kroner, og gis ikke for beløp som overstiger 100 880 kroner i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Beløpsgrensene i første ledd gjelder tilsvarende.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva som skal anses som yrkesreise.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022), 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 jan 2023 med virkning fra inntektsåret 2023), 20 des 2023 nr. 98 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 6-45.Sikring av pensjoner

Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6-46, 6-47 og 6-72 når kostnaden ikke er pålagt i eller i medhold av lov. Det gis fradrag for kostnad til sikring av pensjon i offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold og for tilskudd til Overføringsavtalens sikringsordning. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag m.v. etter annet punktum.

0Endret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (f o m inntektsåret 2000), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

§ 6-46.Tilskudd til pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og lov om tjenestepensjon fra arbeidsgiver, selvstendig næringsdrivende mv.

(1) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Fradraget omfatter
a.den skattepliktiges andel av årets premie,
b.den skattepliktiges tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond,
c.tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premien i de to foregående år.
d.pliktig tilskudd i henhold til lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd.
e.kostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 11-5 tredje ledd.
f.kostnad i henhold til lov om foretakspensjon §§ 2-12 fjerde ledd, 15-5 syvende ledd og 15-6 femte ledd.
(2) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Fradraget omfatter
a.den skattepliktiges andel av årets innskudd,
b.tilskudd til innskuddsfond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år.
c.tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 3-4 femte ledd.
d.kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 14-1 fjerde ledd.
(3) Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til tjenestepensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven. Fradraget omfatter:
a.den skattepliktiges andel av årlig innskudd og premie,
b.tilskudd til premiefond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under bokstav a og den skattepliktiges andel av årets premie i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av premie i de to foregående år,
c.den skattepliktiges andel av tilskudd til regulering av pensjonsbeholdningen etter tjenestepensjonsloven § 4-6 tredje ledd og til regulering av pensjoner under utbetaling etter § 4-14 første ledd,
d.årlige kostnader og risikopremier i henhold til tjenestepensjonsloven § 4-8.
(4) Det gis fradrag etter annet ledd for tilskudd til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd for selvstendig næringsdrivende, deltakere som nevnt i § 10-40 og person som nevnt i innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd annet punktum. Det gis fradrag etter første ledd bokstav a for premie til risikoytelser etter lov om foretakspensjon knyttet til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
(5) Fradrag kan kreves når premien, tilskuddet eller innskuddet etter første, annet og tredje ledd er endelig betalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår.
(6) Fradrag etter første, annet, tredje og femte ledd gis bare hvis arbeidsgiver har avtale med det selskapet mv. der pensjonsordningen er tegnet, om at dette ukrevet innberetter opplysninger om utbetalinger fra pensjonsordningen til skattemyndighetene i henhold til skatteforvaltningsloven.
0Endret ved lover 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879, se dens § 16-3 for overgangsregler), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000), 15 juni 2001 nr. 41 (f o m inntektsåret 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 7 juni 2002 nr. 17 (ikr. 1 des 2003 iflg. vedtak 3 nov 2003 nr. 1293), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 16 mars 2007 nr. 11 (ikr. 16 mars 2007 iflg. res. 16 mars 2007 nr. 272, med tilbakevirkende kraft for frilansere for innskuddsåret 2006), 14 mars 2008 nr. 6 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008 iflg. res. 20 juni 2008 nr. 633), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 22 des 2021 nr. 152.

§ 6-47.Trygdedes tilskudd m.v. til forsikrings- og pensjonsordninger

(1) Det gis fradrag for
a.den trygdedes tilskudd til offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold,
b.den trygdedes tilskudd til pensjonsordning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første ledd a og e, § 6-46 annet ledd bokstav a, § 6-46 tredje ledd bokstav a og § 6-46 femte ledd.
c.premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til individuell pensjonsavtale.
d.premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om individuell sparing til pensjon herunder kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd til slike avtaler. Samlet fradrag etter bokstav c og d kan ikke overstige 15 000 kroner per år. Departementet kan gi forskrift om vilkår for fradrag etter første punktum.
e.premie til frivillig syke- og ulykkesforsikring og til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale med til sammen inntil 700 kroner. Ektefeller kan til sammen ikke kreve større fradrag enn bestemt i forrige punktum,
f.premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven §§ 8-36, 8-39 og 13-13,
g.tvungne innskudd i vikarkasse.
(2) Det gis fradrag for tap på sparedelen ved utbetaling fra en individuell livrente etter § 5-41 første ledd og livsforsikring (kapitalforsikring) i forsikringsselskap hjemmehørende i en stat innenfor EØS-området. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av første punktum.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 24 mars 2000 nr. 16 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 25 aug 2000 nr. 879), 24 nov 2000 nr. 81 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1167), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2001), 21 des 2000 nr. 107 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 21 des 2000), 15 juni 2001 nr. 41 (f o m inntektsåret 2001 iflg. vedtak 29 juni 2001 nr. 742), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 juni 2005 nr. 45 (f o m inntektsåret 2005 iflg. res. 7 okt 2005 nr. 1115), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007, se dens XI), 27 juni 2008 nr. 62, 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2008), 13 des 2013 nr. 106 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1444), 21 juni 2017 nr. 78 (ikr. 1 nov 2017 iflg. res. 21 juni 2017 nr. 836), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 6-48.Foreldrefradrag

(1) Det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av hjemmeværende barn som er under 12 år i inntektsåret. Foreldrefradraget begrenses oppad til beløp som fastsettes av Stortinget for det enkelte inntektsår. Begrensningen er felles for ektefeller, og for samboere med felles barn. Fradrag gis med en halvpart hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om en annen fordeling.
(2) For barn som på grunn av handikap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte kostnader, også om barnet er 12 år eller eldre.
0Endret ved lov 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004).

§ 6-49.Særskilt fradrag i barnepensjon

Det gis særskilt fradrag i barnepensjon fra folketrygden og i barnepensjon fra andre ordninger med inntil 31 350 kroner i året. Fradraget skal ikke overstige mottatt barnepensjon.

0Endret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 23 juni 2020 nr. 103, 20 des 2023 nr. 102 (i kraft 1 jan 2024 med virkning fra inntektsåret 2024), 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 6-50.Gaver til visse frivillige organisasjoner mv.

(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver
a.omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b.barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c.religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,
d.virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,
e.katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller
f.kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern som skal være omfattet.
(2) Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år gaven gis. Stiftelser må i det år gaven gis motta offentlig støtte.
(3) Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.
(4) For å sikre norsk oppfølging av vedtak av FNs sikkerhetsråd, kan departementet bestemme at en organisasjon som oppfyller vilkårene i første og annet ledd ikke kan motta gaver med rett til fradrag for giver. Det gis ikke fradragsrett for giver for pengegaver ytet etter at departementet har truffet bestemmelse etter forrige punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innhenting av opplysninger fra organisasjonen til bruk for departementets vurdering etter første punktum, samt om anledning for organisasjonen til å kreve ny vurdering etter tre år.
(5) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig.
(6) En stats alminnelige statskirke likestilles i denne paragraf med sammenslutning etter første ledd.
(7) Skattedirektoratet utarbeider så langt som mulig en årlig liste over alle organisasjonene som har mottatt fradragsberettiget gave etter denne paragraf, med oversikt over samlet gavebeløp for den enkelte organisasjon. Listen skal være offentlig tilgjengelig.
(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse av kvittering for mottatt gave og nærmere regulering av innberetning.
0Tilføyd ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), endret ved lover 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 15 juni 2001 nr. 59 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 19 nov 2004 nr. 1489), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 29 juni 2007 nr. 60 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2010 men (1) f nytt annet punktum og oppghevelsen av (2) tredje punktum f o m inntektsåret 2011), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 13 des 2013 nr. 127 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 9 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 6-51.Betaling via bank som vilkår for fradragsrett

(1) Fradrag gis bare for kostnader etter dette kapittel når betaling skjer via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10.000 kroner. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som én betaling ved anvendelse av beløpsgrensen i forrige punktum. Ved løpende eller periodiske ytelser skal flere betalinger ses samlet for kostnader som kommer til fradrag samme år. Når det ikke foreligger rett til fradrag på grunn av betalingsmåten skal beløpet det ikke gis fradrag for, ikke inngå i en eiendels skattemessige avskrivningsgrunnlag, eller i dens skattemessige inngangsverdi ved senere realisasjon.
(2) Er det fradragsført en kostnad ved skattefastsettingen, men fradragsrett for kostnaden likevel ikke foreligger som følge av denne bestemmelsen, skal tidligere fradragsført beløp tas til inntekt det år betalingen skjer.
(3) Når sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig, kan departementet bestemme at første ledd ikke kommer til anvendelse.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder nærmere bestemmelser om at andre betalingsmåter skal likestilles med betaling via bank, gjøre unntak fra kravet om betaling via bank i særlige tilfeller, anvendelse av beløpsgrensen og om krav til dokumentasjon.
0Tilføyd ved lov 11 des 2009 nr. 123 (ikr. 1 jan 2011), endret ved lover 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531). 21 juni 2017 nr. 78.

§ 6-52.Leie-, bruks- eller forpaktningsavgift, understøttelse m.v.

Det gis fradrag for leie-, bruks- og forpaktningsavgift, og for pensjon, føderåd eller annen regelmessig ytelse som avtales i forbindelse med overdragelse av fast eiendom eller andre formuesobjekter.

0Endret ved lover 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), endret paragrafnummer fra § 6-41, 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020), 22 des 2021 nr. 152.

§ 6-53.Aksjeinnskudd i oppstartsselskap

(1) Personlig skattyter gis fradrag med inntil 1 million kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeloven kapittel 2 og 10. Det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst 30 000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap. Aksjeselskap som nevnt i annet ledd kan ikke motta mer enn 5 millioner kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd.
(2) Mottaker av aksjeinnskuddet må være norsk aksjeselskap. Selskapet må oppfylle følgende vilkår:
a.Selskapet kan ikke være eldre enn seks år, medregnet stiftelsesåret, det året kapitalforhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. For selskap stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, beregnes alderen fra stiftelsesåret til det opprinnelige selskapet. For selskap stiftet ved fisjon gjelder annen setning tilsvarende. For selskap stiftet ved fusjon benyttes alderen til det eldste selskapet. Selskapet kan ikke være notert på børs.
b.Ved utgangen av året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret må selskapet oppfylle følgende vilkår:
-selskapets gjennomsnittlige antall ansatte utgjør mindre enn 25 årsverk,
-både selskapets samlede driftsinntekter og balansesum er lavere enn 40 millioner kroner,
-ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere mer enn 24 prosent av kapital- eller stemmerettsandelene i selskapet.

Dersom selskapet inngår i et konsern, jf. aksjeloven § 1-3, skal grenseverdiene beregnes ut fra samtlige selskap i konsernet.

c.Ved utgangen av det året selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller det etterfølgende kalenderåret, må selskapet ha en årlig lønnskostnad som danner grunnlag for arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven kapittel 23 første ledd, på minst 400 000 kroner.
d.Selskapet må hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning.
e.Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, jf. forordning (EU) nr. 651/2014 artikkel 2 (18), på tidspunktet for kapitalforhøyelsen.
f.Selskapet må ha oppfylt krav om tilbakebetaling av tidligere mottatt statsstøtte som er erklært ulovlig og uforenlig med det indre markedet.
(3) Personlig skattyter gis fradrag som nevnt i første ledd for aksjeinnskudd fra aksjeselskap der den personlige skattyteren er aksjonær, til selskap som nevnt i annet ledd. Dersom aksjeselskapet som yter aksjeinnskudd har flere aksjonærer, gis den enkelte aksjonær fradrag basert på sin eierandel i selskapet.
(4) Det gis ikke fradrag som nevnt i første ledd dersom skattyter eller skattyters nærstående, jf. aksjeloven § 1-5 første ledd,
a.er eller har vært aksjonær eller ansatt i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, på tidspunktet for et aksjeinnskudd i selskap som nevnt i annet ledd,
b.har vært aksjonær, ansatt eller eier i tidligere selskap eller annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, dersom selskapet er stiftet i forbindelse med fusjon, fisjon eller skattefri omdanning, eller
c.blir ansatt i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3, i løpet av eiertiden som nevnt i femte ledd første setning.
d.Begrensningene for ansatte eller ansattes nærstående under bokstavene a), b) og c) gjelder ikke når aksjeinnskuddet er gjort i inntektsårene 2020 og 2021.

Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder fjerde ledd første setning bokstav a tilsvarende så langt den passer for aksjeselskapet som foretar aksjeinnskuddet.

(5) Fradrag etter første ledd er betinget av at den personlige skattyteren beholder alle aksjene i minst tre kalenderår etter utløpet av det kalenderåret aksjeselskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret. Realiserer skattyteren aksjer i selskapet i eiertiden som nevnt i første setning, anses aksjer med krav til eiertid å være realisert sist. Fradrag etter første ledd er også betinget av at skattyter eller skattyters nærstående i eiertiden nevnt i første punktum ikke mottar utdeling fra selskapet i forbindelse med kapitalnedsetting, jf. aksjeloven § 12-1 første ledd nr. 2, eller utbytte fra selskapet, jf. skatteloven § 10-11 første ledd. Ved aksjeinnskudd som nevnt i tredje ledd gjelder kravet til eiertid i første punktum tilsvarende for skattyters eierandeler i aksjeselskapet som foretok aksjeinnskuddet. Annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for aksjeselskap som foretar aksjeinnskudd etter tredje ledd.
(6) Fradrag etter første ledd er betinget av at aksjeselskapet gir skattemyndighetene opplysninger om hvilke personlige skattytere som har foretatt fradragsberettigede aksjeinnskudd som nevnt i første eller tredje ledd.
(7) For kumulering av støtte gjelder § 3 i forskrift 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte.
(8) Bestemmelsene i (1) til (6) gjelder tilsvarende for aksjeinnskudd i utenlandske selskap som tilsvarer aksjeselskap, forutsatt at det utenlandske selskapet er hjemmehørende i et land innenfor EØS og er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav b.
0Tilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 78 (med virkning fra 1 juli 2017), endret ved lover 21 juni 2019 nr. 34, 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning for inntektsårene 2020 og 2021, gjelder (4) bokstav d), 23 juni 2020 nr. 103.

Særskilte fradrag for bestemte yrkesgrupper

§ 6-60.Særskilte fradrag for fiskere og fangstfolk

(1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 154 000 kroner.
(2) Fradrag etter første ledd kan ikke gis samtidig med fradrag etter § 6-61.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd.
(4) Det gis fradrag for kostnad til kosthold under fiske og fangst.
0Endret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 27 juni 2008 nr. 60 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022).

§ 6-61.Særskilt fradrag for sjøfolk

(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 83 000 kroner.
(2) Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil.
(3) Inntekt om bord omfatter
a.enhver godtgjørelse som utbetales av arbeidsgiver, samt serveringspenger, tips m.v.,
b.fortjeneste ved salgsvirksomhet om bord,
c.sykepenger, hyre og likestilt ytelse ved sykdom eller skade og som trer i stedet for inntekt om bord.
(4) Skattyter som har minst 130 dagers arbeid, dels ved arbeid om bord som omfattes av annet ledd, dels som fisker, gis fradrag etter første ledd selv om kravet om 130 dagers arbeid om bord i samme inntektsår etter annet ledd ikke er oppfylt.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022).

Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske arbeidstakere mv. og begrenset skattepliktige

0Overskriften endret ved lover 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

§ 6-70.Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker

(1) Skattyter som har begrenset skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd bokstav h, k, l, m eller n, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.
(2) Standardfradraget utgjør 10 prosent av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf. § 6-31. Fradraget kan ikke settes høyere enn 40.000 kroner.
(3) Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn
a.fagforeningskontingent, jf. § 6-20
b.minstefradrag, jf. § 6-30
c.tilskudd til pensjonsordning, jf. §§ 6-47 første ledd a og b og 6-72.
d.særskilt fradrag for sjøfolk, jf. § 6-61.
(4) Valg av standardfradrag må gjelde begge ektefeller.
0Endret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 22 juni 2018 nr. 57 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103, 22 juni 2022 nr. 73, 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

§ 6-71.Fradrag for personlig skattyter med begrenset skatteplikt

(1) Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge. – – –. For ektefeller legges ektefellenes samlede inntekt til grunn ved avgjørelsen av om inntektskravet er oppfylt.
(2) Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 kan kreve fradrag for gjeldsrenter som om skatteplikten gjaldt all formue og inntekt etter § 2-1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Skattyter må dokumentere at vilkårene for fradragsrett etter første punktum er oppfylt.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
0Tilføyd ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), endret ved lover 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

§ 6-72.Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning

(1) Skattyter som har inntekt fra arbeid, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning som nevnt i første punktum. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter tjenestepensjonsloven § 4-7 første og annet ledd.
(2) Skattyter som har inntekt fra virksomhet, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.
(3) For personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2-3 gis det bare fradrag etter denne paragraf hvis hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt fra arbeid eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge.
(4) Der medlemskap i en utenlandsk pensjonsordning etter første eller annet ledd kombineres med medlemskap i en norsk tjenestepensjonsordning, gis kun fradrag for tilskudd til den norske ordningen, jf. §§ 6-46 og 6-47.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
0Tilføyd ved lov 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015), endret ved lov 20 des 2024 nr. 86 (i kraft 1 jan 2025, med virkning fra inntektsåret 2025).

Særfradrag i alminnelig inntekt

§ 6-80.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), tilføyd ved lov 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2013), opphevet ved lov 20 des 2022 nr. 105 (i kraft 1 mars 2023).

§ 6-81.(Opphevet)

0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 30 juni 2000 nr. 57 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 31 aug. 2001 nr. 1015), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2007, men f o m inntektsåret 2010 for skattyter som ved utgangen av 2006 allerede mottar rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden i kombinasjon med uførepensjon), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011), 24 juni 2011 nr. 23 (f o m inntektsåret 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), opphevet ved lov 7 des 2012 nr. 76 (f o m inntektsåret 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1221, se endringslovens VIII. Se også lov 19 des 2014 nr. 87 for overgangsregel.)

§ 6-82.Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.

0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015), 23 juni 2020 nr. 103.

§ 6-83.Særfradrag for usedvanlig store kostnader ved sykdom

0Opphevet ved lov 9 des 2011 nr. 52, se overgangsregler i loven del V (f o m inntektsåret 2012, men slik at skattyter som har fått særfradrag etter § 6-83 for inntektsårene 2010 og 2011, gis særfradrag for store sykdomsutgifter på tilsvarende vilkår fra inntektsårene 2012. Departementet kan i forskrift gi regler om begrensning av fradragsretten). Paragrafen lød før oppheving:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 9.180 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen, gir bare rett til særfradrag dersom tilsvarende behandling, pleie eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse- og sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er oppfylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal regnes som offentlig helsevesen.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og annet ledd.
(4) Det gis ikke fradrag for kostnader til opphold i alders- og sykehjem eller for kostnader i forbindelse med helsereiser, jf. § 6-1 annet ledd.

§ 6-84.(Opphevet)

0Endret ved lov 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), opphevet ved lov 10 des 2010 nr. 67 (f o m inntektsåret 2011).

§ 6-85.Begrensning av særfradrag ved bopel i riket en del av året

Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres særfradraget slik at det bare gis særfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyter har vært bosatt i riket.

Fordeling og begrensning av fradrag

§ 6-90.Fordeling av fradrag mellom kommuner

(1) Har skattyter inntekt i flere kommuner, skal følgende fradrag fordeles forholdsmessig etter størrelsen av inntekten i hver kommune:
a.fradrag for gjeldsrenter og andre kostnader som ikke har tilknytning til noen bestemt inntektskilde,
b.fradrag for underskudd som ikke dekkes av inntekt i den kommunen hvor underskuddet er oppstått,
c.særfradrag etter §§ 6-80 til 6-83,
d.personfradrag etter § 15-4.
(2) Har skattyter inntekt fra reindrift i flere kommuner, skal fradrag for avsetning til avviklings- og omstillingsfond for reineiere etter § 8-3 fordeles i forhold til inntekten fra slik virksomhet i hver kommune.
(3) Ved overføring av underskudd mellom ektefeller etter § 6-3 tredje ledd, skal det overførte beløpet fordeles etter reglene i første ledd hos den ektefellen det er overført til.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 23 juni 2020 nr. 103.

§ 6-91.Fordeling av fradrag mellom Norge og utlandet

(1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeldsrenter begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd. For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeldsrenter ikke reduseres som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og krever helt eller delvis fradrag for gjeldsrentene i den annen EØS-stat, avkortes fradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler.
(2) Regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler.
(3) Andre skattytere enn nevnt i annet ledd har ikke krav på fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomheten som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på verdien ved skattefastsettingen. Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum, skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med i verdien av skattyters samlede eiendeler.
(4) Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf § 4-31 fjerde ledd.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 111 (f o m inntektsåret 2000 for selskaper, f o m inntektsåret 2001 for personer), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 16 juni 2006 nr. 29 (f o m inntektsåret 2006), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2013), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531).

§ 6-92.Begrensning av fradrag ved bopel i riket en del av året

Har skattyter vært bosatt i riket bare en del av året, gis det fullt fradrag for kostnad til erverv av inntekt som er opptjent i den del av året skattyter er bosatt i riket og som skattlegges her. For andre kostnader gis fradrag med en forholdsmessig del svarende til hvor lenge skattyteren har vært bosatt i riket.