Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om fellesmerker.
Loven er opphevet av ny varemerkelov 26 mars 2010 nr. 8 (i kraft 1 juli 2010 iflg. res. 26 juni 2010 nr. 936). – Jfr. lov 3 mars 1961 nr. 4. – Jfr. tidligere lov 9 juli 1923 nr. 2 (tilleggslover 25 juni 1948 nr. 6, 17 juli 1953 nr. 23, 21 juni 1956 nr. 14).
§ 1.
En forening kan, på samme måte som en innehaver av en virksomhet etter varemerkeloven,1 ved registrering2 eller innarbeidelse3 oppnå enerett for sine medlemmer til å bruke varemerke4 eller annet særlig kjennetegn for sine varer eller tjenester.
Offentlig myndighet, stiftelse, selskap eller annen sammenslutning som fastsetter normer for eller fører kontroll med varer eller tjenester, kan på samme måte erverve enerett til varemerke4 eller annet særlig kjennetegn til bruk for de varer eller tjenester som normene eller kontrollen gjelder.
Kjennetegn som omfattes av denne lov, kalles fellesmerker.
§ 2.
Forsåvidt ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov, gjelder varemerkelovens1 bestemmelser2 i den utstrekning de passer også for fellesmerker.
§ 3.
Søknad om registrering av fellesmerke inngis til Styret for det Industrielle Rettsvern (Patentstyret)1 og skal i tillegg til de opplysninger som er foreskrevet i varemerkeloven2 § 17, også angi de bestemmelser som er fastsatt for bruken av merket.3 Fører søknaden til registrering, skal disse bestemmelser innføres i registeret.4
Blir bestemmelsene senere endret, skal den endrede tekst straks meddeles Patentstyret1 for registrering.
§ 4.1
Overdragelse av et fellesmerke kan kreves anmerket i registeret2 dersom ikke Patentstyret finner at bruken av merket på den nye innehavers hånd er egnet til å villede almenheten.
§ 5.1
Registreringen av et fellesmerke kan kjennes ugyldig eller slettes ved dom, foruten i tilfelle som omhandlet i varemerkeloven2 §§ 25 og 25 a, også om gjeldende bestemmelser om bruken av merket ikke som påbudt3 blir meddelt Patentstyret, eller om merket brukes i strid med de bestemmelsene som er anmeldt etter § 3, eller for øvrig på en måte som er egnet til å villede,4 og innehaveren ikke innen rimelig tid har tatt de nødvendige skritt for å hindre slik bruk.
Søksmål etter første ledd hører under Oslo tingrett og kan reises av myndighet som Kongen bestemmer, eller av enhver som har rettslig interesse i det.5
§ 6.
I saker om inngrep i rett til fellesmerke har bare innehaveren1 av merket søksmålsrett. Innehaveren kan kreve erstatning også for skade som er påført andre som har rett til å bruke merket.
§ 7.
Registrering av fellesmerker skjer i fellesmerkeregisteret, som er en egen avdeling av varemerkeregisteret.1
§ 8.
Kongen gir nærmere bestemmelser om fremgangsmåten ved inngivelse og behandling av søknader om registrering av fellesmerker, om avgiftssatser og om gjennomføringen av denne lov for øvrig.
§ 9.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
Fra samme tid oppheves lov om fellesmerker av 9. juli 1923 med senere endringer.
Fellesmerke som er registrert før denne lov trer i kraft, kan bare kjennes ugyldig dersom det ikke tilfredsstiller kravene i den eldre lov. Slettelse av registrering etter varemerkeloven2 § 25 annet ledd eller § 25 a kan skje selv om merket er registrert før lovens ikrafttredelse.