§ 1.

Naar et Skib er strandet eller paa Vei til at strande eller paa anden Maade i Havsnød under Land, skal den, som bliver det var, paa hurtigste Maade underrette politiet derom, for hvilket der kan tilstaaes ham en passende Godtgjørelse.

Det samme gjælder, naar Gods, Vrag eller Vragstykker driver ind paa Stranden.

I det i første Punktum omhandlede Tilfælde skal derhos, hvor Redningsstation findes, denne ufortøvet varsles.

Politiet skal i de tilfelle som er nevnt i første og annet ledd, straks varsle nærmeste tollsted eller tollstasjon.

§ 2.

Indtil politiet eller toldvæsenets repræsentant kommer tilstede, skal de tilstedeværende handle efter bedste skjøn og evne for at yde hjælp til skibbrudne eller for at iverksætte bjergning av gods; men saadan bjergning maa ikke paatvinges og nødlidende eller strandet skib ikke bordes mot et uttrykkelig og beføiet forbud av skibsføreren eller av den, som har kommandoen ombord. Foretages bjergning av gods, bør der optages vidnefast fortegnelse over dette med angivelse av merker eller kjendetegn, og bedst mulig sørges for dets forvaring.

§ 3.

Politiet skal, forsaavidt ikke Tilfældet gaar ind under § 4, uden Ophold indfinde sig paa Strandingsstedet.

Er Skibsfører, Styrmand eller Eier der tilstede, har politiet efter Opfordring at gaa dem tilhaande med Bergningen ligesom ogsaa, naar det forlanges fra deres Side eller af Bergerne, at optage vidnefast Fortegnelse over det Bergede.

Er ingen saadan Vedkommende tilstede og heller ikke Nogen, som af dem er befuldmægtiget, har politiet selv at ordne alt fornødent med Hensyn til Bergningen og det Bergedes Forvaring; særlig har politiet med Vidner at optage Fortegnelse over det Bergede.

I ethvert Tilfælde skal politiet efter bedste Evne sørge for, at Skibbrudne erholder forsvarlig Forpleining og, om fornødiges, Lægetilsyn, Medicin og Sygepleie.

Når ikke annet følger av særlige forskrifter, skal berget eller strandet gods bringes til nærmeste tollsted dersom det er grunn til å tro at det er tollavgiftspliktig. Er utenlandsk skip berget eller strandet, skal politiet så vidt mulig underrette vedkommende konsul, som kan overta den videre ledelse av bergingen for så vidt dette er hjemlet ved traktat.

Kommer Toldvæsenets Repræsentant tilstede før politiet, har han foreløbig at iagttage, hvad der paaligger denne.

§ 4.

Er det Strandede eller Bergede af ubetydelig Værdi, og er der heller ikke andre Omstændigheder, som gjør politiets Nærvær hensigtsmæssigt, kan politiet undlade at indfinde sig paa Strandingsstedet, men bør i saa Fald skaffe sig paalidelig Kundskab om det Indtrufne og være opmærksom paa enhver Mislighed, som maatte have fundet Sted.

§ 5.

Hvor det gjælder at redde Menneskeliv, er Enhver forpligtet til at afgive dertil fornødent eller anvendeligt Redskab samt til forøvrigt at finde sig i enhver Forføining over hans Eiendom, som den, der forestaar Bergningen, finder nødvendig. For al Skade, han lider derved, har han Krav paa Erstatning.

Hvor Skibbrudne kommer iland, er de Omkringboende forpligtede til efter Evne at yde Husly, Kost og Pleie; ligeledes er de forpligtede til efter Evne at overlade fornødent Husrum for strandet eller berget Gods, som ikke uden Skade kan henligge under aaben Himmel, Alt mod billig Erstatning.

§ 6.

Er reder, skipsfører, styrmann, eier eller noen representant for disse ikke til stede ved berging eller stranding av skip eller gods, behandles det bergete eller strandete som hittegods. Det samme gjelder i tilfelle av at forlatt skip eller gods er berget i sjøen.

Dersom bergeren eller finneren vet hvem som er eier, eller får brakt dette på det rene, skal han straks levere det bergete eller strandete tilbake til vedkommende eller stille det til hans rådighet, mot å få dekket bergelønn eller finnerlønn og andre påløpte kostnader. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, skal likevel bringes til nærmeste tollsted, om det ikke allerede er gjort og ikke annet følger av særlige forskrifter.

Er eieren ukjent, skal bergeren eller finneren – om politiet ikke har fått varsel tidligere – snarest mulig melde fra til politiet på det sted der strandingen har foregått eller berget skip eller gods er brakt i land. Det samme gjelder når ikke eieren innen rimelig tid etterkommer en oppfordring om å hente det bergete eller strandete eller han nekter å betale bergelønn eller finnerlønn eller andre påløpte kostnader.

§ 7.

Skip eller gods som det er gitt melding om etter § 6 tredje ledd, skal samtidig eller snarest mulig deretter leveres til politiet. Vil levering volde særlig vanske eller kostnad, skal politiet sørge for avhenting. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, lar politiet bringe til nærmeste tollsted. For øvrig avgjør politiet hvordan tingene skal oppbevares. Finner politiet det etter forholdene praktisk og forsvarlig, kan politiet samtykke i at bergeren eller finneren oppbevarer dem.

Berget eller strandet skip eller gods skal oppbevares på mest mulig betryggende måte. Den som sitter med det, kan holdes ansvarlig av eieren om han viser grov uaktsomhet slik at noe kommer bort eller får skade av noen betydning.

For øvrig gjelder reglene i lov om hittegods av 29. mai 1953 §§ 6-12 tilsvarende så langt de passer, med de unntak som følger av §§ 8-10 nedenfor.

§ 8.

Dersom eieren ikke er kjent, skal politiet kunngjøre oppfordring til ham om å melde seg og legitimere sin rett. Det samme gjelder om eieren er kjent, men ikke innen 2 måneder etter at politiet har varslet ham, henter det bergete eller strandete mot å betale bergelønn eller finnerlønn og andre kostnader som kan kreves dekket av tingene.

Kunngjøringen skal inneholde nøyaktig beskrivelse av de bergete eller strandete ting og opplysning om 3-måneders fristen etter hittegodslovens § 7. Kunngjøringen skal innrykkes i Norsk Lysningsblad og kan dessuten innrykkes i et eller flere andre blad og/eller slås opp.

Kunngjøringen skal unnlates dersom verdien av det bergete eller strandete er så liten at den ikke vil dekke utgiftene ved kunngjøring og kostnader ellers som kan kreves dekket av tingene, samt en passende bergelønn eller finnerlønn.

§ 9.

Tollbehandling skjer etter vanlige regler. Skal det svares tollavgift av gods som blir solgt etter reglene i hittegodsloven § 7, innbetales tollavgiften og påløpte kostnader av namsmyndighetene til tollvesenet innen 14 dager etter den betalingsfrist som er satt for salget.

I tilfelle som nevnt i § 8 tredje ledd kan politiet samtykke i at det ikke betales tollavgift.

§ 10.

I tilfelle hvor det har skjedd berging, trer bergelønn istedenfor finnerlønn. Størrelsen og fordelingen av bergelønn fastsettes etter reglene i sjøloven kapittel 16. Fastsettingen foretas av politiet når eieren ikke er kjent og ikke har meldt seg og legitimert sin rett innen utløpet av 3-månedersfristen etter hittegodsloven § 7. Også ellers kan enhver part kreve fastsetting av politiet, når verdien av det bergete ikke overstiger 10.000 kroner og saken ikke allerede er brakt inn for domstolene.

Politiets fastsetting av bergelønns størrelse eller fordeling er ikke gjenstand for klage, men kan prøves fullt ut ved dom gjennom søksmål. Slikt søksmål må reises innen 6 måneder fra det tidspunkt vedkommende part fikk melding om politiets avgjørelse, eller fra det tidspunkt han fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til den. Det kan gis oppfriskning mot oversitting av fristen.

Gjelder søksmål i samsvar med annet ledd størrelsen av bergelønn, og er eieren framleis ukjent, reises det mot staten. Gjelder det fordelingen, reises søksmålet mellom bergerne innbyrdes.

§ 11.

Godtgjørelse og erstatning etter §§ 1 og 5 fastsettes i lensmannsdistrikter av lensmannen. Over lensmannens avgjørelse kan det klages til politimesteren dersom tvisten gjelder en sum på 100 kroner eller mer eller klageren mener avgjørelsen ikke er lovmessig.

Vedkommer utgiften skip eller gods, blir den som andre kostnader å dekke av dette. Erstatning for ytelser m.m. til skipbrudne som nevnt i § 5 utredes av staten. Det samme gjelder godtgjørelse etter § 1, når den ikke kan dekkes av de bergete eller strandete ting.

§ 12.

Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av reglene i denne lov.

§ 13.

Politimesterens avgjørelse om godtgjørelse eller erstatning etter denne lovs §§ 1 og 5 og vedtak i klagesak kan påklages til departementet på det grunnlag at avgjørelsen ikke er lovmessig.

§ 14.

Overtredelse av bestemmelsene i §§ 1, 2 og 5 straffes med bøter.

§ 15.

Nærværende Lov træder i Kraft den 1ste Juli 1894.

Fra denne Tid ophæves: – – –