§ 64.^​1

Utlegg kan tas i et ethvert formuesgode som tilhører saksøkte, når ikke annet følger av lov 13 juni 1975 nr. 37^​2 om fordringshavernes dekningsrett eller av annen lov eller gyldig bestemmelse.

§ 65.^​1

Hvis nogen påstår, at løsøre, som ved utleggsforretningen finnes i saksøktes besiddelse, helt eller delvis tilhører tredjemann, kan utlegg allikevel tas, når påstanden ikke blir godtgjort med det samme. Er det gjort sannsynlig,^​2 at påstanden er rigtig, kan der gis en kort utsettelse^​3 for å fullstendiggjøre beviset. Påstanden innføres i utleggsboken,^​4 og tredjemann gis i tilfelle underretning. Det, som her er bestemt, får tilsvarende anvendelse, hvis det påståes, at løsøre, som ved utleggsforretningen finnes i ektefellers sambesiddelse, ikke tilhører den saksøkte ektefelle, men hører til den del av felleseiet, som den annen ektefelle råder over,^​5 eller til dennes særeie.^​6

Hvis tredjemand besidder løsøre, som tilhører eller paastaaes at tilhøre saksøkte, og han ikke er villig til at opgi sin besiddelse, kan utlæg bare tages i saksøktes krav paa at faa tingen overgit.^​7

Disse bestemmelser gjelder ikke for norsk registrert skip og luftfartøy.

§ 66.^​1

Utlæg i en formuesgjenstand omfatter, naar ikke andet er bestemt, ogsaa de ting og rettigheter, som i almindelighet uten særskilt avtale gaar ind under en panteret, som er stiftet ved retshandel.

§ 67.

Særskilt utleg kan ikke tages i de enkelte dele, som en formuesgjenstand bestaar av,^​1 eller i en brøkdel av gjenstanden, uten naar delen utgjør alt det, saksøkte eier i gjenstanden, eller saksøkerens krav grunder sig paa en ret, som særskilt hviler paa delen.

Heller ikke kan særskilt utlæg tages i gjenstande, som efter gjældende ret^​2 maa betragtes som tilbehør til en hovedgjenstand.

§ 68.^​1

Ved utlegg i fast eiendom eller tinglyst bruksrett til fast eiendom skal i alminnelighet også medtas driftstilbehør til næringsvirksomhet som er knyttet til eiendommen. Panteloven^​2 §§ 3-4 til 3-7 gjelder tilsvarende.

Utlegg i det samlede driftstilbehør til næringsvirksomhet knyttet til fast eiendom eller tinglyst bruksrett til fast eiendom kan bare gis sammen med utlegg i den faste eiendom eller bruksretten.

Den som har panterett i såvel eiendommen eller bruksretten som driftstilbehøret kan motsette seg at særskilt utlegg blir tatt i enkelte enheter av driftstilbehøret.

Ved utlegg i løsøre som nevnt i panteloven §§ 3-8 til 3-11, slik dette er til enhver tid, gjelder §§ 3-8 til 3-13 tilsvarende med hensyn til utleggets omfang og saksøktes rådighet over det utlagte.

§ 69.

Særskilt utlæg kan ikke tages i retten til at bruke eller utnytte en formuesgjenstand eller til at oppebære dens frugter eller indtægter, naar der er adgang til at ta utlæg i gjenstanden selv.

I avling paa roten kan aldrig særskilt utlæg tages.

§ 70.(Opphevet)

§ 71.(Opphevet)

§ 72.(Opphevet)

§ 73.(Opphevet)

§ 74.(Opphevet)

§ 75.(Opphevet)

§ 76.(Opphevet)

§ 77.^​1

Mottar en namsmand flere begjæringer om utlæg hos samme saksøkte eller paalæg derom fra namsretten, skal han fremme forretningene i den rækkefølge, hvori begjæringene eller paaleggene er kommet ind til ham, hvis det kan gjøres, uten at den ene saksøker opholdes i sin ret av grunde, som bare vedkommer en anden saksøker.

Begjæringer og paalæg, som kommer ind paa samme dag, behandles som samtidige.

§ 78.

Utlæg skal først søkes der, hvor saksøkte har bopæl,^​1 eller hvor han efter loven ansees for at ha bopel i retslige anliggender.^​2

I gods, som findes paa andet sted,^​3 kan utlæg tages:

§ 79.

Utlægsforretningen holdes der, hvor godset er.

Naar parterne er enige, kan dog namsmanden holde utlægsforretningen paa sit kontor eller et andet sted i kredsen,^​1 hvis utlæg skal tages:

§ 80.^​1

Søkes utlegg i skip eller part i skip, kan utleggsforretningen holdes på eierens bopel eller forretningssted uten hensyn til hvor skipet er. Det samme gjelder luftfartøy.

§ 81.

Utlægsforretningen kan fremmes, selv om saksøkeren uteblir.

§ 82.

Før namsmanden gir utlæg, foretar han en beregning av saksøkerens krav med renter og omkostninger. Derefter opfordrer han saksøkte til at betale i mindelighet.

Hvis saksøkeren ikke møter, har namsmanden ret og pligt til at ta imot betaling eller avdrag^​1 og kvittere for beløpet paa saksøkerens vegne.

Hvis saksøkte ikke betaler, skal namsmanden gjøre ham bekjendt med reglerne om, hvad der skal undtages fra utlæg eller kan kræves undtat.

§ 83.

Saksøkte har ret til at utpeke, hvad der skal tages utlæg i.

Saksøkeren kan dog negte at ta imot utlæg i fast eiendom eller rettigheter i fast eiendom, naar der findes tjenlig løsøre, og han kan negte at ta imot utlæg i fordringer eller andre rettigheter, hvis der findes andet løsøre, som kan tages. Naar andet gods findes, behøver han heller ikke at ta imot utlæg i omtvistede eller usikre fordringer eller rettigheter eller utlæg i løsøre, som det vilde være særlig vanskelig at bevare eller sælge, eller som andre tidligere har erhvervet en ret over, saafremt utlægget maa staa tilbake for den.

Saksøkeren kan ikke negte at ta imot utlæg i en forfaldt fordring paa ham selv, naar den er erkjendt eller retskraftig avgjort.^​1

Er saksøkerens krav sikret ved pant, kan han altid forlange utlæg i pantet.

§ 84.

Hvis saksøkte ikke er tilstede ved utlægsforretningen og heller ikke møter ved fuldmægtig, eller hvis han ingen bestemmelse avgir, antages det, at han vil kræve undtat alt det, som loven gir adgang til.

Namsmanden skal da efter bedste skjøn gjøre undtagelsesretten gjældende og i det hele vareta saksøktes tarv,^​1 saavidt mulig efter samraad med hans egtefælle eller andre voksne personer av hans husstand. Hvis ingen saadan person er tilstede eller er villig til at optræde, bør namsmanden raadføre sig med hans husvert eller arbeidsgiver, om der er anledning til det, eller med den, som har gjenstandene i sin besiddelse eller varetægt.^​2

Særlig skal namsmanden passe paa, at løsøre utlægges før fast eiendom og mer undværlige ting før mindre undværlige.

§ 85.^​1

De formuesgjenstande, som saksøkeren faar utlæg i, skal namsmanden skrive op og værdsætte, saavidt gjørlig enkeltvis.^​2 Er vidner tilkaldt,^​3 tar de del i værdsættelsen.

Naar utlæg blir tat i fast eiendom eller skib med tilbehør,^​4 behøver ikke tilbehøret at opregnes enkeltvis, men kan, enten i sin helhet eller i avdelinger, sammenfattes under almindelige betegnelser, som viser tilbehørets art. Ogsaa værdsættelsen kan foretages samlet for hele tilbehøret eller for de enkelte avdelinger.

Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende ved utlegg i verdier som nevnt i panteloven^​5 § 3-4 og §§ 3-8 til 3-11, jfr. § 3-5.

De gjenstande, som blir utlagt eller undtat fra utlæg, skal verdsettes til det beløp, som det antages, at de kan bringe ind ved lovlig forfølgning.

Av utlægsboken skal det fremgaa, om lovens bestemmelser om undtagelse fra utlæg er iagttat.

§ 86.

Hvis utlæg blir tat i gjenstande, som er utlagt ved en tidligere utlægsforretning, og namsmanden har den tidligere utlægsbok eller en bekræftet utskrift av den tilstede, er det nok at henvise til den tidligere utlægsforretning.

Hvis der fremlægges en uimotsagt fortegnelse og værdsættelse, som gaar saaledes i det enkelte, som § 85 kræver, kan denne fortegnelse og værdsættelse lægges til grund for utlægget. I andre tilfælde, end § 79 nr. 3 nævner, maa fortegnelsen og værdsættelsen uttrykkelig vedtages av saksøkeren.

§ 87.

Naar utlæg blir tat i løsøre, bør det saavidt mulig søkes oplyst, om andre tidligere har utlæg eller anden panteret eller fortrinsret i gjenstandene.^​1 De nødvendige oplysninger indføres i utlægsboken.

§ 88.

Forretningen slutter med, at namsmanden erklærer, at de optegnede gjenstande er utlagt til sikkerhet for saksøkerens krav, og uttrykkelig forbyr enhver forføining over dem, som strider mot saksøkerens ret.^​1

Har saksøkte ikke været tilstede ved utlægsforretningen og heller ikke hans egtefælle eller nogen, som har fuldmagt til at optræde paa hans vegne, skal namsmanden uten ophold gi ham meddelelse om utlægget og om forbudet mot at forføie over gjenstandene.

Hvis utlæg er tat i løsøre, som er i tredjemands besiddelse,^​2 gjælder samme regel om underretning til ham.

§ 89.^​1

Er utlegg tatt i en fordring eller rettighet som ikke knytter seg til et omsetningsgjeldsbrev eller lignende verdipapir^​2 eller som er registrert i Verdipapirsentralen,^​3 skal namsmannen, hvis saksøkeren forlanger det, uten ophold gjennem anbefalt brev gi den forpliktede underretning om utlegget og forby ham å betale eller yde til saksøkte.

§ 90.

Ved utlæg faar saksøkeren panteret^​1 i gjenstandene for kravet med omkostninger.

Er utlæg tat i et krav paa overdragelse eller utlevering av en ting, som tredjemand besidder,^​2 gaar panteretten over paa tingen selv, naar den overdrages eller utleveres.

§ 90 a.^​1

Om rettsvirkningene av utleggspant og om saksøktes rådighet over pantet gjelder reglene i pantelovens^​2 kap. 1, for så vidt ikke annet er bestemt i det følgende.

Om rettsvern gjelder bestemmelsene i pantelovens kap. 5.

§ 91.^​1

Fast eiendom med vanlig tilbehør og driftstilbehør til næringsvirksomhet forblir i saksøktes besittelse.

Det samme gjelder skip og annet løsøre som kan registreres i et realregister,^​2 og tilbehør til slikt løsøre.

§ 92.^​1

Utlagte penger skal namsmannen ta i besiddelse, hvis ikke partene er enige om å overgi dem til en annen.^​2

Er utlegg tatt i et omsetningsgjeldsbrev eller i et lignende verdipapir,^​3 skal namsmannen gi dokumentet påtegning om utlegget^​4 og forvare det, hvis ikke partene er enige om å overgi det i en annens varetekt.^​5 Er utlegget tatt i fondsaktiver som er registrert i Verdipapirsentralen,^​6 skal namsmannen sørge for at utlegget blir registrert på vedkommende konto, og at de aktiver som utlegget gjelder overføres til en egen, sperret konto.

Namsmannen kan også ellers ta i besiddelse dokumenter, som tjener til bevis for utlagte fordringer eller rettigheter, og gi dem påtegning om utlegget.

Er dokumentene i tredjemanns besiddelse,^​7 gjelder det, som her er foreskrevet om besiddelsestagelse, først fra det tidspunkt, da saksøkte kunde ha krevet dem tilbakelevert.

§ 93.^​1

Andet løsøre skal sættes ut av saksøktes besiddelse^​2 eller holdes utenfor hans besiddelse, hvis saksøkeren under forretningen eller senere forlanger det, og fuldbyrdelsen gjør det paakrævet.

Tingene skal i saa fald forvares paa stedet under namsmandens segl. Lar det sig ikke gjøre, skal de fjernes og overgives til en paalidelig tredjemand. Finder namsmanden ikke nogen betænkelighet ved det, kan han overgi tingene i saksøkerens forvaring mot eller uten sikkerhet.^​3

Utlagte dyr kan saksøkte forlange fjernet,^​4 hvis der ikke av utlagt fôr eller paa anden maate anvises ham det nødvendige til underhold av dyrene.

§ 94.^​1

Omkostningene ved forvaring og flytning av utlagte gjenstande eller ved foring av dyr hører med til omkostningene ved fuldbyrdelsen.^​2

Når tingene etterlates i saksøktes besittelse, kan saksøkte ikke avhende dem^​3 eller gi dem i håndpant uten saksøkerens samtykke, med mindre namsmannen særskilt bestemmer det under utleggsforretningen eller senere.

§ 95.(Opphevet)

§ 96.

Er en utlagt fordring eller rettighet sikret ved haandpant, kan saksøkeren kræve, at pantet blir sat ut av saksøktes besiddelse efter reglerne i §§ 92-94.

Dog kan saksøkte i saa fald forlange sikkerhet^​1 stillet for det ansvar, som kan opstaa ved en krænkelse av de forpligtelser, han har overfor pantsætteren.

§ 97.

Har flere faat utlæg i samme gjenstand, og en anden end den bedst prioriterte forlanger, at den skal sættes ut av saksøktes besiddelse efter reglerne i §§ 92-94 og 96, maa han enten ha samtykke av de bedre prioriterte eller utløse dem eller stille sikkerhet^​1 for deres krav.^​2

§ 98.

Av utlagt gods kan saksøkeren bare faa dækning derved, at det sælges ved tvangsauktion, hvis ikke loven foreskriver eller tillater en anden fremgangsmaate.^​1

§ 99.^​1

Den rett saksøkeren har ervervet ved utlegg i annet løsøre enn det som kan pantsettes ved tinglyst eller registrert pantebrev,^​2 taper han hvis han ikke har fremsatt begjæring om dekning innen 3 år^​3 etter utleggsforretningen. Har der ikke været lovlig adgang til det,^​4 maa han fremsætte begjæringen inden en maaned,^​3 efterat hindringen faldt bort.

Saksøkte kan i tilfælde kræve kjendelse^​5 av namsretten for, at utlægsforretningen ophæves,^​6 og at han skal gjenindsættes i besiddelsen.

§ 100.

Avsætning foregaar paa samme maate og har samme retsvirkning som utlæg, hvis ikke andet er bestemt ved lov.^​1

§ 107.

Tvangsauktion over utlagt fast eiendom^​1 kan ikke kræves uten samtykke av saksøkte, før der er gaat fire maaneder^​2 efter utlægsforretningen paa landet og to i byene, og ikke før grundlaget er blit retskraftig.^​3

§ 108.^​1

Naar en fordring ellers er sikret ved pant i fast eiendom, kan panthaveren efter forfaldstid gjennem søksmaal faa adgang til at sætte eiendommen til tvangsauktion uten først at ta utlæg.

Søksmaalet rettes mot den, som har tinglyst hjemmel til eiendommen, eller som uten tinglyst hjemmel besidder den som eier.

§ 109.^​1

Har panthaveren krav på en bestemt pengesum, kan han etter forfallstid sette eiendommen til tvangsauksjon uten først å anlegge søksmål, dersom panteretten er stiftet ved tinglyst pantebrev eller skifteutlegg.

Hvis pantebrevet ikke lyder på en bestemt pengesum, må størrelsen av kravet være fastsatt enten i et tvangskraftig grunnlag^​2 eller ved en skriftlig erkjennelse etter de regler som gjelder ved tinglysing av pantebrev.

Tvangsauksjon kan dog ikke kreves før det er gått en måned^​3 efterat påkrav er forkynt for saksøkte med underretning om at tvangsauksjon vil bli begjært dersom gjelden ikke blir betalt.^​4 Banker og offentlige myndigheter kan selv foreta forkynnelsen gjennem anbefalt brev efter reglene i § 13, siste ledd. Namsmannen skal på begjæring utferdige påkrav for saksøkeren og sørge for forkynnelsen.

Påkrav kan undlates dersom saksøkte ikke har kjent opholdssted i riket, og han heller ikke har nogen kjent fullmektig her, som kan ta imot forkynnelsen.^​5 Auksjon kan da begjæres en måned^​3 efter forfall.

Disse bestemmelser gjelder også når en utsatt auksjonsforfølgning først begjæres fortsatt et år efter siste utsettelse.^​6

§ 110.^​1

For krav som har lovbestemt panterett i fast eiendom,^​2 kan panthaveren sette eiendommen til tvangsauksjon uten først å anlegge søksmål eller holde utpanting.

Bestemmelsene i § 109 tredje, fjerde og femte ledd får tilsvarende anvendelse, dog således at det på landet må være gått 2 måneder^​3 etterat påkrav er forkynt før tvangsauksjon kan begjæres.

§ 111.^​1

Hvis saksøkte betaler de lovlige omkostninger^​2 og en femtedel av saksøkerens krav med renter og forpligter sig til at betale resten i like store maanedlige avdrag, kan namsmyndigheten,^​3 hvis saksøkte forlanger det, utsætte^​4 auktionsforfølgningen indtil fire maaneder, naar omstændighetene taler for utsættelse. Før namsmyndigheten beslutter utsættelse, bør saksøkeren faa anledning til at uttale sig.

Hvis et avdrag ikke betales i rette tid, bortfalder utsættelsen. Ny utsættelse kan ikke gives.

Disse bestemmelser kommer ikke til anvendelse på krav som har lovbestemt panterett etter pantelovens^​5 § 6-1 første og annet ledd, eller krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt.^​6

Rettens^​7 beslutninger efter denne paragraf kan ikke paakjæres.

§ 112.

Som saksøkt under auktionsforfølgning efter § 110 ansees den, som har tinglyst hjemmel til eiendommen, eller som besidder den som eier.

Ellers ansees som saksøkt den, som eiendommen er utlagt hos, eller overfor hvem der er erhvervet dom eller forlik efter § 108 eller panteret som nævnt i § 109. Men hvis eiendommen før auktionsforfølgningen er gaat over til nogen anden, kan han ansees som saksøkt, og har han tinglyst hjemmel, skal han ansees som saksøkt.^​1

§ 113.

Som interessert under auktionen ansees foruten saksøkeren og saksøkte:

§ 114.^​1

Mot retslige avgjørelser, som blir avgit under auktionsforfølgningen før beslutningen om stadfestelse, kan kjæremaal^​2 bare anvendes:

§ 115.^​1

Hvis det gjennom tvangsauksjon søkes dekning i en andelsrett i fast eiendom eller i en særskilt matrikulert rettighet eller i en annen tinglyst rådighet, over fast eiendom, får reglene om tvangsauksjon over fast eiendom tilsvarende anvendelse.

§ 116.^​1

Begjæringen om tvangsauksjon over fast eiendom fremsettes for namsretten på det sted, hvor eiendommen ligger.

Begjæringen skal tilfredsstille forskriftene i § 26, jfr. § 27, og dessuten være ledsaget av forslag til auksjonsvilkår.^​2

Saksøkeren bør enn videre gi de oplysninger, han har om eiendoms-, heftelses- og verdiforhold, som ikke fremgår av de dokumenter, han fremlegger, eller av det som er tinglyst. Saksøkeren bør dessuten gi de opplysninger denne har om eiendommens art, størrelse, vedlikehold og adresse m.m.

Bestemmelsen i § 27 siste ledd får dog ikke anvendelse i de tilfelle som omhandles i § 38 annet ledd.

§ 117.(Ophevet ved lov 22 juni 1928 nr. 21.)

§ 118.^​1

Blir auksjonsbegjæringen tatt til følge, fastsetter namsretten^​2 tid og sted for auksjonen og utferdiger kunngjørelse om den.

Tiden settes således, at auksjonen kan holdes fire uker,^​3 efterat kunngjørelsen er innrykket i Kunngjørelsestidende,^​4 eller så snart derefter, som retten finner hensiktsmessig for å opnå et heldig salg.

Auksjonen holdes som regel i det herred^​5 eller den by, hvor eiendommen ligger. Men den kan også holdes på et annet sted i domssognet^​6 eller i en tilstøtende by, når retten finner det tjenlig for et heldig salg eller for å spare omkostninger.

§ 119.^​1

Kunngjøringen skal betegne auksjonen som tvangsauksjon og inneholde:

Eiendommens adresse kan tas med i kunngjøringen.

Ved tredje gangs eller senere auksjon skal det før auksjonen kunngjøres og tidligst seks måneder før begjæringstidspunktet være foretatt en taksering av eiendommen. Takseringen skal foreligge skriftlig og inneholde de opplysninger som trengs til kunngjøringen etter fjerde punktum og dessuten et anslag om antatt salgsverdi. Takseringen skal være tilgjengelig for interesserte og kjøpelystne på namsmyndighetens kontor. Ved kunngjøring av auksjonen i blad som er alminnelig lest på stedet, skal det, foruten opplysningene nevnt i første ledd, gis opplysninger om eiendommen tilsvarende det som er vanlig i annonser ved frivillig omsetning gjennom eiendomsmekler. For eiendommens adresse gjelder første ledd annet punktum.

§ 120.^​1

Kundgjørelsen skal rykkes ind én gang i Kundgjørelsestidende^​2 og én gang i et blad, som er almindelig læst paa stedet. Indrykningen i Kundgjørelsestidende skal foregaa mindst fire uker^​3 før auktionen. Paa landet skal kundgjørelsen endvidere slaaes op paa et høvelig sted i det sogn, hvor eiendommen ligger, eller i en by, som støter til vedkommende herred. Herredsstyret kan bestemme, at auktionskundgjørelser ogsaa skal slaaes op i et eller to nabosogn. I byene kan bystyret bestemme, at opslag skal brukes.

Finder retten, at yderligere lysing er tjenlig for et heldig salg, kan den træffe bestemmelse derom av eget tiltak eller efter begjæring av en interessert.^​4

§ 121.^​1

Auksjonen skal omberammes^​2 dersom reglene om lysning og underretning i §§ 119, 120 første ledd og 122 første ledd er tilsidesatt og ikke lenger kan følges.^​3

§ 122.^​1

Samtidig med at kunngjøringen sendes til innrykking i Kundgjørelsestidende, skal saksøkeren og saksøkte^​2 underrettes i anbefalt brev, hvis de har kjent oppholdssted i riket eller kjent fullmektig her som kan ta imot meddelelsen.^​3 Gjelder begjæringen en eiendom som tjener som bolig for saksøktes ektefelle, skal underretning som nevnt i første punktum også gis til denne. Tilsvarende underretning skal også gis til annen myndig person i saksøktes husstand som namsmyndigheten kjenner til.

Namsmyndigheten kan varsle sosialkontoret når det er grunn til det.

Dersom staten eller fond som styres av det offentlige, har panterett i eiendommen med prioritet efter saksøkerens krav, skal også vedkommende myndighet gis meddelelse. Til andre interesserte^​4 gir retten bare meddelelse, hvis det er særlig påbudt ved lov.^​5

§ 123.^​1

Dersom noen som har panterett i eiendommen med prioritet etter saksøkerens krav, også har panterett i driftstilbehør som ikke omfattes av saksøkerens panterett, kan han kreve at auksjonen skal omfatte også dette, selv om hans krav ennå ikke er forfalt.^​2 Hvor den etterstående panthaver også har panterett i verdier som nevnt i pantelovens^​3 §§ 3-8, 3-9 og 3-11, kan namsretten, dersom verdiene har en naturlig tilknytning til eiendommen, godta hans begjæring om at auksjonen skal omfatte disse verdier, selv om hans krav ikke er forfalt.

Begjæringen må fremsettes så tidlig at saksøkte kan underrettes og salget tillyses med en frist som namsretten finner tilstrekkelig.

§ 124.

I tiden mellem lysingen og auktionen er saksøkte^​1 pligtig til at gi de interesserte^​2 og kjøpelystne adgang til at se paa eiendommen og det tilbehør, som skal sælges samtidig.

§ 125.

Indstilles^​1 auktionen, skal den saavidt mulig avlyses paa hensigtsmæssig maate.

Omberammes^​2 auktionen, foregaar lysing og meddelelse efter de almindelige regler.

§ 126.^​1

Når ikke annet blir besluttet, skal auksjonen også omfatte det driftstilbehør som saksøkeren har panterett i, og dette ropes opp sammen med eiendommen. Dersom det begjæres av saksøkeren, gjelder det samme for de verdier som er nevnt i panteloven^​2 §§ 3-8, 3-9 og 3-11, som han har panterett i, dersom verdiene har en naturlig tilknytning til eiendommen.^​3

Når de bedre prioriterte panthavere bare har pant i eiendommen, kan saksøkeren kreve at eiendommen ropes opp særskilt, dersom det ved felles opprop ikke har kunnet oppnås bud som gir full dekning av hans krav.

Blir eiendommen solgt alene, kan de øvrige verdier selges særskilt, enten ved samme auksjon eller senere, etter reglene i kap. 11.

Blir det ikke oppnådd noe bindende bud på eiendommen eller stadfestelse blir nektet etter § 158, og det heller ikke ved gjentatt auksjon oppnås et bud som gir full dekning for saksøkerens krav, kan han forlange slikt særskilt salg uten hensyn til om eiendommen blir solgt.

§ 127.^​1

Når eiendommen etter begjæring fra en etterstående panthaver skal selges sammen med slike verdier som nevnt i § 123, ropes eiendommen først opp med disse verdier, med forpliktelse for kjøperen til utenfor kjøpesummen å betale de auksjonsomkostninger som særskilt knytter seg til disse verdier. Oppnås ikke et bud som gir noe til dekning av panthaverens fordring, ropes eiendommen opp alene.

Hvis de nevnte verdier blir solgt sammen med eiendommen, har saksøkeren^​2 samme adgang til å kreve dekning av den hele kjøpesum som om hans panterett hadde omfattet også disse verdier.

§ 128.

Hefter der paa eiendommen en forkjøps-, løsnings- eller gjenkjøpsret, bruksret, leieret, servitut, føderaad, livrente eller grundbyrde, som har prioritet foran saksøkerens krav, maa kjøperen overta heftelsen utenfor kjøpesummen.^​1

Har heftelsen prioritet efter eller ved siden av saksøkerens krav, skal eiendommen først ropes op med forpligtelse for kjøperen til at overta heftelsen utenfor kjøpesummen, hvis rettighetshaveren kræver det, eller retten finder grund til det. Opnaaes ikke et bud, som gir fuld dækning for de rettigheter, som har bedre eller samme prioritet, ropes eiendommen op uten forpligtelse for kjøperen til at overta heftelsen.^​2

Er heftelsen uten tinglysning virksom mot tredjemand, maa kjøperen overta den utenfor kjøpesummen, selv om den ikke er oplyst før opropet,^​1 hvis ikke en interessert^​3 med bedre ret, som dette vilkaar kan skade, uttrykkelig forlanger bestemmelserne i andet led anvendt.

§ 129.

Panteheftelser, som ikke er forfaldt,^​1 naar opropet foregaar, blir fremdeles hvilende paa eiendommen, hvis de dekkes av kjøpesummen.^​2

Er heftelsen opsagt fra nogen av siderne, er det ikke bindende for kjøperen, uten naar det fremgaar av det, som er tinglyst, eller er oplyst, før budet blev avgit. Det samme gjælder andre omstændigheter, som medfører, at en heftelse forfalder før den tid, som er forutsat.

§ 130.

Hvis saksøkte har personlig ansvar for en heftelse, som skal vedbli at hvile paa eiendommen, blir kjøperen personlig ansvarlig for den.^​1

§ 131.^​1

Den del av kjøpesummen, som ikke blir avgjort ved overtagelse av heftelser, skal forrentes med 10 pst. p.a. fra stadfæstelsen.^​2 Betalingsfristen skal være mindst fire maaneder^​3 fra stadfæstelsen. Kongen kan fastsette en høyere eller lavere rente.

§ 132.

Utenfor kjøpesummen overtar kjøperen alle forfaldte og løpende terminer av offentlige skatter og avgifter, renter og andre tilbakevendende ydelser, saafremt de hefter paa eiendommen med prioritet foran saksøkerens krav.^​1 Betalingsfristen skal være mindst seks uker^​2 fra stadfæstelsen.^​3

§ 133.

Kjøperen maa utenfor kjøpesummen betale auktionsomkostningene. Hertil regnes dog ikke saksøkerens særlige omkostninger ved tilfølgetagelsen av hans auktionsbegjæring eller i anledning av en senere tvist om auktionsforfølgningens fremme. Forsaavidt saadanne omkostninger kan kræves erstattet, dækkes de av kjøpesummen med samme prioritet som saksøkerens krav.

Før opropet bør auktionsomkostningenes sandsynlige beløp opgives.

Auktionsomkostningenes beløp fastsættes av retten. Betalingsfristen er seks uker^​1 fra stadfæstelsen.^​2

§ 134.

Kjøperen bærer utenfor kjøpesummen ogsaa alle omkostninger ved tiltrædelsen og overdragelsen^​1 av eiendommen og ved utslettelse av heftelser,^​2 som ikke skal vedbli at hefte paa eiendommen.

§ 135.

Vil en kjøper gjøre bruk av betalingsfristene,^​1 kan saksøkte^​2 og enhver interessert^​3 med forfaldt fordring kræve sikkerhet for det, han skal ha. Endvidere maa kjøperen stille sikkerhet for auktionsomkostningene, hvis saksøkeren eller saksøkte^​2 forlanger det.

Sikkerheten kan først kræves, naar spørmaalet om antagelse av budet foreligger,^​4 hvis ikke retten av særlige grunde bestemmer at den skal stilles straks budet er avgit.^​5

Namsretten^​6 avgjør i tilfælde av tvist, om den tilbudte sikkerhet er fyldestgjørende.^​7

§ 136.

Hvis en interessert^​1 forlanger ændringer i eller tillæg til de lovbestemte auktionsvilkaar, og dette vilde medføre indgrep i en anden interesserts ret, kræves uttrykkelig samtykke av ham.

Er det ikke klart, om en forlangt avvikelse medfører saadant indgrep for en interessert, ropes eiendommen op baade med og uten avvikelsen.

§ 137.^​1

Retten^​2 kan før auktionen indhente uttalelser fra de interesserte^​3 om auktionsvilkaarene og de heftelser, som hviler paa eiendommen.

Hvis saksøkerens forslag til auktionsvilkaar ikke stemmer med loven eller uten nødvendighet indeholder bestemmelser, som kan svække kjøpelysten, foretar retten^​2 de nødvendige endringer, før utkastet fremlegges i auktionsmøtet.^​4

§ 138.^​1

Auksjonsvilkårene skal tydelig og nøyaktig betegne den faste eiendom og kort angi de verdier som skal selges i forbindelse med eiendommen efter § 123 eller § 126.^​2 De skal indeholde de lovbestemte vilkaar i den utstrækning, de er anvendelige, og de ændringer eller tillæg, som retten godkjender.^​3 Skal kjøperen utenfor kjøpesummen overta forkjøps-, løsnings- eller gjenkjøpsret, bruksret, leieret, servitut, føderaad, livrente eller grundbyrde, opgives disse rettigheter enkeltvis, hvis de ikke er virksomme mot tredjemand uten tinglysning.^​4

§ 139.^​1

Når det ikke er overdratt til namsmannen efter § 163, holder namsretten auksjonsmøtet. Det er i så fall et rettsmøte.^​2

Møtet er offentlig, til opropet slutter.^​3

Uteblir saksøkeren, kan auksjonen ikke fremmes.^​4 Er det oplyst eller sannsynlig, at han har gyldig forfall,^​5 skal auksjonen utsettes;^​6 i motsatt fall skal den innstilles.

Dog kan auksjon fremmes selv om saksøkeren uteblir når det gjelder tvangsauksjon som begjæres av det offentlige for skatter, eller i henhold til pantebrev, som tilhører offentlig innretning eller bank, hvis plan er fastsatt ved lov.^​7

§ 140.

Dommeren^​1 nævner den eiendom, som skal sælges, og oplyser, hvem som har begjært auktionen, og hvilke krav den er begjært for. Han fremlægger til eftersyn de dokumenter, som vedkommer auktionen, og gir de oplysninger, som ellers kan være av betydning.^​2

Dernæst læser han op utkastet til auktionsvilkaar og paapeker i fornødent fald de forandringer, han har gjort i saksøkerens utkast.^​3 Efterat de tilstedeværende interesserte^​4 har faat adgang til at uttale sig, fastsætter han vilkaarene.

Derefter roper han op eiendommen og opfordrer til bud.

§ 140 a.^​1

Er det fra en pantsatt fast eiendom fraskilt parseller eller rettigheter som omfattes av auksjonsbegjæringen og som tilhører andre enn eieren av hovedeiendommen, kan namsretten bestemme at hovedeiendommen først skal ropes opp alene. Kommer det ikke noe bud som gir saksøkeren full dekning, kan hovedeiendommen ropes opp sammen med den eller de parseller eller rettigheter som sist ble fraskilt, uten at tidligere fraskilte parseller eller rettigheter tas med. Ved oppropet skal ellers i slike tilfelle velges den fremgangsmåte som er mest tjenlig for de interesserte.

Omfatter auksjonsbegjæringen ikke hovedeiendommen, kan namsretten bestemme at begjæringen inntil videre ikke skal tas til følge.

§ 141.^​1

Avtale om, at nogen ikke skal by eller bare by til en viss grænse, er ugyldig.^​2

§ 142.

Utelukket fra at gjøre bud^​1 paa egne eller andres vegne er dommeren^​2 og auktionsvidnerne.^​3

Endvidere skal et bud avvises:^​4

§ 143.^​1

Der er adgang til at by under bud, som allerede er avgit.

Hvis to eller flere gir samme bud, skal dommeren oppfordre til videre bud. Oppnås ikke høyere bud, avgjøres det ved loddtrekning hvilket bud skal behandles som det høyeste, med mindre retten av særlige grunner beslutter at et bestemt bud skal behandles som det høyeste.

§ 144.

Ethvert bud, som ikke er avvist,^​1 er bindende, indtil namsretten har truffet avgjørelse om stadfæstelse,^​2 eller indtil saksøkeren har meddelt, at han ikke antar budet, eller indtil fristen for antagelse er forløpet,^​3 uten at budet er antat.

Et bud er ikke længer bindende, naar auktionsforfølgningen blir indstillet^​4 eller utsat^​5 eller auktionen omberammet.^​6

§ 145.^​1

Opropet skal fortsættes, saa længe der blir avgitt bud. Før slutningen skal dommeren^​2 gjentagne ganger høit og tydelig kundgjøre det sidste bud og si fra, at opropet vil slutte, hvis ikke flere bud blir avgit. Opropet sluttes ved hammerslag.

§ 146.

Er ikke noget bindende bud opnaadd, utsættes forfølgningen indtil videre.^​1

§ 147.

Er bindende bud git, skal dommeren^​1 gi de tilstedeværende interesserte^​2 og bydere adgang til at uttale sig om antagelsen og stadfæstelsen.

Dommeren skal gjøre opmerksom paa, at indvendinger kan komme for sent, hvis de ikke blir fremsat i selve auktionsmøtet,^​3 og at grunden for enhver indvending maa opgives.

§ 148.^​1

Det er saksøkeren som avgjør, om noget av de bud som er avgitt, skal antas.^​2

Vil han anta et bud, må han gi namsretten^​3 meddelelse om det i auksjonsmøtet eller senest seks uker^​4 efter. Dersom vedkommende byder skriftlig samtykker i det, kan antagelsen av budet utsettes ytterligere i inntil seks uker.

Senest to uker^​4 efterat namsretten har fått meddelelse om at et bud er antatt, skal den avgjøre om antagelsen skal stadfestes.^​5

§ 149.

Negter saksøkeren i auktionsmøtet at anta noget av budene, utsættes auktionsforfølgningen indtil videre.^​1

Auktionen kan dog efter forlangende av saksøkeren straks gjenoptages, hvis retten^​2 finder, at ikke noget taler imot at fortsætte. Før retten fatter beslutning herom, skal de tilstedeværende interesserte^​3 faa anledning til at uttale sig.

§ 150.

Antar saksøkeren i auktionsmøtet noget av budene, men indvending blir reist mot stadfæstelsen, eller retten^​1 finder, at der kan være spørsmaal for den om at negte stadfæstelse av eget tiltak,^​2 gir den straks de tilstedeværende interesserte^​3 og bydere anledning til at uttale sig.

Blir stadfæstelse negtet, kan auktionen straks gjenoptages under de betingelser, som er nævnt i § 149; ellers skal auktionsforfølgningen utsættes indtil videre.^​4

Kan spørsmaalet om stadfæstelse ikke avgjøres i auktionsmøtet, berammer dommeren et nyt retsmøte,^​5 som ikke uten særlig grund bør sættes over en uke senere. Berammelsen meddeles de tilstedeværende, og nogen anden underretning om den trænges ikke.

I det nye møte skal de tilstedeværende interesserte^​3 og bydere gjøres bekjendt med indvendinger, kjendsgjerninger og bevis, som er fremkommet efter auktionsmøtet, og faa anledning til at uttale sig.

§ 151.

Træffer saksøkeren ikke i auktionsmøtet nogen avgjørelse om antagelse av budene, men indvending blir reist mot stadfæstelse, eller retten^​1 finder, at der kan være spørsmaal for den om at negte stadfæstelse av eget tiltak,^​2 gir den straks de tilstedeværende interesserte^​3 og bydere anledning til at uttale sig.

Antar saksøkeren senere noget av budene, skal retten under samme forutsætning beramme et nyt retsmøte^​4 til forhandling om stadfæstelsen, hvis det er nødvendig. Om berammelsen meddeles saavidt mulig underretning i anbefalt brev til saksøkeren, saksøkte,^​5 de interesserte,^​3 som maatte ha fremsat indvending, og den byder, hvis bud saksøkeren har antat.

Hvis saksøkeren ikke antar noget av budene, utsættes auktionsforfølgningen indtil videre.^​6

§ 152.

I retsboken^​1 skal de møtende interesserte^​2 nævnes. Desuten føres ind alle bydere, hvis bud retten^​3 finder, at der kan bli spørsmaal om at anta, eller som nogen interessert^​2 kræver ført ind, og deres høieste bud. Videre føres ind alle erklæringer, paastande, indvendinger, avgjørelser og andre omstændigheter, som er av betydning for spørsmaalet om stadfæstelse eller for en interesserts ret.^​4

Opstaar der tvist om kjendsgjerninger av betydning, som er forefaldt i retsmøtet skal oplysning straks søkes ved forklaringer av de tilstedeværende, og det nødvendige føres ind i retsboken.

§ 153.

Det mindste bud, som kan antages,^​1 maa gaa ut paa dækning eller overtagelse av alle rettigheter, som har prioritet foran saksøkerens krav.

§ 154.

Av flere bud kan bare det høieste antages,^​1 hvis der ikke er lovlig grund til at negte at stadfæste det.^​2

Hvis høieste bud maa negtes antat, uten at grunden tillike gjælder det næst høieste bud, kan dette antages,^​1 og saaledes videre.

Ingen kan kræve sit bud antat eller at træde ind i en andens bud paa grund av forkjøps-, løsnings-^​3 eller gjenkjøpsret.^​4

§ 155.^​1

Retten skal av eget tiltak nekte stadfestelse:^​2

§ 156.

Naar en interessert^​1 reiser indvending, skal retten, foruten av de grunde, som omhandles i § 155,^​2 negte stadfæstelse:

At indvending reises av en interessert^​1 paa de grunde, som er nævnt i nr. 1, 2, 3 og 5, er ikke til hinder for stadfestelse, naar den ikke vilde medføre indgrep i hans ret.

§ 157.

Stadfæstelse skal negtes, naar der til retten kommer ind overbud, dog kun under følgende betingelser:

Ved tredje gangs eller senere auktion kan stadfæstelse ikke negtes av hensyn til overbud. En auktion ansees ikke som gjentat auktion, naar den er begjært et aar, efterat auktionsforfølgningen sidst blev utsat.^​3

§ 158.^​1

Stadfæstelse skal negtes, naar saksøkte^​2 eller den senere eier av eiendommen eller en interessert^​3 som ikke faar dekning av budet, eller nogen, som er ansvarlig for en heftelse, som vil bli udækket, reiser indvending, idet han gjør sandsynlig,^​4 at budet er altfor lavt i forhold til værdien av eiendommen efter gangbar pris.^​5 Rettens beslutning om at negte stadfæstelse kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

Retten skal av eget tiltak nekte stadfestelse når den finner at det er et misforhold mellom budet og verdien etter gangbar pris. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

Ved tredje gangs eller senere auktion kan stadfæstelse ikke negtes av ovennævnte grunde. En auktion ansees ikke som gjentat auktion, naar den er begjært et aar, efterat auktionsforfølgningen sidst blev utsat.^​6

§ 159.

Ved avgjørelsen av spørsmaalet om stadfæstelse er retten ikke bundet ved beslutning eller kjendelse,^​1 som den^​2 har avgit tidligere under fuldbyrdelsen.^​3

Det, som er foregaat i retsmøterne, kommer ved avgjørelsen bare i betragtning, naar det fremgaar av retsboken.^​4

Avgjørelsen træffes ved kjendelse.^​5

§ 160.

Blir antagelsen av et auktionsbud stadfæstet, skal kjendelsen snarest mulig forkyndes^​1 for saksøkte^​2 eller den senere eier av eiendommen og meddeles^​3 saksøkeren og kjøperen.^​4 Blir stadfæstelse negtet, skal kjendelsen snarest mulig meddeles^​3 saksøkeren.

§ 161.

Den kjendelse, som avgjør spørsmaalet om stadfæstelse, er gjenstand for anke.^​1 Ankefristen^​2 regnes fra avsigelsen av kjendelsen.^​3

Kjendelsen kan bare paaankes av interesserte,^​4 hvis ret den vilde medføre indgrep i, og av den, hvis bud er stadfæstet.^​5

§ 162.

Den, som har undlatt i rette tid at fremsætte indvending mot stadfæstelse,^​1 kan ikke gjøre indvendingsgrunden gjældende som ankegrund, medmindre han gjør sandsynlig,^​2 at han uten egen skyld har manglet kjendskap til den omstændighet, som begrunder indvendingen.^​3

Selv om indvending ikke er fremsat i rette tid, kan anke erklæres, naar retten skulde ha negtet stadfestelse efter § 155, og feilen antages at ha været til skade for den ankende. Under samme forutsætning skal ankedomstolen ogsaa av eget tiltak tillægge saadanne omstændigheter virkning,^​4 naar kjendelsen er paaanket av anden grund.

§ 163.^​1

Når namsretten har tatt til følge en auksjonsbegjæring over fast eiendom som ligger i lensmannsdistrikt, skal den overdra til namsmannen å forberede og styre auksjonsmøtet. For eiendom utenfor lensmannsdistrikt kan namsretten overlate til namsmannen å forberede og styre auksjonsmøter, når departementet har samtykt i ordningen. Reglene foran gjelder ikke om saksøkeren forlanger auksjonen holdt av retten eller særlige omstendigheter gjør dette påkrevd.

Spørsmålet om stadfestelse^​2 avgjøres i alle tilfelle av namsretten. Men ellers får det, som ovenfor i dette kapitel er foreskrevet om namsretten og dommeren, tilsvarende anvendelse på namsmannen.

§ 164.

Har saksøkeren antat, et auktionsbud,^​1 sender namsmanden uten ophold en bekræftet utskrift av auktionsboken til retten.

Retten skal snarest mulig og senest tre uker efter mottagelsen avgjøre, om stadfæstelse skal gives eller negtes.

Er der fremsat indvending mot stadfæstelse, kan retten gi de interesserte,^​2 som har været tilstede i auktionsmøtet, og de bydere, som spørsmaalet vedkommer, adgang til at uttale sig og kan i den anledning gjennem anbefalt brev indkalde dem til et retsmøte.^​3 Finder retten, at der kan være grund til av eget tiltak at negte stadfæstelse,^​4 skal den saavidt mulig gi de nævnte interesserte og bydere anledning til at uttale sig enten underhaanden eller i et retsmøte.^​3

§ 165.

Virkningen av stadfæstelsen indtræder i det øieblik kjendelsen er avsagt.^​1

§ 166.

Ved stadfæstelsen blir kjøperen eier av eiendommen^​1 og det tilbehør, som er solgt sammen med den,^​2 saafremt kjendelsen ikke efter anke blir ophævet.^​3

Tredjemand, som mener, at hans eiendomsret var til hinder for auktionen, kan gjøre sin ret gjældende ved søksmaal for de almindelige domstoler, hvis ikke spørsmaalet om hans eiendomsret er selvstændig avgjort under fuldbyrdelsen ved dom efter § 55.

§ 167.

Fra stadfæstelsen er det kjøperen, som har ret til frugter og indtægter av eiendommen og svarer for dens utgifter,^​1 og han kan naarsomhelst tiltræde besiddelsen av den, hvis ikke tredjemands ret er til hinder. Paa grundlag av stadfæstelseskjendelsen kan kjøperen kræve tvangsfuldbyrdelse til fravikelse av eiendommen og utlevering av tilbehør.^​2

Bor saksøkte^​3 paa eiendommen, kan namsmanden, hvis det er nødvendig, overlate ham de rum, han trænger for sig og sin husstand, for en tid av indtil en maaned. Hvis saksøkte eller nogen av hans husstand foretar handlinger, som er til skade for eiendommen, kan namsretten paa begjæring avgi kjendelse^​4 for, at han skal fjernes, før tiden er ute.

§ 168.

Alle heftelser, som ikke blir dækket av kjøpesummen eller overtat utenfor kjøpesummen, falder bort ved stadfæstelsen,^​1 saafremt den ikke blir ophævet.^​2

Hvis et krav efter sin prioritet ikke kan bli fyldestgjort helt ut, dækkes først omkostninger, dernæst renter og endelig hovedstolen.

Kan krav, som har like prioritet, ikke bli fyldestgjort helt ut, nedsættes de i forhold til det samlede beløp av hovedstol, renter og omkostninger.

§ 169.

Er forkjøps-, løsnings- eller gjenkjøpsret, bruksret, leieret, servitut, føderaad, livrente eller grundbyrde ikke overtat av kjøperen, skal værdien erstattes av kjøpesummen, saa langt denne rækker. Værdien fastsættes av namsretten,^​1 hvis ikke andet er avtalt.

Erstatningen for en ret til bruk eller tilbakevendende ydelser, som er stiftet for en eller flere personers levetid, skal, hvis rettighetshaveren forlanger det, utredes med et kapitalbeløp, som utregnes efter fire av hundrede i aarlig rente og den Norske Enkekasses dødelighetstavler. Hvis han ikke forlanger det, og de interesserte^​2 heller ikke kommer overens om noget andet, skal erstatningen utredes med en løpende sum, som svarer til aarsværdien av bruken eller ydelserne.^​3 Det samme gjælder andre rettigheter av ubestemt varighet. Erstatningssummen utbetales forskudsvis for hvert fjerdingaar, og rettighetshaveren pligter ikke at betale tilbake, om rettigheten falder bort, før fjerdingaaret er ute.

§ 170.

Naar der efter § 169 andet led skal utredes en aarlig erstatningssum, kan rettighetshaveren forlange, at der av kjøpesummen skal sættes ind i en autorisert sparebank et beløp, som svarer til det femogtyvedobbelte av aarsbeløpet, og at erstatningen skal utbetales ham av denne kapital og dens renter, indtil rettigheten falder bort. Kan der ikke avsættes et saa stort beløp, utbetales erstatningen, saalænge det avsatte beløp med renter strækker til.

Gjælder det en ret, som er stiftet for en persons levetid, kan enhver interessert,^​1 hvis ret berøres herav, forlange, at erstatningen, istedenfor at utredes paa denne maate, skal ydes gjennem en livrente, som kjøpes i et livsforsikringsselskap, hvis vedtægter Kongen har godkjendt.

§ 171.

Hefter der paa eiendommen et betinget krav, som efter auktionsvilkaarene ikke skal vedbli at hefte paa den, skal der av kjøpesummen, saa langt den rækker, indsættes i en autorisert sparebank det beløp, som er nødvendig for at fyldestgjøre rettighetshaverne, hvis ikke andet er avtalt.

§ 172.^​1

Kjøperen kan ikke kræve erstatning av saksøkeren for vanhjemmel^​2 eller for mangler ved eiendommen eller tilbehøret, saafremt ingen særlig retsgrund foreligger. Ved tvangsauktion efter utlæg gjælder det samme ogsaa overfor saksøkte.^​3

§ 173.^​1

For den del av kjøperens forpliktelser, som skal avgjøres med penger, kan dekning ved forfall søkes gjennem tvangsauksjon over eiendommen uten søksmål, og uten at forskriftene i § 109 tredje og følgende ledd og § 111 kommer til anvendelse.

Auktionsomkostninger, som er forfaldt, kan drives ind ved utpantning^​2 hos enhver, som er ansvarlig for dem.

§ 174.

Naar stadfæstelse er git, sørger namsretten uten ophold for, at der tinglyses en erklæring om, at eiendommen er solgt ved tvangsauktion.

Tinglysningen har til følge, at den ret, kjøperen har erhvervet ved stadfæstelsen, gaar foran enhver samtidig eller senere tinglyst retsstiftelse over eiendommen og det solgte tilbehør, forsaavidt den er foretat ved frivillige forføininger av saksøkte eller den, som utleder sin ret fra ham.

Overfor retsstiftelser gjennem utlæg hos saksøkte eller den, som utleder sin ret fra ham, og mot deres konkursbo er kjøperen beskyttet uten tinglysning.

§ 175.

Naar stadfæstelseskjendelsen er blit retskraftig,^​1 og kjøperen godtgjør, at han har opfyldt sine forpligtelser efter auktionsvilkaarene, kan han forlange auktionsskjøte av namsretten.

Samtidig med tinglysningen av skjøtet skal den erklæring, som er tinglyst efter § 174, utslettes av panteregistret.

§ 176.^​1

De heftelser som er falt bort ved stadfestelsen,^​2 kan kjøperen kreve mortifisert ved dom.^​3

De kan endvidere kræves avlyst, naar stadfæstelseskjendelsen er opretholdt ved retskraftig dom^​4 overfor rettighetshaverne, eller naar opreisningsfristen^​5 er forløpet.

§ 177.^​1

Den som har panterett i norsk skip, kan etter forfallstid, i tilfelle av mislighold, søke dekning ved tvangsauksjon (§§ 180-187) eller tvangsbruk (§§ 187 a- 187 g), men ikke på annen måte.

Særskilt tvangsgrunnlag er ikke nødvendig når dekning søkes på grunnlag av

I andre tilfelle må panthaveren erverve dom eller dermed likestilt tvangsgrunnlag.^​5 Dog kan dekning søkes på grunnlag av pantebrev som nevnt i annet ledd nr. 2 selv om det er avtalt at saksøkte skal ha et tilleggsansvar utover hovedstolen, begrenset til 10 pst. av denne, for panthaverens utgifter til bevaring av skipet og andre kostnader til beskyttelse av sikkerheten.

Med norsk skip forstås skip eller annen innretning som er innført i skipsregisteret, samt skip eller innretning under bygging og byggekontrakt som er innført i skipsbyggingsregisteret.^​6

Reglene i annet og tredje ledd gjelder også når det søkes dekning for panterett i part i norsk skip som er innført i skipsregisteret. Dekning skjer i dette tilfelle etter reglene i kap. 11.

§ 178.^​1

Dekning på grunnlag av panterett som nevnt i § 177 annet ledd nr. 2 eller 3 kan ikke kreves uten at saksøkte minst 2 uker i forveien har fått forkynt varsel om at begjæring om tvangsauksjon eller tvangsbruk vil bli framsatt dersom det skyldige beløp ikke betales. Varselet kan ikke på forhånd frafalles.

Har søksøkte ikke kjent oppholdssted i Norge, og har han heller ikke noen kjent fullmektig her som kan ta imot forkynnelsen, kan varselet i stedet forkynnes for skipsføreren. Har skipet ikke fører, kan i så fall varsel unnlates og dekning kreves 2 uker etter forfall.

Banker og offentlige myndigheter kan selv foreta forkynnelsen gjennom anbefalt brev etter reglene i § 13 siste ledd.

Er dekning ikke begjært innen 2 måneder etter at varselet ble forkynt, kan dekning ikke kreves uten etter nytt varsel.

§ 179.^​1

Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende så langt de passer for utenlandsk skip som er innført i vedkommende fremmede lands skipsregister, og for innretninger av slik art som nevnt i sjøfartslovens § 33 første ledd nr. 1 og 3 og § 371, som ikke er registrert i Norge. Dog kan tvangsbruk ikke besluttes med mindre det er adgang til det etter det lands lov som er avgjørende for panteretten.

Varsel som nevnt i § 178 kan i alle tilfelle forkynnes for skipets eller innretningens fører.

§ 180.^​1

Om tvangsauksjon over skip gjelder reglene i §§ 113-114, 116-118, 119 første ledd, 121, 124-125, 133-134, 136-162, 165, 166 første ledd og 167-175 om tvangsauksjon over fast eiendom tilsvarende så langt de passer og ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor.

§ 181.^​1

Som saksøkt under auksjonsforfølgningen anses den som i skipsregisteret står som hjemmelsinnehaver^​2 til skipet på det tidspunkt begjæring om tvangsauksjon blir framsatt.

Auksjonsbegjæringen inngis til namsretten på det sted hvor skipet befinner seg når begjæringen blir framsatt, eller på et sted som skipet ventes å komme til i nær framtid.

Etter at begjæringen er tatt til følge, kan skipet – hva enten det da befant seg i namsrettens embetskrets eller først senere er kommet dit – ikke forlate embetskretsen før forfølgningen er avsluttet ved rettskraftig avgjørelse; reglene i § 253 a annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Dersom saksøkeren samtykker, kan dog namsretten tillate at skipet på nærmere angitte vilkår flyttes til et annet sted eller settes i fart.

Auksjon kan i intet tilfelle holdes uten at skipet da befinner seg i embetskretsen.

Begjæring om auksjon over skip eller innretning av slik art som nevnt i sjøfartsloven § 4 første ledd og § 371 kan framsettes og auksjonen holdes dersom skipet eller innretningen er i virksomhet på den norske del av kontinentalsokkelen. Namsretten kan imidlertid bestemme at auksjonen bare kan holdes dersom skipet eller innretningen da befinner seg i embetskretsen.

§ 182.^​1

Som vedlegg til auksjonsbegjæring skal følge attest fra skipsregistret^​2 om eierforholdet og registrerte heftelser i skipet.

Namsretten skal oppfordre rederen, og skipsføreren om han er til stede, til å opplyse om det hviler sjøpanterett^​3 på skipet, og gi de nødvendige opplysninger. Unnlater rederen eller skipsføreren å opplyse om sjøpanterettigheter han kjenner til, blir han personlig ansvarlig for dem, dog ikke for beløp som han godtgjør at pantet ikke kunne ha dekket. I oppfordringen skal retten gjøre ham oppmerksom på dette.

§ 183.^​1

Auksjonen skal berammes slik at det går minst 30 dager fra kunngjøringen i Norsk Lysingsblad^​2 til auksjonen holdes.

Namsretten sørger for at kunngjøring om auksjonen blir rykket inn en gang i Norsk Lysingsblad^​2 og i et blad som er alminnelig lest på stedet, samt i et eller flere blad i Norge eller utlandet som er særlig beregnet på skipsfartsinteresserte. Finner retten grunn til det, kan den kunngjøre auksjonen også på andre måter.

Samtidig med at kunngjøringen sendes til Norsk Lysingsblad,^​2 skal namsretten i anbefalt brev sende underretning om berammelsen til saksøkeren, saksøkte, skipsføreren, skipsregisteret på skipets hjemsted og panthavere anmerket i registeret, samt til alle panthavere og andre rettighetshavere som har meldt seg eller som retten for øvrig kjenner til. Sjøpanthaverne^​3 oppfordres samtidig til å begrunne sine krav. Varsel kan unnlates når vedkommende ikke har kjent oppholdssted eller fullmektig.

§ 184.^​1

Tvangsauksjon medfører at alle heftelser og rettigheter i skipet faller bort dersom de ikke overtas av kjøperen med rettighetshavernes samtykke. Heftelser og rettigheter som faller bort, gjøres opp etter reglene i § 187 i den utstrekning de dekkes av kjøpesummen.

Det minste bud som kan antas, må gå ut på dekning av alle heftelser og rettigheter som har prioritet foran saksøkerens krav. Sjøpanterettigheter^​2 tas det i denne forbindelse bare hensyn til i den utstrekning det foreligger rettskraftig dom for retten, eller namsretten finner det klart at sjøpanteretten består. Hvis saksøkeren også har tilbakeholdsrett i skipet for sitt krav, er det tilstrekkelig at budet går ut på dekning av alle heftelser som har prioritet foran tilbakeholdsretten.

§ 185.^​1

Fristen for saksøkeren for å anta et bud (jfr. § 148 annet ledd) er 2 uker, uten adgang til forlengelse.

Fristen for anke over kjennelse som avgjør spørsmålet om stadfesting (jfr. § 161), er 2 uker regnet fra avsigelsen av kjennelsen.

Kjennelsen kan ikke påankes av den grunn at namsretten ikke har tatt hensyn til et sjøpantekrav som den ikke hadde kjennskap til, eller som den har satt ut av betraktning i samsvar med § 184 siste punktum.

§ 186.^​1

Kjøperen betaler kjøpesummen og auksjonskostnadene til namsretten som foretar oppgjør. Av kjøpesummen svares rente fra kjennelsen om stadfesting^​2 er blitt rettskraftig, til betaling skjer; rentefoten fastsettes i auksjonsvilkårene.

Namsretten kan bestemme at det skal stilles sikkerhet for beløpet, enten straks budet blir avgitt, eller på et hvilket som helst senere tidspunkt. Retten avgjør om sikkerheten er tilstrekkelig.

Innbetaling til namsretten skal skje senest 2 uker etter at stadfestingskjennelsen er blitt rettskraftig. Retten kan dog samtykke i at innbetalingen av kjøpesummen eller en del av den utstår inntil retten skal foreta utbetaling etter § 187, dersom kjøperen har stilt slik sikkerhet som retten finner tilstrekkelig.

Når stadfestingskjennelsen er blitt rettskraftig og kjøperen har oppfylt sin plikt til å betale eller stille sikkerhet etter tredje ledd, skal namsretten utstede auksjonsskjøte^​3 med erklæring om at skipet er solgt på tvangsauksjon fritt for alle heftelser og rettigheter som ikke er overtatt av kjøperen.^​4

§ 187.^​1

Så snart stadfestingskjennelsen^​2 er avsagt, setter namsretten opp forslag til fordeling av kjøpesummen mellom rettighetshaverne i skipet. Forslaget sendes i anbefalt brev til alle som har meldt seg som rettighetshavere under auksjonen, eller som retten på annen måte har kjennskap til, forutsatt at vedkommende har kjent oppholdssted eller fullmektig. I brevet skal rettighetshaverne oppfordres til å komme med mulige innsigelser mot forslaget innen en frist som retten setter. Fristen bør i alminnelighet ikke være over 2 uker.

Når stadfestingskjennelsen er blitt rettskraftig og kjøperen har oppfylt sin plikt etter § 186 tredje ledd, avsier namsretten kjennelse om fordelingen. Er det kommet innsigelse mot forslaget og retten ikke finner det åpenbart at innsigelsen må forkastes eller tas til følge, gir den de berørte rettighetshavere anledning til å uttale seg før kjennelse avsies; finner retten det hensiktsmessig, kan den overføre tvisten til søksmåls former etter reglene i §§ 53-55. Retten kan dog straks avsi kjennelse om fordelingen for så vidt gjelder rettighetshavere hvis rett ikke berøres av innsigelsen.

Kjennelse om fordeling forkynnes for hver enkelt rettighetshaver. I brevet gjøres oppmerksom på reglene i fjerde ledd. Fristen for å påkjære kjennelsen er 2 uker regnet fra avsigelsen. Som motpart anses alle rettighetshavere hvis rett berøres av den kjærendes krav.

Når kjennelse eller dom om fordeling er rettskraftig, foretar namsretten utbetaling. Selv om det er erklært kjæremål eller anke, kan retten foreta utbetaling for så vidt gjelder rettighetshavere hvis rett ikke berøres av kjæremålet eller anken. Mot den som i god tro har mottatt oppgjør i henhold til kjennelse eller dom om fordeling, kan intet krav fremsettes i anledning av auksjonen eller oppgjøret.

§ 187 a.^​1

Tvangsbruk utøves av en bestyrer som namsretten oppnevner etter å ha innhentet uttalelse fra saksøkeren. Saksøkeren kan oppnevnes som bestyrer. Det samme gjelder saksøkte, med mindre saksøkeren har uttalt seg imot.

Er skipet norsk,^​2 kan som bestyrer bare oppnevnes noen som etter sjøfartslovens § 1 kan eie norsk skip.

§ 187 b.^​1

Sak om tvangsbruk hører under namsretten på skipets hjemsted.^​2 For så vidt gjelder utenlandsk skip som befinner seg i Norge, kan saken behandles av namsretten på det sted hvor skipet befinner seg.

Begjæring om tvangsbruk avgjøres ved kjennelse. Finner namsretten at vilkårene for tvangsbruk er til stede, skal den i kjennelsen oppnevne bestyrer og fastsette tidspunktet for hans overtakelse av skipet. Er skipet norsk,^​3 besørger retten kjennelsen anmerket i skipsregisteret.^​4

Retten kan påby at bestyreren stiller sikkerhet for sitt mulige ansvar som bestyrer. Dersom saksøkte ber om det, eller retten finner grunn til det, skal den oppnevne en revisor. Godtgjørelsen til bestyrer og revisor fastsettes av retten.

§ 187 c.^​1

Bestyreren skal sørge for en formålstjenlig drift av skipet og for å holde det forsvarlig ved like og forsikret.

Uten samtykke av saksøkeren og skipets eier kan han ikke slutte avtale om bortfraktning eller bortleie av skipet for mer enn 1 år. Før slik avtale sluttes, bør de andre panthavere underrettes dersom tiden tillater det. Er bestemmelsene i dette ledd ikke fulgt, er avtalen likevel bindende i forhold til godtroende tredjemann.

§ 187 d.^​1

Av inntektene dekkes først nødvendige utgifter til drift og vedlikehold, herunder forsikringspremier og godtgjørelse til bestyrer og revisor. Deretter dekkes forfalte krav som har bedre prioritet enn saksøkerens krav, og renter av disse krav. Resten går til avdrag og renter på saksøkerens krav, for så vidt han ikke bestemmer at det skal utbetales til saksøkte eller brukes til å dekke krav med prioritet etter saksøkeren.

Bestyreren skal gi så vel namsretten som saksøkeren og saksøkte regnskap for driften til de tider som retten fastsetter, dog minst 1 gang årlig. Panthavere kan kreve å få avskrift av regnskapet.

§ 187 e.^​1

I forhold til tredjemann hefter bestyreren som reder.^​2

Saksøkeren plikter å dekke bestyrerens utlegg og om nødvendig yte forskudd.

Saksøkeren er ansvarlig for de i § 187 d første punktum nevnte utgifter for så vidt de ikke dekkes ved de inntekter som driften av skipet gir.

Namsretten kan påby at saksøkeren skal stille sikkerhet.

§ 187 f.^​1

Kjennelse etter § 187 b gir rett til tvangsbruk av skipet i 2 år. Namsretten kan forlenge tiden med nye 2 år om gangen.

Finner retten at tvangsbruken ikke utøves på forsvarlig måte, kan den av eget tiltak eller etter begjæring av skipets eier eller en panthaver beslutte at tvangsbruken skal opphøre før tiden, eller trekke oppnevnelsen av bestyreren tilbake og oppnevne en ny bestyrer, eller gi bestemte forskrifter om hvordan tvangsbruken skal utøves eller inntektene anvendes.

Retten skal beslutte at tvangsbruken innstilles dersom saksøkeren begjærer det eller hans krav er dekket eller grunnlaget for tvangsbruk er falt bort av andre grunner.

Retten skal i alle tilfelle fastsette det nærmere tidspunktet for tilbakeleveringen av skipet.

Rettens beslutninger etter denne paragraf treffes ved kjennelse. Er skipet norsk,^​2 besørger retten kjennelsen anmerket i skipsregisteret.^​3

§ 187 g.^​1

Når flere panthavere begjærer tvangsbruk av et skip, har den panthaver fortrinnet som har best prioritet. Har flere samme prioritet avgjør namsretten hvem som skal få fortrinnet.

§ 189.

I henhold til avsætning^​1 kan tvangssalg eller anden dækning av løsøre ikke kræves, før grundlaget er blit retskraftig,^​2 medmindre saksøkte samtykker.

Dækning kan dog kræves tidligere, hvis det er nødvendig for at forebygge væsentlig værdiforringelse eller uforholdsmæssige omkostninger, som ikke saksøkte forskudsvis utreder eller stiller sikkerhet for.^​3 Før begjæringen tages til følge skal der gives saksøkte anledning til at uttale sig, hvis det kan gjøres uten skadelig forhaling.

Utbyttet kan ikke uten samtykke av saksøkte utbetales til saksøkeren, før grundlaget er blit retskraftig,^​2 og ikke før en maaned^​4 efter avsætningen.^​5

§ 190.

I henhold til utlæg kan dækningsforfølgning ogsaa iverksættes efter begjæring av saksøkte, naar en fyldestgjørende grund anføres.^​1 Dette gjælder, selv om saksøkeren endnu ikke kan kræve dækning.^​2

Før begjæringen tages til følge, skal der gives saksøkeren anledning til at uttale sig, hvis det kan gjøres uten skadelig forhaling.

Uten samtykke av saksøkte kan utbyttet ikke utbetales til saksøkeren, før grundlaget er blit retskraftig^​3 og ikke før en maaned^​4 efter utlægsforretningen.^​2

§ 191.

Naar en fordring paa en bestemt pengesum er sikret ved haandpant, og panthaveren har besiddelsen,^​1 kan han efter forfaldstid søke dækning av pantet uten først at anlægge søksmaal.^​2

Er summen ikke bestemt angit ved pantsættelsen, maa den være fastsat enten i et tvangskraftig grundlag^​3 eller ved en skriftlig erkjendelse.

Hvis eieren av pantet er navngit ved pantsættelsen og har kjendt opholdssted i samme by eller herred som panthaveren, kan dækning ikke kræves, uten at eieren mindst to uker^​4 i forveien har faat forkyndt varsel om, at dækning vil bli begjært, saafremt det skyldige beløp ikke betales. Panthavere, som har tilladelse til at drive utlaansvirksomhet mot haandpant,^​5 kan isteden varsle skyldnerne gjennem offentlig kundgjørelse, uten at skyldnernes navn nævnes. Kundgjørelsen maa indrykkes i et blad, som er almindelig læst paa stedet, mindst tre uker,^​4 før dækning kan kræves.

§ 192.^​1

Har saksøkeren efterfølgende prioritet, kan han ikke kræve dækning uten samtykke av den bedre prioriterte rettighetshaver medmindre han utløser^​2 ham eller stiller sikkerhet for hans krav.

Har saksøkeren også tilbakeholdsrett for sitt krav, er det tilstrekkelig at han utløser eller stiller sikkerhet overfor rettighetshaver som har bedre prioritet enn tilbakeholdsretten.

En panthaver maa ta imot utløsning, selv om hans krav ikke er forfaldt.

§ 193.^​1

Søkes dækning i henhold til utlæg, og begjæringen fremsættes for en anden namsmand end den, som har utført utlægsforretningen, maa en bekræftet utskrift vedlægges. Ellers er det nok at henvise til utlægsforretningen og opgi saksøktes navn og bopæl og tiden for foretagelsen.

§ 194.^​1

Naar namsmanden tar til følge en begjæring om dækning, skal han straks underrette saksøkte,^​2 hvis denne har kjendt opholdssted i riket. Ved tvangssalg av leierett til bolig (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomstdokument) gjelder § 122 første ledd annet og tredje punktum og annet ledd tilsvarende.

§ 195.^​1

Naar saksøkerens krav utgjør 100 kroner eller derover, kan namsmyndigheten paa begjæring utsætte^​2 dækningsforfølgningen indtil fire maaneder, saafremt saksøkte straks betaler de lovlige omkostninger og en femtedel av kravet, dog mindst 50 kroner, med renter og forpligter sig til at betale resten i maanedlige avdrag paa mindst 25 kroner, og saafremt omstændighetene forøvrig taler for utsættelse. Før namsmyndigheten beslutter utsættelse, bør den gi saksøkeren anledning til at uttale sig.

Hvis et avdrag ikke betales i rette tid, bortfalder utsættelsen. Gjentat utsættelse kan ikke gives.

Disse bestemmelser kommer ikke til anvendelse paa skatter og andre offentlige avgifter til stat og kommune, krav, som er stillet like med skatter i pantesikkerhet og inddrivelsesmaate,^​3 eller krav, som grunder sig paa lovbestemt forsørgelsespligt.^​4 Rettens beslutninger efter denne paragraf kan ikke paakjæres.

§ 196.^​1

Den, som har kjøpt ved tvangssalg, kan ikke kræve erstatning av saksøkeren for vanhjemmel^​2 eller for mangler ved gjenstanden,^​3 saafremt ingen særlig retsgrund foreligger. Ved tvangssalg efter utlæg gjælder det samme ogsaa overfor saksøkte.

§ 197.^​1

Ved tvangsauktion kan ingen kræve sit bud antat eller at træde ind i en andens bud paa grund av forkjøps-, løsnings-^​2 eller gjenkjøpsret.

Avtale om, at nogen ikke skal by ved tvangsauktion eller ikke kjøpe ved andet tvangssalg eller bare by til en viss grænse, er ugyldig.^​3

§ 198.^​1

Salg av utlagte ting skal ikke foretages før en maaned^​2 efter utlægsforretningen.^​3

Dog kan salg foretages tidligere,^​4 naar saksøkeren og saksøkte er enige, eller naar det begjæres av en av dem og er nødvendig for at forebygge væsentlig værdiforringelse eller uforholdsmæssige omkostninger, som ikke saksøkte forskudsvis utreder eller stiller sikkerhet for.^​5

§ 199.^​1

Salget foregaar i den by eller det herred, hvor tingene findes. Naar saksøkeren og saksøkte er enige om at la dem sælge paa et andet sted,^​2 skal det gjøres, hvis derved bedre utbytte kan ventes, eller hvis tingene ikke vites at være yderligere beheftet.

Namsmanden kan ogsaa ellers beslutte, at en ting skal sendes til et andet sted for at sælges, hvis derved kan ventes et væsentlig bedre utbytte, og det ikke er betænkelig at sende tingen dit. Før han fatter sin beslutning, skal han gi parterne anledning til at uttale sig, hvis det kan gjøres uten skadelig forhaling. Forsendelsen foregaar paa saksøktes risiko.

Namsmannen kan også ellers bestemme at tingene skal settes ut av saksøktes besittelse dersom det er hensiktsmessig eller nødvendig for gjennomføringen av tvangssalget.

§ 200.

Tvangsauktion styres av namsmanden. Han fastsætter tid og sted og utsteder kundgjørelse om auktionen.^​1

Tiden skal sættes saaledes, at der blir mindst to uker^​2 mellem den første indrykning av kundgjørelsen i blad og auktionsdagen.^​1 Dog kan tiden sættes kortere i de tilfælde, som er nævnt i § 198 andet led.

Saavidt mulig skal namsmanden i tide underrette saksøkte om berammelsen.

§ 201.^​1

Kunngjøringen skal betegne auksjonen som en tvangsauksjon og inneholde tid og sted for auksjonen. Dersom auksjonen skal holdes i saksøktes heim, bør kunngjøringen i alminnelighet, istedenfor å angi stedet, vise hvor man kan få opplysninger om stedet for auksjonen. Kunngjøringen skal videre inneholde en almindelig angivelse av de ting, som skal selges. Særlig verdifulde ting framheves.

Kundgjørelsen skal rykkes ind én gang i et blad, som er almindelig lest paa stedet, og paa landet slaaes op paa et høvelig sted i sognet. Hvis ikke dette kan gjøres, fordi fristen er sat kortere end to uker, skal namsmanden saavidt mulig gjøre auktionen kjendt paa anden hensigtsmæssig maate.

Namsmanden kan beslutte at foreta yderligere lysing og at utstede auktionskatalog eller lignende fortegnelse.

§ 202.

For at undgaa uforholdsmæssige omkostninger kan namsmanden bestemme at ting av liten værdi skal sælges uten særskilt lysing ved en anden tvangsauktion.

§ 203.

Auktionen skal omberammes, hvis forskriftene om auktionens lysing i § 200 andet led eller i § 201 første og andet led er tilsidesat og ikke mer kan følges.

§ 204.

Indstilles auktionen, skal den saavidt mulig avlyses paa hensigtsmæssig maate.

Omberammes auktionen, foregaar lysing og meddelelse efter de almindelige regler.

§ 205.^​1

Auktionsvilkaarene opstilles av saksøkeren. Hvis de er ulovlige eller tilsidesætter andres tarv, kan namsmanden forandre dem. Namsmanden opstiller auktionsvilkaarene, hvis saksøkeren ingen har opstillet, eller hvis der er flere saksøkere, som ikke kan enes om dem.

Auktionsvilkaarene maa ikke indeholde usedvanlige bestemmelser, som kan svække kjøpelysten. Betalingsfristen^​2 for vederheftige kjøpere kan ikke sættes kortere end seks uker,^​3 hvis ikke alle interesserte samtykker. For særlig værdifulde gjenstande kan namsmanden sætte en længere betalingsfrist. Saksøkte kan ikke faa tilslag uten at betale straks eller stille sikkerhet. Auktionsomkostningenes beløp skal namsmanden fastsætte efter reglerne i § 133. De dækkes forlods av auktionspengene; dog kan saksøkerens tilkommende for auktionsbegjæring og møte samt opkræverens godtgjørelse paalægges kjøperne utenfor kjøpesummen.

Auktionsvilkaarene skal namsmanden fastsætte og læse op, før opropet begynder, og under auktionen skal de være tilgjængelige for dem, som ønsker at se dem.

§ 206.

Saksøkeren antar med godkjendelse av namsmanden en paalidelig tredjemand til at opkræve auktionspengene^​1 paa saksøkerens ansvar.^​2 Namsmanden kan antages som opkræver.

Har flere saksøkere begjært auktion, og de ikke er enige om valget, opnævner namsmanden opkræver.

Opkræveren er som selvskyldner ansvarlig for rigtig betaling av auktionspengene.

§ 207.

Opkræveren er tilstede ved auktionen. Han bestemmer, om en byder skal faa betalingsfrist,^​1 og om tingen straks skal utleveres til ham eller opbevares for hans regning, til han betaler.^​2

Hvis en byder uten rimelig grund blir avvist eller negtet betalingsfrist, og en interessert lider skade ved det, er opkræveren ansvarlig.

§ 208.

Auktionsmøtet^​1 er offentlig.^​2

Auktionen kan fremmes, selv om saksøkeren uteblir.^​3

Tingene ropes op enkeltvis, hvis ikke deres art gjør det nødvendig eller hensigtsmæssig at rope dem op under ett eller i større eller mindre avdelinger. Den orden, som er angit i en auktionskatalog eller lignende fortegnelse, bør ikke fravikes uten særlig grund. Ellers bør saksøktes ønske om ordenen for opropet saavidt mulig følges.

Tingene skal helst være tilstede eller i nærheten, saa de kjøpelystne har adgang til at gjøre sig bekjendt med dem.

§ 209.

Før tilslag blir git, skal det høieste bud gjentagne ganger kundgjøres høit og tydelig.

Viser det sig, at to eller flere har gjort det høieste bud, eller opstaar der tvist om budet, skal namsmanden opfordre til videre bud. Nytter ikke det, avgjør han, hvem som skal ansees for høistbydende.

Hvis ikke auktionsvilkaarene forbeholder en frist, skal opkræveren straks anta eller forkaste budene. Enhver byder pligter at vedstaa sit bud, til avgjørelsen er truffet eller fristen utløpet.

Ved ethvert salg skal tingen, kjøperens navn og kjøpesummen indføres i auktionsboken.^​1 Blir kjøpesummen betalt straks, skal ogsaa det anføres.

Opstaar der tvist om kjendsgjerninger av betydning, som er forefaldt i møtet, skal oplysning straks søkes ved forklaringer av de tilstedeværende og det nødvendige føres ind i auktionsboken.

§ 210.

Naar det maa antages, at der er solgt nok til at dække kravet med omkostninger, sluttes auktionen,^​1 hvis ikke saksøkte forlanger, at også de ting, som er igjen, skal sælges.

§ 211.

Naar budet er antat,^​1 er kjøperen eier, og tingen ligger for hans regning og risiko.^​2

§ 212.^​1