§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å beskytte produktbetegnelser på næringsmidler ut fra opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg, herunder sikre redelig omsetning av disse produktene.

§ 2.Omfang og virkeområde

Forskriften gjelder for næringsmidler. Forskriften fastsetter vilkår for beskyttelse etter søknad av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg.

Unntatt fra forskriftens bestemmelser er opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker mv., kildevann og naturlig mineralvann.

Reglene i forskriften gjelder også for utenlandske betegnelser.

Forskriften, og forskrifter gitt i medhold av denne, vil stå tilbake for Norges folkerettslige forpliktelser.

§ 3.Definisjoner mv.

I denne forskrift forstås ved:

Andre interessenter kan også inngå i sammenslutningen.

§ 4.Bruk av betegnelser og merker

Kun produsenter, foredlere eller andre som er gitt beskyttelse i henhold til denne forskrift, samt forskrifter gitt i medhold av den, kan benytte betegnelsene «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskytta opphavsnemning», «beskyttet geografisk betegnelse» eller «beskytta geografisk nemning», «beskyttet tradisjonelt særpreg» eller «beskytta tradisjonelt særpreg», det aktuelle merket med bokmål eller nynorsk tekst, og det navn som er beskyttet i medhold av den særskilte produktforskrift.

Sammen med merking etter første ledd kan de nord- eller sørsamiske betegnelsene «suddjejuvvon álgonamahus» eller «vaarjelamme maadtoedïejvese», «suddjejuvvon geográfalaš namahus» eller «vaarjelamme eatnemedïejvese», «suddjejuvvon árbevirolaš erenoamášvuohta» eller «vaarjelamme vuekiedïejvese», og det aktuelle merket med nord- eller sørsamisk tekst, benyttes.

§ 5.Beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser

En opprinnelsesbetegnelse for et næringsmiddel kan beskyttes dersom følgende vilkår er oppfylt:

§ 6.Unntak fra vilkårene i § 5

Et ikke-geografisk navn kan likevel beskyttes som opprinnelsesbetegnelse for et næringsmiddel, dersom navnet tradisjonelt er forbundet med et bestemt område eller sted. Øvrige vilkår i § 5 må være oppfylt.

Selv om råvarene i et næringsmiddel kommer fra et større eller annet område enn det området hvor det er bearbeidet, kan en geografisk betegnelse beskyttes som opprinnelsesbetegnelse på tross av vilkårene i § 5 nr. 2, 3 og 4 dersom:

Med råvarer menes i denne bestemmelsen levende dyr, kjøtt og melk.

§ 7.Beskyttelse av geografiske betegnelser

En geografisk betegnelse for et næringsmiddel kan beskyttes dersom følgende vilkår er oppfylt:

§ 8.Navn og betegnelser som ikke kan beskyttes

Betegnelser som angir næringsmidlets art kan ikke beskyttes. Med dette siktes det til navnet på et næringsmiddel som, selv om det henviser til stedet eller området der næringsmidlet først ble fremstilt og brakt i handelen, er blitt en fellesbetegnelse for næringsmidlet.

For å fastslå om en betegnelse er blitt en artsbetegnelse, tas det hensyn til alle faktorer, spesielt de faktiske forhold der navnet har sin opprinnelse og der det anvendes, og relevante forskrifter.

Betegnelser som kan forveksles med navnet på en plantesort eller en dyrerase, og derfor vil kunne villede offentligheten med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelse, kan ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.

§ 9.Søknadens innhold

Søknad om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser skal inneholde:

§ 10.Beskyttelsens omfang

Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser er beskyttet mot:

Når en beskyttet betegnelse inneholder en artsbetegnelse, er det likevel tillatt å bruke artsbetegnelsen på lignende næringsmidler.

Beskyttede betegnelser kan ikke bli artsbetegnelser.

Rett til betegnelse gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke sitt navn eller firma eller sin adresse i næringsvirksomhet i samsvar med god forretningsskikk.

§ 11.Beskyttelse av betegnelser for tradisjonelt særpreg

Tradisjonelt særpreg er et kjennetegn som klart skiller et næringsmiddel fra andre lignende næringsmidler i samme kategori. Næringsmidlets utseende anses ikke som et slikt kjennetegn. Særpreget kan ikke utelukkende være en kvantitativ eller kvalitativ sammensetning eller en produksjonsmåte som er gitt i forskrift eller standard, med mindre forskriften eller standarden er utarbeidet for å definere et særpreg.

En betegnelse for tradisjonelt særpreg for et næringsmiddel kan beskyttes dersom følgende vilkår er oppfylt:

Et navn som uttrykker særpreg i henhold til bestemmelsene her kan ikke beskyttes hvis det:

En betegnelse for tradisjonelt særpreg kan ikke beskyttes dersom næringsmidlets særpreg beror på geografisk opprinnelse, eller utelukkende skyldes anvendelse av en teknologisk fornyelse.

§ 12.Søknadens innhold

En søknad om beskyttelse av betegnelser for tradisjonelt særpreg skal inneholde:

§ 13.Beskyttelsens omfang

Betegnelser for tradisjonelt særpreg skal beskyttes mot enhver praksis som vil kunne villede forbrukerne. Dette omfatter blant annet å tillegge næringsmidler en beskyttelse som de ikke har.

Betegnelsen for tradisjonelt særpreg sammen med merket som er omhandlet i § 4 er forbeholdt næringsmidler som oppfyller vilkårene i den særskilte produktforskriften.

Navnet som sådant er forbeholdt næringsmidler som oppfyller vilkårene i den aktuelle produktforskriften bare når:

Rett til betegnelse gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke sitt navn eller firma eller sin adresse i næringsvirksomhet i samsvar med god forretningsskikk.

§ 14.Krav til søker

Enhver sammenslutning kan søke om at det fastsettes en forskrift (produktforskrift) om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse, geografisk betegnelse eller betegnelse for tradisjonelt særpreg.

En fysisk eller juridisk person som ikke er en sammenslutning, kan i særskilte og velbegrunnede tilfeller søke om at det fastsettes en produktforskrift dersom følgende vilkår er oppfylt:

§ 15.Søknadsbehandling mv.

Det kan kun søkes for næringsmidler som søker selv fremstiller, bearbeider eller foredler.

Søknad om fastsettelse av produktforskrift skal innleveres til Mattilsynet eller den instans som Mattilsynet bemyndiger til å forestå søknadsbehandling.

Dersom en søknad ikke er i samsvar med kravene i henholdsvis § 9 eller § 12 eller det for øvrig er noe til hinder for å behandle søknaden, skal søkeren gis melding om dette. Søkeren skal gis en passende frist til å svare og i tilfelle rette manglene.

Mangler ved søknaden skal ikke være til hinder for at søknaden anses som innlevert den dagen da søknaden kom inn til Mattilsynet eller den instans Mattilsynet bemyndiger, forutsatt at manglene blir rettet innen en fastsatt frist.

Unnlater søkeren innen fristens utløp å uttale seg eller rette mangelen, skal søknaden henlegges. Behandlingen av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen to måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller retter mangelen. Gjenopptagelse gis bare en gang under behandlingen av søknaden. Har søkeren svart på meldingen innen den fastsatte fristen, men det fremdeles hefter mangler ved søknaden, skal søknaden avslås, med mindre Mattilsynet eller den instans Mattilsynet bemyndiger finner at søkeren bør få ny melding med ny frist.

Utkast til produktforskrift kunngjøres i Norsk varemerketidende og sendes på alminnelig høring.

Dersom Mattilsynet finner at alle vilkårene er oppfylt, skal Mattilsynet fastsette en produktforskrift. Forskriften skal kunngjøres i Norsk varemerketidende. Forskriften kunngjøres ikke i Norsk Lovtidend.

§ 16.Endring av produktforskrift

Dersom teknikk og vitenskap endres eller det reiser seg behov for å omdefinere et geografisk område, kan opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse søke Mattilsynet om endring av produktforskrift om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.

Opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere kan søke Mattilsynet om endring av produktforskrift om beskyttelse av betegnelse for tradisjonelt særpreg.

Søknader etter første og andre ledd kunngjøres i Norsk varemerketidende og sendes på alminnelig høring. Dersom det fremsettes innsigelser fra andre som rettmessig produserer eller bearbeider produkter som dekkes av produktforskriften, kan den ikke endres.

Endret produktforskrift kunngjøres i Norsk varemerketidende. Forskriftsendringen kunngjøres ikke i Norsk Lovtidend.

§ 17.Prioritetsbestemmelse

Dersom det til samme tid foreligger flere søknader om fastsettelse av produktforskrift for identiske eller forvekselbare betegnelser, skal den søknaden som først innkom til Mattilsynet eller til den instans som er bemyndiget av Mattilsynet til å foreta søknadsbehandlingen, ha fortrinnsrett.

§ 18.Forholdet til yngre varemerker og fellesmerker

Et varemerke eller fellesmerke kan ikke registreres dersom merket, når det brukes i næringsvirksomhet, ville være egnet til å forveksles med en betegnelse som er beskyttet etter en produktforskrift, dersom søknaden om registrering av merket er innlevert etter at søknad om fastsettelse av produktforskrift er innlevert etter forskriften her.

§ 19.Forholdet til eldre varemerker m.m.

Det kan ikke fastsettes produktforskrift om beskyttelse av en betegnelse dersom det på bakgrunn av et varemerkes eller fellesmerkes omdømme, anseelse og varigheten av anvendelsen vil kunne villede forbrukere med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.

En opprinnelsesbetegnelse, geografisk betegnelse eller betegnelse for tradisjonelt særpreg kan ikke beskyttes dersom det fra før finnes et varemerke eller fellesmerke som:

Bestemmelsene her får tilsvarende anvendelse for vernede firma og andre forretningskjennetegn, planteforedleretter og vernede personnavn.

§ 20.Innsigelse mot søknad om fastsettelse av produktforskrift

Enhver kan innen tre måneder fra kunngjøringen fremsette en skriftlig og begrunnet innsigelse mot en søknad om fastsettelse av produktforskrift.

En innsigelse skal tas til følge og søknaden avslås dersom:

Innsigelsen skal innleveres til Mattilsynet, eller den instans som Mattilsynet bemyndiger.

§ 21.Omprøving og domstolprøving av produktforskrift

Den som har rettslig interesse i det, kan fremsette krav om at en produktforskrift skal oppheves helt eller delvis av Mattilsynet, eller kjennes helt eller delvis ugyldig ved søksmål.

Krav om at Mattilsynet skal oppheve en produktforskrift, skal være skriftlig og begrunnet.

Produktforskriften skal oppheves eller kjennes ugyldig så langt den er i strid med forskriften her.

§ 22.Godkjenning

Enhver kan benytte en beskyttet betegnelse på de vilkårene som er fastsatt i denne forskriften og i produktforskriften. Bruken må forhåndsgodkjennes av Mattilsynet. Godkjennelsen kan trekkes tilbake dersom brukeren ikke lenger oppfyller vilkårene i denne forskriften og produktforskriften. Godkjennelsen kan omgjøres dersom produktforskriften blir opphevet eller endret.

§ 23.Konsumpsjon

Opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere av en beskyttet betegnelse kan ikke motsette seg bruk av betegnelsen for varer som er brakt i handelen under denne betegnelsen av opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere, eller med samtykke fra en av disse.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom opprinnelig søker eller andre rettmessige brukere har rimelig grunn til å motsette seg fortsatt omsetning av varene, særlig dersom varenes tilstand er endret eller forringet etter at de er brakt i handelen.

§ 24.Verifikasjon

En produsent som oppfyller kravene i denne forskriften og en produktforskrift kan kreve verifikasjon fra Mattilsynet eller den instans som Mattilsynet bemyndiger, på at produktforskriften etterleves.

Gebyr for kostnadene pålegges den aktuelle produsent.

§ 25.Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften.

Mattilsynet kan delegere tilsyns- og vedtaksmyndighet til andre offentlige eller private kontrollinstanser.

§ 26.Klage

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift eller i medhold av en produktforskrift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI, med de særreglene som følger av paragrafen her.

Vedtak i sak om fastsettelse eller endring av en produktforskrift kan bare påklages dersom søknaden ikke tas til følge. Klagen må være fremsatt av søkeren.

Avgjørelsen av en innsigelse etter § 16 eller § 20 og avgjørelsen av et krav om administrativ omprøving etter § 21 kan påklages av den som avgjørelsen har gått imot.

§ 27.Gebyr

Det skal betales gebyr for behandling av søknader om

Gebyret er beregnet pr. søknad og skal betales til den instans som er bemyndiget av Mattilsynet til å foreta saksbehandlingen. Gebyret skal betales ved innsendelse av søknad og størrelsen er:

§ 27a.Vederlag og erstatning

Den som forsettlig eller uaktsomt bruker en beskyttet betegnelse i strid med denne forskriften, plikter å betale rettmessige brukere et rimelig vederlag for bruken. Vederlaget skal som et minimum tilsvare den vinning den urettmessige bruker har oppnådd. I tillegg skal erstatning gis for ytterligere skade.

En sammenslutning kan på vegne av de enkelte rettmessige brukere av en beskyttet betegnelse i sammenslutningen kreve vederlag og erstatning for skade som er påført disse rettmessige brukerne.

Vederlaget kan nedsettes og erstatningen lempes når det bare er lite å legge den urettmessige bruker til last.

Er bruken skjedd i god tro, kan retten i den utstrekning det finnes rimelig pålegge den urettmessige bruker å betale vederlag og erstatning etter bestemmelsene foran her.

§ 28.Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.

§ 29.Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft straks.