Lov om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven)

EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3a (forordning (EU) nr. 260/2012) om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro, og om endring av forordning (EF) nr. 924/2009

Art 16.Overgangsbestemmelser

1.​1 Uanset artikel 6, stk. 1 og 2, kan medlemsstaterne tillade betalingstjenesteudbydere indtil den 1. februar 2016 at yde brugere konverteringstjenester i forbindelse med indenlandske betalingstransaktioner, således at brugere, der er forbrugere, fortsat vil kunne anvende BBAN-nummer i stedet for den betalingskontoidentifikationskode, der er fastsat i bilagets punkt 1, litra a), på betingelse af, at interoperabiliteten sikres ved, at betalerens og betalingsmodtagerens BBAN-numre teknisk og sikkert konverteres til de tilsvarende betalingskontoidentifikationskoder, der er fastsat i bilagets punkt 1, litra a). Denne betalingskontoidentifikationskode leveres til den initierende bruger, om nødvendigt før betalingen gennemføres. I et sådant tilfælde må betalingstjenesteudbyderne ikke pålægge brugeren gebyrer eller andre afgifter, der er direkte eller indirekte forbundet med disses konverteringstjenester.
2. Betalingstjenesteytere som tilbyr betalingstjenester i euro og som er etablert i en medlemsstat som ikke har euro som sin valuta, skal ved yting av betalingstjenester i euro oppfylle kravene i artikkel 3 innen 31. oktober 2016. Dersom euro imidlertid innføres som valuta for en slik medlemsstat før 31. oktober 2015, skal betalingstjeneste-ytere som er etablert i denne medlemsstaten, oppfylle kravene i artikkel 3 innen ett år fra den dag den berørte medlemsstaten sluttet seg til euroområdet.
3. Medlemsstatene kan fram til 1. februar 2016 tillate sine vedkommende myndigheter å gjøre unntak fra alle eller noen av kravene i artikkel 6 nr. 1 og 2 for kredittoverførings eller direkte debiteringstransaksjoner med en sammenlagt markedsandel på mindre enn 10 % av det samlede antallet kredittoverførings eller direkte debiteringstransaksjoner i en bestemt medlemsstat, basert på den årlige offisielle betalingsstatistikken som offentliggjøres av ESB.
4. Medlemsstatene kan fram til 1. februar 2016 tillate sine vedkommende myndigheter å gjøre unntak fra alle eller noen av kravene i artikkel 6 nr. 1 og 2 for betalingstransaksjoner som iverksettes ved bruk av et betalingskort på salgsstedet og som fører til en direkte debitering til og fra en betalingskonto som identifiseres med BBANnummer eller IBANnummer.
5. Som unntak fra artikkel 6 nr. 1 og 2 kan medlemsstatene tillate at deres vedkommende myndigheter fram til 1. februar 2016 gjør unntak fra det særskilte kravet om å anvende meldingsformatene angitt i nr. 1 bokstav b) i vedlegget fastsatt i artikkel 5 nr. 1 bokstav d) for betalingstjenestebrukere som iverksetter eller mottar enkeltstående kredittoverføringer eller direkte debiteringer som videresendes samlet. Selv om det gjøres et unntak, skal betalingstjenesteytere oppfylle kravene i artikkel 5 nr. 1 bokstav d) dersom en betalingstjenestebruker anmoder om en slik tjeneste.
6. Som unntak fra artikkel 6 nr. 1 og 2 kan medlemsstatene fram til 1. februar 2016 utsette anvendelsen av kravene i forbindelse med opplysning om BICkode for nasjonale betalingstransaksjoner i artikkel 5 nr. 4, 5 og 7.
7. Når en medlemsstat har til hensikt å benytte et unntak i henhold til nr. 1 eller nr. 36, skal medlemsstaten underrette Kommisjonen om dette innen 1. februar 2013, og skal deretter tillate sin vedkommende myndighet å gjøre unntak fra noen av eller alle kravene i artikkel 5, artikkel 6 nr. 1 eller 2 og vedlegget, for de relevante betalingstransaksjonene som nevnt i de respektive numre og bokstaver, og for et tidsrom som ikke er lengre enn unntaksperioden. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om betalingstransaksjoner som er gjenstand for unntaket, og om eventuelle senere endringer.
8. Betalingstjenesteytere som er etablert i, og betalingstjenestebrukere som anvender en betalingstjeneste i en medlemsstat som ikke har euro som sin valuta, skal innen 31. oktober 2016 oppfylle kravene i artikkel 4 og 5. Driftsansvarlige for systemer for massebetaling i en medlemsstat som ikke har euro som sin valuta, skal innen 31. oktober 2016 oppfylle kravene i artikkel 4 og 2.

Dersom euro imidlertid innføres som valuta i en slik medlemsstat før 31. oktober 2015, skal betalingstjenesteytere eller, dersom det er relevant, driftsansvarlige for systemer for massebetaling i denne medlemsstaten og betalingstjenesteytere som benytter en betalingstjeneste der, oppfylle de respektive kravene innen ett år fra den dag den berørte medlemsstaten sluttet seg til euroområdet, men ikke før de respektive datoene som er fastsatt for de medlemsstatene som har euro som sin valuta 31. mars 2012.

1Frd. 248/2014 foreligger foreløpig ikke på norsk. Derfor er dansk tekst for endring i art 16 nr. 1 brukt inntil videre.