§ 1.

Norsk statsborger^​1 eller person med fast bopel i Norge, som her i riket er tilsatt i skogsarbeid^​2 i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjøring som helt eller delvis består i penger, er trygdepliktig etter denne lov.

§ 1a.

Trygdeplikten opphører etter 31. desember 1995.

§ 2.

Med skogsarbeid forstås i denne lov avvirkning, framdrift og fløting av tømmer, ved eller annet trevirke, og det arbeid som naturlig hører til dette, samt arbeid som skjer til fremme av vekst- og avvirkningsforholdene i skogen.

§ 3.

§ 4.

Trygdepliktig person som har vært tilsatt i skogsarbeid i minst 75 uker i de siste 5 år, hvorav minst 15 uker i det siste år, og som av sin arbeidsgiver midlertidig sysselsettes i annet arbeid, blir stående som pliktig trygdet i inntil 15 sammenhengende uker.

§ 5.

Trygdeplikten inntrer ved arbeidsforholdets begynnelse og opphører ved dets slutt.

Den trygdepliktiges rettigheter tar til fra den dag trygdeplikten inntrer.

§ 6.

Blir det trygdepliktige arbeid avbrutt fordi vedkommende blir syk, fortsetter trygdeplikten å løpe i inntil to uker ved arbeidsgiverperiode etter folketrygdloven^​1 § 8-19.

Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven^​1 kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdloven^​1 § 11-15 første ledd, fødselspenger etter folketrygdloven^​1 kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene^​2 som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven^​1 eller lovene om krigspensjonering^​2 eller dersom oppholdet betales av det offentlige.

Rettigheter opparbeides uten premiebetaling under avtjening av verneplikt og den tid vedkommende går på yrkesskole for skogsarbeidere. For at slik godskrivning skal kunne finne sted, må den trygdede fremme krav om dette til trygdekontoret på bostedet i samsvar med reglene i § 7 nr. 2 og 3.

§ 7.

Trygdekontoret på bostedet skal registrere premieuker for dem som er frivillig trygdet på grunnlag av innbetalt premie.

§ 7a.

Registrering av premieuker opphører for tidsrom etter 31. desember 1995.

§ 8.

Trygdepliktig person^​1 som har vært i skogsarbeid^​2 i minst 75 uker i de siste 5 år har rett til å fortsette som frivillig trygdet i et sammenhengende tidsrom av inntil 75 uker.

Den som har opparbeidet minst 400 premieuker i pensjonstrygden, kan tegne frivillig trygd for tidsrom hvori vedkommende for andre utfører tømmerkjøring eller annet arbeid av slik art som nevnt i § 2, uten å være pliktig trygdet etter lovens kap. I.

For frivillig trygd gjelder de for pliktig trygd fastsatte regler, hvis ikke annet følger av loven.

§ 9.

Den som vil være frivillig trygdet, må melde seg inn ved hjemstedets trygdekontor. For frivillig trygd etter § 8 første ledd må innmelding skje senest to uker etter at trygdeplikten opphørte.

Den som melder seg til frivillig trygd etter § 8 annet ledd, blir trygdet fra og med den uke innmelding finner sted, og medlemskapet varer ved så lenge arbeidet pågår og premie betales.

Forandrer den frivillig trygdede hjemsted, overføres hans trygderettigheter til det nye trygdekontor fra utløpet av den tid som det er betalt premie for.

Inntrer en frivillig trygdet i trygdepliktig arbeidsforhold, opphører den frivillige trygd.

Blir arbeidsstedets trygdekontor kjent med at en pliktig trygdet ved trygdepliktens inntreden er frivillig trygdet ved et annet trygdekontor, skal det straks gi det annet trygdekontor melding om trygdepliktens inntreden. Tilsvarende melding gis ved den pliktige trygds opphør.

§ 9a.

Adgangen til frivillig trygd opphører etter 31. desember 1995.

§ 24.(Opphevet)

§ 25.

Trygdekontoret kan avslå pensjonskrav, helt eller delvis inndra eller holde tilbake tilkjent pensjon, dersom pensjonssøkeren (pensjonisten) svikaktig har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning for pensjonsforholdet.

§ 26.(Opphevet)

§ 27.

Utgifter til pensjoner og stønad etter denne lov og til trygdens administrasjon, dekkes etter 31. desember 1995 ved tilskott fra trygdens fond (sammenslått grunnfond og reguleringsfond).

§ 28.(Opphevet)

§ 29.(Opphevet)

§ 30.(Opphevet)

§ 31.(Opphevet)

§ 32.(Opphevet)

§ 33.(Opphevet)

§ 34.(Opphevet)

§ 35.

Grunnfondet og reguleringsfondet utgjør trygdens fond pr. 31. desember 1995. Det sammenslåtte fondet, medregnet avkastning, skal dekke trygdens utgifter, jf. § 27.

Ved avvikling av pensjonstrygden pr. 31. desember 2005, skal resterende fondsmidler anvendes etter regler som fastsettes av Kongen.

§ 36.

Trygdede som har mindre enn 750 premieuker, har rett til å få tilbake 3/8 av den premien som er innbetalt av den trygdede og hans arbeidsgiver i tiden før 4. januar 1965 og hele den pliktige premie som den trygdede har innbetalt i tiden etter 4. januar 1965, og hele den frivillige premie som er innbetalt. Dog betales ikke tilbake premie som er innbetalt for de første 75 uker. Tilbakebetaling finner ikke sted før den trygdede har nådd pensjonsalderen. Dør han tidligere, kan boet kreve beløpet betalt.

Tilbakebetaling av premie kan ikke kreves av den som mottar full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden^​1 eller har tatt ut full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens^​2 § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 36a.

Medlem som har krav på tilbakebetaling av premie som nevnt i § 36, skal ha premien tilbakebetalt innen 31. desember 1996 selv om pensjonsalderen ikke er nådd. Premiebeløp under 100 kroner refunderes likevel ikke.

§ 37.

Trygdens lokale organ er det offentlige trygdekontor i kommunen, jfr. folketrygdloven^​1 §§ 20-1 og 20-4.

§ 38.

Rikstrygdeverket gir de nødvendige forskrifter om den lokale administrasjon, regnskap, kontroll og ansvar.

Departementet fastsetter det vederlag som folketrygden skal ha for arbeidet med pensjonstrygden.

§ 39.

Rikstrygdeverket er sentralstyre for pensjonstrygden.

Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjons virksomhet og med gjennomføringen av loven, jfr. folketrygdloven^​1 § 20-9

Tvistemål som måtte oppstå mellom trygdekontorer innbyrdes om krav og forpliktelser etter denne lov, avgjøres av Rikstrygdeverket.

§ 40.

Trygdens fond^​1 forvaltes av Rikstrygdeverket etter regler fastsatt av Kongen med Stortingets samtykke. Fondsmidlene skal holdes atskilt fra andre midler som Rikstrygdeverket har til forvaltning.

§ 42.

Pensjonen utbetales etterskottsvis hver måned.

Månedsbeløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Pensjonen utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner foreligger, utbetales til andre enn den berettigede.

§ 43.

Trygdekontorene skal bistå hverandre med innfordring av premie og tilskott fra arbeidsgiver, samt gi hverandre de opplysninger som anses nødvendige til gjennomføring av denne lov.

Nærmere regler om dette utferdiges av Rikstrygdeverket.

§ 44.

Til bruk for saker etter denne lov plikter offentlige og kommunale myndigheter uten vederlag å gi trygden opplysninger.

§ 44a.

Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.^​1

§ 45.

Hvis ikke forholdet går inn under strengere straffebud, straffes med bøter.^​1

Offentlig påtale finner ikke sted uten etter krav fra Rikstrygdeverket.

§ 46.

§ 47.

Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

§ 48.

Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.^​1

§ 49.(Opphevet)

§ 50.(Opphevet)

§ 51.

Denne lov trer i kraft 7. januar 1952.

§ 52.

Denne lov oppheves 1. januar 2006.