§ 396.^​1

Kjennelse eller beslutning^​2 kan påkjæres av enhver som avgjørelsen rammer,^​3 med mindre den kan påankes eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn^​4 eller den etter sin art eller etter særskilt lovregel^​5 er uangripelig.

§ 397.^​1

Kjennelser og beslutninger under hovedforhandlingen^​2 kan ikke påkjæres uten i følgende tilfelle:

§ 398.^​1

Kjæremålsfristen er en måned,^​2 når ikke annet er bestemt.^​3

Kjæremål^​4 fra den som er pålagt å gi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, må erklæres straks om vedkommende er til stede i retten, og ellers innen tre dager.^​2

Er et pålegg fra retten etterkommet uten innsigelse, kan kjæremål ikke erklæres.

§ 398 a.^​1

Når det erklæres kjæremål til forandring i avgjørelsens innhold, får også andre^​2 som kjæremålet har betydning for, rett til å påkjære avgjørelsen, selv om de har oversittet kjæremålsfristen^​3 eller uten innsigelse har etterkommet et pålegg fra retten eller har frafalt sin kjæremålsrett. Slikt motkjæremål må erklæres innen den frist som retten fastsetter etter § 399 annet ledd. For behandling av motkjæremålet gjelder reglene i §§ 399-403 tilsvarende. Erklæring av motkjæremål trenges ikke når motparten bare vil kreve avgjørelsen om saksomkostninger^​4 forandret.

Kommer hovedkjæremålet ikke til avgjørelse, faller også motkjæremålet bort, hvis det ikke oppfyller betingelsene for selvstendig kjæremål.

§ 399.^​1

Kjæremål erklæres for den rett, hvis avgjørelse angripes, enten muntlig eller gjennom prosesskrift.^​2

Retten lar uten opphold kjæremålserklæringen forkynne^​3 for motparten, hvis noen har opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart. Retten fastsetter samtidig en frist, som ikke bør være lenger enn en uke, innen hvilken motparten kan gi tilsvar til kjæremålet.

Finner retten kjæremålet grunnet, skal den forandre sin avgjørelse, hvis der er adgang til det.^​4 Ellers oversender den erklæringen med de tilhørende dokumenter til kjæremålsretten^​5 så snart tilsvarsfristen er utløpt. Er tilsvar innkommet, skal det meddeles^​6 den kjærende part.

Finner retten, at der ikke er adgang til kjæremål,^​7 eller at det er for sent erklært, skal den gjøre den kjærende oppmerksom på det,^​8 men saken behandles likevel på vanlig måte, hvis ikke kjæremålet blir tatt tilbake.^​9

§ 400.^​1

Kjæremål har ikke oppsettende virkning uten når loven bestemmer det,^​2 eller den rett hvis avgjørelse angripes eller kjæremålsretten bestemmer det.

Kjæremål fra tredjemann som er pålagt å gi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, har oppsettende virkning for ham.

§ 401.^​1

Den kjærende og andre som kjæremålet har betydning for, kan gi skriftlig uttalelse om saken. Det samme kan den rett som har truffet den angrepne avgjørelse.

Påberopes nye faktiske opplysninger som ikke åpenbart er uten betydning, skal retten gi motparten underretning^​2 om uttalelsen. Finner den grunn til det, kan den også forelegge uttalelsen for den rett som har tatt den angrepne avgjørelse.

Om meddelelse av prosesskrifter gjelder § 317 femte ledd.

§ 402.^​1

Kjæremaalsretten kan indhente yderligere oplysninger, og efter begjæring av partene eller med hjemmel av § 190 kan den beslutte bevisoptagelse. Denne foregaar efter reglerne for bevisoptagelse utenfor hovedforhandling.^​2

§ 403.^​1

Kjæremålet avgjøres ved kjennelse^​2 uten muntlig forhandling.^​3

Bestemmelsene i §§ 384 til 395 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

Når særlige grunner taler for det, kan retten beslutte å holde muntlig forhandling om kjæremålet og herunder avhøre parter og vitner eller foreta annen umiddelbar bevisførsel.^​4 Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Føring av rettsboken under den muntlige forhandling foregår etter reglene i § 128.

Reglene i tredje ledd gjelder ikke for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget kan i en kjæremålssak forelegge rettsspørsmål for Høyesterett eller beslutte at saken i sin helhet skal avgjøres av Høyesterett etter reglene i lov 25 juni 1926 nr. 2 § 6 annet ledd.

§ 403 a.^​1

Dersom kjæremålsutvalget enstemmig finner det klart at et kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan føre frem, kan det avvise eller forkaste kjæremålet, eller stadfeste den påkjærte avgjørelsen, uten annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her.

§ 404.^​1

Lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål kan ikke påkjæres videre uten i følgende tilfelle:

Dersom kjæremålsutvalget enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at et kjæremål mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål tas under behandling, kan det avvise kjæremålet uten annen begrunnelse enn en henvisning til bestemmelsen her.