Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)

Anden Del. Forbrydelser.

23de Kapitel. Ærekrænkelser.​1

1Jf. §§ 96 (2), 101, 102 og 208, milstrl. §§ 40, 55, 59 og 62, strpl. §§ 17 (2), 273, 274, 295, 315 (2), 353 (2) og kap. 28, dl. § 130, Grl. §§ 66 og 100 og lov 21 mai 1999 nr. 30, samt lov 13 juni 1969 nr. 26 § 3-6. Se også EMK art. 10 og SP art. 19. Se lov 13 juni 1969 nr. 26 § 3-6 a.

§ 246.​1

Den som rettsstridig ved ord eller handling​2 krenker en annens æresfølelse​3 eller som medvirker dertil, straffes med bøter​4 eller med fengsel​5 inntil 6 måneder.​6

0Endret ved lov 10 mars 1939 nr. 1.
1Se § 12 (1) nr. 3 a.
2Jf. §§ 4 og 228.
3Jf. §§ 95, 130 og 135.
4Jf. § 27.
5Jf. § 26 a.
6Jf. §§ 249 nr. 4, 250 og 251. Jf. også §§ 326 nr. 2, 371, 390 og 390 a.

§ 247.​1

Den som i ord eller handling​2 optrer på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat,​3 ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit, eller som medvirker dertil, straffes​4 med bøter​5 eller med fengsel​6 inntil 1 år. Er ærekrenkelsen forøvet i trykt skrift​7 eller i kringkastingssending​8 eller ellers under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel​6 inntil 2 år anvendes.

0Endret ved lover 10 mars 1939 nr. 1, 12 des 1958 nr. 1, 23 mars 1973 nr. 17, 13 juni 1980 nr. 36.
1Se § 12 (1) nr. 3 a.
2Se §§ 4 og 228.
3Jf. §§ 95, 130 og 135.
4Se §§ 249, 250, 251 og 253.
5Jf. § 27.
6Jf. § 26 a.
7Se § 10.
8Se lov 4 des 1992 nr. 127.

§ 248.​1

Har den efter § 247 skyldige handlet mod bedre Vidende, straffes han med Fængsel​2 indtil 3 Aar.​3

Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder​4 anvendes.

1Se § 12 (1) nr. 3 a. Jf. milstrl. § 40 nr. 3.
2Jf. § 26 a.
3Se §§ 250 og 251.
4Jf. § 27.

§ 249.

1.Straff efter §§ 246 og 247 kommer ikke til anvendelse dersom det føres bevis for beskyldningens sannhet.​1
2.Selv om det føres sannhetsbevis som nevnt under 1, er beskyldningen straffbar dersom den er fremsatt uten at der var noen aktverdig grunn til det eller dersom den ellers er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner.​2
3.Straff efter §§ 246 og 247 kommer ikke til anvendelse på den som har vært pliktig eller nødsaget til å uttale sig eller som har uttalt sig til berettiget varetagelse av eget eller andres tarv, dersom det godtgjøres at han i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet.
4.​3Bevis for sannheten av en beskyldning tillates ikke ført
a.for straffbar handling som den beskyldte er frikjent for ved endelig​4 innenlandsk eller utenlandsk dom.
b.dersom retten enstemmig finner det utvilsomt at beskyldningen er utilbørlig uansett dens sannhet og at nektelse av bevisførsel er ønskelig av hensyn til den fornærmede. Sådan bevisførsel må aldri nektes dersom påtalemyndigheten eller saksøkeren på forhånd har tilkjennegitt at der vil bli påstått straff efter § 248 eller at der bare vil bli gjort sivile krav gjeldende.​5
5.Når bevisførsel om sannheten av en beskyldning er nektet, er der heller ikke adgang til bevisførsel om hvorvidt tiltalte (saksøkte) har trodd eller hatt grunn til å tro på beskyldningens sannhet.
0Endret ved lover 10 mars 1939 nr. 1, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
1Se § 253.
2Jf. § 390.
3Jf. strpl. §§ 273 og 274.
4Jf. strpl. § 50.
5Jf. strpl. § 3.

§ 250.​1

Er ærekrenkelsen fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig adferd eller gjengjeldt med en legemskrenkelse eller ærekrenkelse, kan straff bortfalle.

0Endret ved lov 10 mars 1939 nr. 1.
1Jf. §§ 127 (2), 228 (3) og § 390 (2), og milstrl. § 48.

§ 251.​1

Forbrytelser som omhandles i dette kapitel, påtales alene av det offentlige når det begjæres av fornærmede​2 og finnes påkrevet av almene hensyn. Påtalen kan begrenses til bare å gjelde påstand om at ærekrenkelsen skal erklæres for død og maktesløs (jfr. § 253).

Det offentlige kan dog uten begjæring av noen fornærmet påtale en ærekrenkelse, som er rettet mot en ubestemt krets eller et større antall personer, når det finnes påkrevet av almene hensyn.

Det samme gjelder når ærekrenkelsen er forøvet mot noen under utførelsen av offentlig tjeneste eller i anledning av tjenestehandling, eller når noen som enten er eller på den tid det handles om, var offentlig tjenestemann, beskyldes for en handling eller et forhold som kunde pådra ham straff eller tjenestens tap.​3

0Endret ved lov 10 mars 1939 nr. 1.
1Jf. strpl. §§ 402 og 403.
2Jf. §§ 78 til 82, 96 og 103.
3Se strl.ikrl. § 10.

§ 252.​1

De handlinger som er betegnet som straffbare i §§ 247 og 248, blir også å straffe, når de er rettet mot en avdøds minne. Dog blir her straffen i det i § 247 omhandlede tilfelle å nedsette til bøter​2 og i det i § 248 omhandlede til bøter​2 eller fengsel​3 inntil 3 måneder.​4

Berettiget til å begjære og reise påtale​5 er den avdødes ektefelle,​6 foreldre, barn, søsken og arvinger.​7

0Endret ved lov 10 mars 1939 nr. 1
1Se § 12 (1) nr. 3 a.
2Jf. § 27.
3Jf. § 26 a.
4Jf. § 25.
5Jf. § 251.
6Jf. el. kap. 3 og § 95.
7Jf. § 78 (3) og strpl. § 402.

§ 253.​1

1.Når det har vært adgang til å føre bevis for sannheten​2 av en beskyldning og beviset ikke er ført, kan den fornærmete​3 forlange at beskyldningen blir erklært død og maktesløs (mortifisert)​4 dersom ikke annet følger av lov.
2.Krav om mortifikasjon skal avvises​5 når den som har satt fram beskyldningen tar den tilbake før hovedforhandlingen på en måte som retten finner tilfredsstillende for den fornærmete.
3.Krav om mortifikasjon skal videre avvises:​5
a.Når beskyldningen er framkommet i en dom, kjennelse, rettslig beslutning eller annen dommerhandling.
b.Når beskyldningen er satt fram av et vitne under forklaring i rettsmøte eller for politi eller påtalemyndighet eller en granskingskommisjon som nevnt i bokstav d, eller av en part, prosessfullmektig, aktor, forsvarer, oppnevnt sakkyndig eller personundersøker eller av en tjenestemann ved påtalemyndigheten eller politiet under rettergang eller etterforsking. I disse tilfelle skal likevel kravet om mortifikasjon ikke avvises når retten finner at den fornærmede bør få sannheten av beskyldningen prøvd i mortifikasjonssak mot saksøkte eller at uttalelsen ligger utenfor sakens ramme.
c.Når beskyldningen er framkommet i en skriftlig uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen.​6
d.Når beskyldningen er framkommet i en uttalelse fra en granskingskommisjon, et kontrollutvalg eller et annet organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget, et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold. Kongen kan bestemme at det samme skal gjelde for et kontrollorgan som er oppnevnt av andre offentlige myndigheter enn de som er nevnt i første punktum. For beskyldninger som fremsettes under granskingen, gjelder bokstav b annet punktum tilsvarende.
4.Når det er satt fram krav om straff for beskyldningen, kan krav om mortifikasjon ikke avvises etter nr. 2 eller 3 med mindre straffekravet blir avvist eller forkastet.
0Endret ved lover 23 okt 1964, 8 feb 1980 nr. 1 (ikr. 1 mars 1980 iflg. stortingsvedtak 19 feb 1980), 7 apr 1995 nr. 15.
1Se strpl. § 2.
2Se § 249.
3Jf. § 251.
4Se §§ 70 (2), 76 og 80.
5Jf. strpl. §§ 273, 274 og 440.
6Se lov 22 juni 1962 nr. 8.

§ 254.

Ansvaret for ærekrenkelse forøvd i blad eller tidsskrift som er trykt i riket, omfatter ikke den som bare har deltatt ved teknisk framstilling eller distribusjon av skriftet. Tilsvarende gjelder for kringkastingssending.​1

0Opphevet ved lov 12 des 1958 nr. 1, tilføyd ved lov 23 mars 1973 nr. 17, endret ved lov 13 juni 1980 nr. 36.
1Se lov 4 des 1992 nr. 127.