§ 60.

En loddeier^​1 kan når som helst kreve et dødsbo skiftet,^​2 hvis ikke annet er vedtatt eller er bestemt ved gyldig testament.^​3

Samme rett til å kreve skifte som arvingen^​1 har den til hvem han måtte ha overdratt sin arvelodd, samt hans konkursbo og kreditorer som har tatt utlegg i hans lodd.

Ved foranstående gjøres likevel ingen forandring i reglene om uskifta bo.^​4

§ 61.^​1

Enhver loddeier^​2 kan kreve at boets eiendeler blir solgt, når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig,^​3 kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges, dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen.

En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det. Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under vergemål,^​4 eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. Eiendelene blir i tilfelle å utlegge etter takst^​5 dersom loddeierne ikke er enige om verdien.

En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på han, avregnes i hans lodd med fullt beløp.

Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov^​6 eller av gyldig testament.^​7

Bestemmelsene i ekteskapsloven^​8 § 71 første ledd andre punktum og andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem.

§ 62.

Den odels- eller åsætesberettigede^​1 loddeier^​2 kan kreve sig avdødes jordegods utlagt på skiftet;^​3 takstsummen^​4 må innbetales til boet, forsåvidt det er nødvendig til dekning av gjeld som medarvingene eller gjenlevende ektefelle^​5 svarer for og som kan kreves avlagt under skiftet;^​6 hvis åsætestaksten i forbindelse med boets øvrige midler ikke er tilstrekkelig til å skaffe dekning for gjelden, må den åsætesberettigede tilskyte det manglende, dog ikke utover full takst.

Under offentlig skifte kan tingretten eller bobestyreren sette en frist på minst to måneder for de odels- eller åsetesberettigede loddeiere til å melde fra om det gjøres krav etter første ledd. Den som ikke melder fra innen fristen, taper sin rett til odelsløsning overfor den som eiendommen overføres til. Om boet overfører eiendommen til en med dårligere odelsprioritet, blir den som ikke gir melding stående etter erververen og dennes linje i odelsrekken.

§ 63.^​1

Når det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholda, har gjenlevende ektefelle^​2 rett til å få utlagt på sin lodd bestemte eiendeler som han fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i boet.

På samme vilkår, men uten hensyn til hvem av ektefellene som har brakt eiendelene inn i boet, har gjenlevende ektefelle^​2 rett til å få utlagt på sin lodd boligeiendom som har tjent som ektefellenes felles bolig, andel^​3 eller aksje^​4 i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,^​5 og løsøre som har hørt til innbo i det felles hjem eller som gjenlevende ektefelle trenger for å fortsette sin næring. Har felles boligeiendom også vært brukt til ervervsvirksomhet eller andre formål, gjelder bestemmelsen i foregående punktum bare når eiendommens hovedsakelige formål har vært å tjene som ektefellenes felles bolig og de øvrige loddeiere ikke har rimelig grunn til å motsette seg gjenlevendes utleggsrett. Var eiendelen den avdødes særeie, kan den bare utlegges til den gjenlevende ektefellen når særlige grunner taler for det.^​6

Gjenlevende ektefelles^​2 rett til å kreve utlagt eiendom etter denne paragraf gjelder også eiendom som noen annen har odels- eller åsetesrett^​7 til.

Bestemmelsene i § 61 andre ledds tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

Ved salg av felleseiets eiendeler til andre enn loddeiere,^​8 har gjenlevende ektefelle^​2 forkjøpsrett under ellers like vilkår.

§ 64.(Opphevet ved lov 4 juli 1991 nr. 47.)

§ 65.

Den som overtar eiendeler etter §§ 61, 62 eller 63 som overstiger verdier av den lodd han eller hun har krav på, skal til fyllestgjøring av andre loddeiere^​1 og legatarer^​1 betale det overskytende.

Overtas fast eiendom eller andel av fast eiendom, eller andel eller aksje i boligselskap, eller obligasjon som leierett til bolig er knyttet til, må likevel en loddeier nøye seg med en fordring på overtakeren med pantesikkerhet^​2 i eiendommen eller rettigheten. Dersom det stilles fullgod sikkerhet, kan lodd til en person som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, også i andre tilfeller legges ut ved en fordring på den som overtar eiendelen eller rettigheten.

Fordringer som nevnt i andre ledd kan fra begge sider sies opp med seks måneders varsel. Kongen^​3 fastsetter den rentesats som skal legges til grunn.

§ 66.^​1

Når den gjenlevende ektefellen^​2 beholder egne eiendeler etter reglene i dette kapitlet, skal verdsettelsen knyttes til verdien på tidspunktet for den andre ektefellens død. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.

§ 67.

Har arvingene^​1 overtatt avdødes gjeld, kan enhver av dem kreve at den forfalne gjeld efter avdøde dekkes før der skiftes mellem loddeierne,^​1 og at der avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av eller stilles betryggende sikkerhet for uforfalne fordringer, forsåvidt disse ikke er sikret ved betryggende pant i boets eiendommer.

Ved skifte av ektefellers^​2 formue kan arvingene kreve at gjelden blir betalt i den utstrekning betaling kan skje av den avdødes formue, eller av midler som ville ha tilfalt den avdøde ved deling av ektefellenes formue etter ekteskapsloven.^​3

§ 68.

Ektefelle^​1 eller arving^​2 som har overtatt avdødes gjeld, svarer også for fordringer som oppstår ved arvefallet som følge av testamentarisk bestemmelse.

Er der flere arvinger, svarer de overfor sådanne krav i samme forhold som de tar arv. Deler de arven mellem sig uten å dekke kravet, blir de dog ansvarlige en for alle, medmindre de har vært ukjent med kravet eller dette først forfalt på et senere tidspunkt.

I intet tilfelle svarer ektefelle^​1 eller arvinger utover hvad avdøde hadde rådighet til å forføie over ved testament.^​3

§ 69.

Før der skiftes mellem loddeierne,^​1 skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges. Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.

§ 70.

Behandles boet av tingretten, utferdiges proklamaet av denne. Skiftes der privat, må proklamaet underskrives personlig eller ved fullmektig av minst 1 for gjelden ansvarlig loddeier.^​1

Etter begjæring fra en loddeier kan retten utferdige proklama før det er avgjort om boet skal behandles av retten^​2 eller skiftes privat.

§ 71.

Proklama skal inneholde:

§ 72.

Proklamaet kunngjøres ved to gangers innrykking med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad^​1 og i minst en avis som er alminnelig lest på stedet. Det er ikke nødvendig at kunngjøringen skjer i samme avis begge ganger.

§ 73.

Proklamafristen er 6 uker regnet fra siste kunngjøring.^​1

§ 74.

Proklamaet rammer kun de forpliktelser som påhvilte avdøde.

§ 75.

Oversittes fristen, bortfaller fordringen, hvis ikke annet er bestemt ved lov.^​1

På tilbakeholdsrett og panterett er fristens utløp uten innflydelse. Lov av 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 25 gjelder tilsvarende.

Proklamafristens utløp er uten betydning for gjenlevende ektefelles^​2 rett til å kreve felles gjeld dekket under skiftet.^​3

§ 76.

Samme virkning som anmeldelse^​1 overensstemmende med proklamaet har det:

I tilfelle som nevnt i nr. 3 får lov 18 mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer § 15 nr. 2 og § 22 nr. 1 tilsvarende anvendelse.

Saksanlegg overfor en enkelt av loddeierne^​2 avbryter ikke fristens løp for de andre. Men saksøkte kan holde åpent sitt regresskrav hvis han innen en måned efter proklamafristens utløp anmelder kravet på foreskreven måte.^​4

§ 77.

Retten skal uoppholdelig varsle testamentsarvinger og legatarer^​1 om arvefallet og at de er tilgodesett i avdødes testament. Andre loddeiere^​1 skal varsles såfremt det er grunn til å anta at de ikke kjenner til arvefallet. Retten skal så vidt mulig søke opplysninger om deres oppholdssted og kan i den hensikt kreve bistand av politiet.^​2

§ 78.

Skal boet bli skiftet privat, må en eller flere av de myndige^​1 loddeiere^​2 overfor retten avgi erklæring^​3 om å påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde.^​4 Hvor flere loddeiere påtar seg dette ansvaret, hefter de fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige loddeierne er bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin lodd.

Hvis boets aktiva antas å være mindre enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden,^​5 er det solidariske ansvaret begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene^​6 er dekket.

§ 79.

Er noen av loddeierne^​1 under 18 år, må vergen^​2 skriftlig samtykke^​3 i at boet blir skiftet privat. Det samme gjelder om noen av loddeierne er fratatt rettslig handleevne. Retten skal skriftlig varsle fylkesmannen^​4 om at boet skiftes privat. Person som nevnt i første og annet punktum representeres under skiftebehandlingen av vergen, og vergen har på dennes vegne de rettigheter som tilkommer en loddeier. Ved vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne får vergen de samme rettighetene som nevnt i fjerde punktum hvis representasjon under skifte faller innenfor vergeoppdraget.

Er alle loddeierne i en situasjon som nevnt i første ledd første og annet punktum, kan det skiftes privat hvis vergen overtar ansvaret for avdødes forpliktelser. Er det flere verger, hefter de fullt og solidarisk for gjelden.^​5 Regelen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 80.

Hvis boets midler må antas å gi intet eller bare et minimalt beløp til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket,^​1 overlater retten midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær. Vedkommende blir ansvarlig for boets og avdødes forpliktelser kun innenfor rammen av de mottatte midler.

Hvis det senere viser seg at avdødes midler var større enn antatt, kommer reglene ellers i dette kapitlet til anvendelse. Midler som er stillet til disposisjon etter første ledd inngår da ikke i boet med mindre retten bestemmer det.

§ 81.

Erklæring som nevnt i § 78 og samtykke som nevnt i § 79 må avgis innen 60 dager etter dødsfallet. Innen samme frist må gjenlevende ektefelle^​1 ha avgitt erklæring om boet ønskes beholdt i uskifte.^​2 Retten kan fastsette en lengre eller kortere frist hvis den finner grunn til det, herunder forlenge en gitt frist.

§ 81 a.(Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 51, opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 82.

Den eller de som er legitimert ved skifteattest, forestår det private skiftet, selv eller ved fullmektig.

Skifteattest utstedes når samtlige loddeiere^​1 har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser etter § 78 første ledd første punktum, eller til den eller de som ved utløpet av fristen i § 81 har påtatt seg dette ansvaret. Dersom testamentsfullbyrderen skal forestå skiftet, jf § 87 a, skal skifteattesten utstedes til denne og ikke til arvingene.

Retten skal underrette samtlige kjente loddeiere om innholdet av den skifteattest som blir utstedt. De loddeiere som overtar boet til skifte, må underrette samtlige legatarer^​1 og andre som har rettigheter i boet om den arv disse skal ha etter avdødes testamente.

§ 83.

Retten skal som hovedregel skifte boet av eget tiltak dersom vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt og det antas at boets midler er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene^​1 og skifteomkostningene.^​2

§ 84.

Enhver som kan kreve skifte etter § 60, kan forlange at tingretten overtar behandlingen av et bo så lenge privat skifte ikke er avsluttet.^​1

Fylkesmannen^​2 og verge^​3 kan kreve offentlig skifte på vegne av en mindreårig^​4 loddeier^​5 eller loddeier som er fratatt rettslig handleevne. Fylkesmannen har rett til å kreve offentlig skifte selv om privat skifte er avsluttet, hvis fylkesmannen finner at størrelsen på arvelodd som tilkommer en person som nevnt i første punktum, ikke er tilfredsstillende.

En legatar^​5 som er tilsagt en vesentlig del av boets midler, kan kreve offentlig skifte.

Også ellers kan en legatar kreve offentlig skifte så fremt han ikke innen 1 år etter dødsfallet har mottatt den ting eller sum han skal ha, med mindre det godtgjøres at loddeierne ikke kan bebreides at legataren ennå ikke har fått utbetalt sin arv.^​5

Den som har fordring på avdøde, kan innen 6 måneder etter at arvingene^​5 har overtatt boet til privat skifte, kreve at boet tas under offentlig skiftebehandling etter reglene i 15. kapittel, såfremt det sannsynliggjøres at utsikten til å få dekning vesentlig forringes som følge av arvingenes forhold eller formuesforvaltning. Regelen gjelder tilsvarende overfor gjenlevende ektefelle^​6 som har overtatt boet uskiftet.^​7

Dersom fristen i § 81 er gått ut uten at arvingene har overtatt boet til privat skifte, kan den som har en fordring på avdøde kreve at boet tas under offentlig skiftebehandling.

§ 85.

Når det er gått mer enn 3 år siden arvelateren døde, bortfaller retten til å kreve offentlig skifte. Når gjenlevende ektefelle^​1 har sittet i uskiftet bo,^​2 løper fristen fra det tidspunkt retten til uskifte opphørte.

Hvis sterke rimelighetsgrunner taler for det, kan retten ta et bo til offentlig skifte selv om treårsfristen er utløpt.

§ 86.

Den som krever offentlig skifte, må stille sikkerhet for skifteomkostningene^​1 før offentlig skifte blir åpnet. Retten fastsetter sikkerhetens størrelse. Sikkerhetsstillelse kan unnlates hvis det er utvilsomt at boets midler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene.

Sikkerhetsstillelse kreves ikke når det er staten som begjærer offentlig skifte.

§ 87.

Boet skal skiftes offentlig hvis det er bestemt av arvelateren i gyldig testament,^​1 eller hvis arvelateren har bestemt at arv som tilfaller noen av arvingene,^​2 skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven^​3 kapittel 7, og arven for den eller de arvinger det gjelder, antas å overstige grensen etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum.

§ 87 a.

Arvelater kan ved testament^​1 utpeke en bestemt, navngitt person til å utføre bobehandlingen (testamentsfullbyrder). Testamentsfullbyrderen skal fungere som fullmektig ved privat skifte og bobestyrer ved offentlig skifte. En slik testamentsbestemmelse er ikke bindende for avdødes livsarvinger^​2 eller ektefelle.^​3

I særlige tilfeller kan retten bestemme at skifte kan foregå uten bistand eller uten fortsatt bistand fra testamentsfullbyrderen.

§ 88.

Oppstår det tvil om hvem som er rette arvinger i et dødsbo, kan retten bestemme at boet skal skiftes offentlig inntil spørsmålet er avgjort. Dette gjelder også etter at boet er overlatt til privat skifte.

Inntil spørsmålet om offentlig skifte er avgjort, skal retten treffe de midlertidige forføyninger som måtte finnes påkrevet for å hindre at noe foregripes. Bestemmelsene i tvisteloven^​1 §§ 32-5 til 32-8 og 34-2 til 34-7 får tilsvarende anvendelse.

§ 88 a.(Tilføyd ved lov 11 juni 1982 nr. 49, opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 89.

Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende hvor lengstlevende ektefelle bare har adgang til delvis å overta boet i uskifte.^​1 Hvis boet blir skiftet privat mellom lengstlevende og de som straks har krav på arv, utsteder retten uskifteattest når arvingene bekrefter at oppgjør har funnet sted.

§ 90.

Under offentlig skiftebehandling av et fellesbo inndras også ektefellenes^​1 særeie^​2 i den utstrekning dette følger av §§ 63 og 94 og arvelovens^​3 §§ 9, 17 og 27.

§ 91.

Retten skal som regel oppnevne en bobestyrer til å forestå behandlingen av et dødsbo som skiftes offentlig.

Når avdøde etterlater ektefelle^​1 eller retten for øvrig finner det hensiktsmessig, kan den selv forestå behandlingen av boet.

Når retten finner grunn til det, oppnevnes det revisor^​2 for boet.

§ 91 a.

Som bobestyrer oppnevnes en advokat.^​1 Andre kan oppnevnes når retten finner det ubetenkelig.

Bobestyreren skal stille slik sikkerhet for sitt økonomiske ansvar som retten bestemmer. Nærmere regler om sikkerhetsstillelsen kan gis av departementet.

§ 91 b.

Bobestyreren fører protokoll over forhandlingene i boet og de beslutninger som blir fattet. Han skal føre regnskap^​1 over boets midler og holde disse atskilt^​2 fra andre midler. Senest 3 måneder etter oppnevnelsen skal bobestyreren avgi innberetning til tingretten som skal inneholde oversikt over boets eiendeler og gjeld, samt hvem som har krav på arv og lodd i boet. Den skal også redegjøre for den videre bobehandling og angi når utkast til booppgjør og utlodning kan foreligge. Reglene i § 4 første og annet ledd, § 15, § 17 første punktum, § 18 første ledd, §§ 19-21 og § 61 første ledd annet punktum får tilsvarende anvendelse på bobestyreren.

§ 91 c.

Bobestyreren eller et flertall av loddeierne^​1 kan kreve at tingretten avholder skiftesamling i boet. Retten kan innkalle til skiftesamling av eget tiltak når den finner det påkrevet.

§ 91 d.

Når et bo er ferdig til slutning, utarbeider bobestyreren utkast til booppgjør og utlodning. Er dette ikke gjort innen ett år etter at bobestyreren ble oppnevnt, skal han sende tingretten innberetning om bobehandlingen samt regnskap for boet. Senere skal slik innberetning og regnskap sendes etter rettens bestemmelser, likevel minst hvert år. Departementet kan gi nærmere forskrifter om innberetningen og regnskapet.

§ 91 e.

Retten kan tilbakekalle det oppdrag en bobestyrer har fått når den finner at fortsatt bistand ikke er nødvendig. Oppnevnelsen av en bobestyrer kan tilbakekalles dersom retten finner at han ikke passer sitt verv på forsvarlig måte.

§ 91 f.

Hvis boet er insolvent,^​1 eller hvis loddeierne^​2 ikke godtar bobestyrerens krav om godtgjørelse, fastsettes godtgjørelsen av retten ved kjennelse.

Kjennelsen er gjenstand for anke.

§ 92.

Er avdødes gjeld overtatt i medhold av § 78 eller arvelovens^​1 § 20, skal retten, hvis det kreves av noen for gjelden ansvarlig loddeier,^​2 sørge for under skiftet at avdødes kreditorer fyldestgjøres eller sikres i samsvar med § 67.

§ 93.

Er det felleseie som skiftes, kan retten efter begjæring av gjenlevende ektefelle^​1 også sørge for at forfalne krav på denne dekkes,^​2 forsåvidt skje kan av den del av fellesboet som han rådet over^​3 eller som vilde tilfalle ham selv.^​4

§ 94.

Bestemmelsen i § 56 får tilsvarende anvendelse.^​1

§ 95.

Loddeierne^​1 kan kreve tingrettens avgjørelse av anmeldte krav på avdøde. Det samme gjelder krav på den gjenlevende ektefellen^​2 når han eller hun har formue som er felleseie. Dersom kravet går ut på bestemte ting som er i boets besittelse, og kravet er forfalt, kan også kreditor kreve rettens avgjørelse.

Etter at tingrettens avgjørelse er begjært, kan sak ikke anlegges ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov. For øvrig er skiftebehandlingen uten innflytelse på adgangen til å foreta rettslig inndrivelse hos loddeierne.^​1

§ 96.

For fordringer som er fastslått ved dom eller annet tvangsgrunnlag^​1 overfor avdøde eller samtlige ansvarlige loddeiere^​2 eller som er avgjort av retten i medhold av § 95, kan tvangsfullbyrdelse^​3 søkes både i de under rettens forvaltning stående midler og i loddeiernes formue for øvrig.

§ 97.

Retten drar omsorg for at legater efter avdøde blir fyldestgjort i boet.^​1

§ 98.

Offentlig skifte mellom gjenlevende ektefelle^​1 og avdødes arvinger^​2 skal skje etter reglene i denne paragraf dersom gjenlevende ektefelle begjærer det.

Skiftet foretas uten at det opptas registrering eller takst over boets eiendommer og uten at det utstedes proklama.^​3 Gjenlevende ektefelle^​1 skal i en skiftesamling avgi en summarisk oppgave over boets eiendeler og gjeld. Hvis arvingene eller deres verger^​4 ikke vedtar denne oppgave, eller skifteforvalter på vegne av arving under vergemål^​5 finner særlig grunn til å dra oppgavens riktighet i tvil, kan de kreve nærmere opplysninger, og i fornødent fall registrering og takst.

Hvis ikke gjenlevende ektefelle^​1 har sittet i uskiftet bo,^​6 kan en arving^​2 kreve at boet overføres til full offentlig skiftebehandling. Retten kan, hvis den finner det hensiktsmessig, overføre boet til slik behandling.

§ 99.

Er avdødes gjeld^​1 ikke overtatt, skal med den begrensning som følger av § 109 annet ledd alle fordringer på avdøde betales under skiftet, forsåvidt de er anmeldt i boet,^​2 eller gjenlevende ektefelle^​3 krever det i medhold av ekteskapsloven^​4 § 77, jf § 64.

§ 100.(Opphevet ved lov 8 juni 1984 nr. 60.)

§ 101.

Av forfaldne fordringer som ikke er rentebærende regnes, hvis boet er solvent, en rente av 10 pst. p.a. når en måned er gått siden fordringen er anmeldt i boet. Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente.

§ 102.

Betales en ikke rentebærende fordring før forfallsdag, blir mellomrente etter en sats av 5 pst p a trukket fra, regnet fra betalingsdagen til forfallsdag, hvis boet er solvent.^​1 Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente.

§ 103.

Er boet solvent,^​1 bør de godkjente fordringer snarest mulig betales eftersom de forfaller.

Er boet insolvent,^​1 bør ingen utbetaling skje uten i henhold til utlodning.^​2 Dog kan massegjeld^​3 og prioriterte fordringer^​3 betales, når det må antas at boet vil gi full dekning til sådanne.

Foreløbig utlodning kan finne sted, når proklamafristen^​4 er utløpet.

§ 104.

Bestrides en anmeldt fordring eller en påstått tinglig rettighet, avgjør tingretten tvisten. Søksmål til inntale av andre krav enn massefordringer og tinglige krav kan ikke reises ved andre domstoler eller etter andre prosessregler enn etter denne lov.^​1

Er boet insolvent,^​2 bør skifteforvalteren i alminnelighet innkalle kreditorene til skiftesamling^​3 der fordringene prøves. Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs^​4 § 118 får tilsvarende anvendelse.

§ 105.

Er boet insolvent,^​1 kan utlegg ikke tas i boets eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før dødsfallet.

I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangsdekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven^​2 kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten samtykke^​3 fra den tingrett som behandler eller har behandlet boet.

§ 106.^​1

Hvis boet er insolvent,^​2 får de regler som gjelder i konkurs om rettsvern for rettsstiftelser i skyldnerens eiendeler tilsvarende anvendelse, idet dødsdagen trer istedenfor konkursåpningsdagen.

Hvis dødsboet var solvent ved dødsfallet, men senere slås konkurs, er likevel dagen for konkursåpningen avgjørende.

§ 107.

Ved anvendelsen av foranstående regler på felleseie kommer med de nedenfor nevnte unntagelser kun den del av felleseiet i betraktning som avdøde rådet over,^​1 samt hans lodd i det beholdne felleseiet. Var avdøde insolvent,^​2 kommer bare hans rådighetsdel av felleseiet i betraktning.

Er det gjeld som også den gjenlevende ektefellen^​3 er ansvarlig for, skal den delen som faller på den gjenlevende, dekkes av den gjenlevendes formue eller av midler som tilfaller den gjenlevende ved deling etter ekteskapsloven.^​4 Denne regelen kommer også til anvendelse på gjeld som ikke er forfalt. Den gjenlevende ektefellens midler kan likevel ikke brukes til slik dekning dersom den gjenlevende er insolvent^​2 og ikke er satt under konkurs.

Går en gjenlevende ektefelle^​3 konkurs, eller dør han uten at noen overtar gjelden, får bestemmelsene i lov om fordringshavernes dekningsrett^​5 §§ 8-7 flg tilsvarende anvendelse på felleskreditorene.

§ 108.

Bestemmelsene i § 55 første ledd og § 56 får tilsvarende anvendelse på gjenlevende ektefelles kreditorer.

Dersom et krav som er anmeldt for tingretten bestrides, og sak ikke er anlagt ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan loddeierne^​1 kreve at tingretten avgjør tvisten. Paragraf 95 første ledd siste punktum og andre ledd gjelder tilsvarende. For krav som er avgjort etter første og andre punktum, kan tvangsfullbyrdelse også skje i ektefellens særeie.^​2

§ 109.

Med den av § 62 følgende undtagelse skal boets eiendeler gjøres om i penger, forsåvidt det er nødvendig for å dekke gjelden.

Kreditorer som ikke på annen måte kan få dekning, gis så langt takstsummen^​1 rekker, utlegg hos den odels- eller åsetesberettigede^​2 med pant^​3 i eiendommen. Utlegget forrentes med 10 pst. p.a., hvis ikke høyere eller lavere rente er vedtatt eller fastsatt av Kongen, og forfaller efter seks måneders opsigelse.

§ 110.

Er der noget igjen efterat kreditorene har fått dekning, skal legatarene^​1 fyldestgjøres, forsåvidt legatet ikke overskrider hvad arvelateren hadde testamentarisk rådighet over.^​2 Kan de ikke helt ut fyldestgjøres, skjer forholdsmessig avkortning; dog går en legatar som har fått tildelt en tinglig rett, foran legatar som er tildelt en fordringsrett.^​3

§ 110 a.

Hvis boet er insolvent,^​1 kan arvingene^​2 etter at proklamafristen^​3 er utløpt, men før utlodning har funnet sted, fremsette forslag om tvangsakkord^​4 for så vidt avdødes gjeld angår, dersom de:

Reglene i første ledd kommer tilsvarende til anvendelse på gjenlevende ektefelle,^​6 dersom denne har hatt rett til å sitte i uskiftet bo^​7 og sender melding til tingretten om at den gjenlevende vil benytte sin rett, under forutsetning av at akkord blir brakt i stand. Erklæring som nevnt i arveloven^​8 § 16 utferdiges i så fall av retten når rettskraftig stadfestelseskjennelse foreligger.

§ 110 b.

Akkordforslaget, som må være i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs^​1 § 30, fremsettes skriftlig overfor tingretten. Hvis retten finner at det er utsikt til at forslaget kan bli vedtatt og stadfestet, skal den sende det til alle kjente fordringshavere vedlagt en uttalelse om hvorvidt den anbefaler forslaget vedtatt og om utsikten til at og den sikkerhet som has for at forslaget vil bli oppfylt fra arvingenes eller ektefellens side.

Reglene i lov om gjeldsforhandling og konkurs^​1 §§ 18 og 39-44 får tilsvarende anvendelse, idet retten trer istedenfor gjeldsnemnda. Retten kan likevel gjøre unntak fra møteplikten etter nevnte lov § 39.

§ 110 c.

Når avstemning er foretatt, avgjør retten ved kjennelse om akkorden skal stadfestes. Hvis boets kontantbeholdning ikke er tilstrekkelig til dekning av massefordringer og fortrinnsberettigede fordringer,^​1 kan akkorden stadfestes bare hvis det stilles betryggende sikkerhet for at det manglende beløp vil bli innbetalt i tilfelle av stadfestelse. For øvrig får lov om gjeldsforhandling og konkurs^​2 §§ 38, 47-51, 54 og 55 tilsvarende anvendelse.

Hvis akkorden blir stadfestet, skal bobehandlingen samtidig innstilles. Kunngjøring om at akkorden er blitt stadfestet og bobehandlingen innstilt, skal sendes til alle kjente fordringshavere.

Når kjennelsen om stadfestelse er blitt rettskraftig, skal retten betale massefordringene og de fortrinnsberettigede fordringer, eller – for så vidt omtvistede fordringer angår – sette inn i bank de nødvendige beløp til dekning av dem, idet lov om gjeldsforhandling og konkurs § 47 annet ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 111.

(Opphevet ved lov 2 des 1994 nr. 63 (ikr. 1 jan 1995).)

§ 112.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 113.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 114.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 115.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 116.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 117.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 118.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 119.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 120.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 121.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)

§ 122.(Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 40.)