Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Kapittel 5. Alminnelig inntekt – bruttoinntekter

Arbeidsinntekt

§ 5-10.Fordel vunnet ved arbeid

Fordel vunnet ved arbeid omfatter blant annet:

a.lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som annen godtgjørelse anses blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, tips, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt ytelser som omfattes av §§ 5-11 til 5-14,
b.godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende,
c.ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, herunder
1.dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4
2.sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 og stønad etter kapittel 9
3.foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14
4.dagpenger i privat syke- og ulykkesforsikring, se likevel unntak i § 5-15 første ledd j nr. 4,
d.vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver,
e.erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 1 1/2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
0Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 21 apr 2006 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 21 apr 2006 nr. 428), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 20 des 2018 nr. 102 (ikr. 1 jan 2019 med virkning fra inntektsåret 2019).

§ 5-11.Utgiftsgodtgjørelse

(1) Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som en arbeidstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid.
(2) Utgiftsgodtgjørelse er skattepliktig så langt den
a.gir overskudd etter dekning av kostnader i forbindelse med arbeid, eller
b.dekker private kostnader, selv om kostnadene er fradragsberettigede.
(3) Reglene for forskuddstrekk i utgiftsgodtgjørelser gis tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 tredje ledd.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling av første ledd.
0Endret ved lover 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2017 nr. 78, 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

§ 5-12.Naturalytelse

(1) Med naturalytelse menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.
(2) Verdien av naturalytelser fastsettes etter § 5-3 med mindre annet er særskilt bestemt.
(3) Ved helt eller delvis fri kost og losji settes fordelen til den verdien som er fastsatt for beregning av forskuddstrekk etter skattebetalingsloven § 5-8 annet ledd.
(4) Fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold fastsettes til differansen mellom en normrentesats og lånets faktiske rentesats. Departementet fastsetter normrentesats til bruk ved beregning av fordel ved rimelig lån i arbeidsforhold. Fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver regnes ikke som inntekt når lånet – når det blir gitt – ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet i folketrygden og tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
(5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum.
(6) Fordel ved arbeidsgivers premiebetaling til kollektiv livrente fastsettes til det enkelte medlems andel av den årlige premien til ordningen. Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter §§ 6-45 og 6-72.
(7) Departementet gir forskrift om verdsettelsen av fordelen ved fri eller rimelig bolig på tjenestested i utlandet og utfyllende regler om avgrensning av skatteplikten.
0Endret ved lov 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2003 nr. 107 (f o m inntektsåret 2004), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008, men likevel slik at det frem til utgangen av inntektsåret 2010 bare skal fastsettes fordel etter syvende ledd for skattytere som sendes ut til eller tildeles nytt tjenestested i utlandet etter 31 des 2007), 17 juni 2005 nr. 67 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1616), 19 juni 2015 nr. 52 (f o m inntektsåret 2015).

§ 5-13.Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader.
(2) For privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene, eller hvor listeprisen ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken, gis reglene for forskuddstrekk tilsvarende anvendelse ved skattefastsettingen, jf. skattebetalingsloven § 5-8 annet ledd.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring og for el-biler.
0Endret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020).

§ 5-14.Særlig om opsjoner og aksjer ervervet ved opsjoner i arbeidsforhold

(1) For fordel ved opsjon mv. i arbeidsforhold gjelder:
a.Fordel ved innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller egenkapitalbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller egenkapitalbevis og rett til å tegne aksje eller egenkapitalbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik:
1.Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller egenkapitalbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller egenkapitalbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller egenkapitalbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen.
2.Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.
b.Departementet gir forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter bokstav a.
c.Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av skattlegging etter dette ledd.
(2) Fordel ved opsjon i arbeidsforhold i selskap i oppstarts- og vekstfasen, samt erverv av aksjer ved innløsning av slik opsjon, anses ikke som fordel vunnet ved arbeid. Inngangsverdi på aksjer som erverves ved innløsning av slike opsjoner, settes til summen av det skattyter har betalt for opsjonen og aksjen, tillagt eventuelle kostnader skattyter har hatt i forbindelse med anskaffelsen av opsjonen og aksjen. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om nærmere vilkår knyttet til selskapet, den ansatte og opsjonen.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 23 juni 2000 nr. 45 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 113 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017), 19 des 2017 nr. 121, 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018 iflg. res. 19 des 2017 nr. 2152), 20 des 2019 nr. 94 (ikr. 1 jan 2020 med virkning fra inntektsåret 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 2141), 23 juni 2020 nr. 100 (med virkning fra inntektsåret 2020), 21 des 2020 nr. 164 (ikr. 1 jan 2021 med virkning fra inntektsåret 2021), 22 des 2021 nr. 152 (med virkning fra 12 okt 2021), 22 des 2021 nr. 152 (ikr. 1 jan 2022 med virkning fra inntektsåret 2022, se endringsloven del V for overgangsregler).

§ 5-15.Skattefri arbeidsinntekt

(1) Som inntekt regnes ikke
a.arbeidsgivers dekning av kostnader til tillitsvalgtes utøvelse av sitt verv i en arbeidstakerorganisasjon,
b.tiltakspenger mv. under deltakelse i arbeidsrettede tiltak etter forskrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkedstjenester § 13,
c.lønn eller annen inntekt som er fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv.,
d.godtgjørelse til dekning av økte levekostnader som utbetales til norsk tjenestemann i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes å være godtgjørelse til dekning av kostnader som nevnt,
e.følgende ytelser til sjøfolk m.v.:
1.inntekt om bord på skip i form av
-verdien av fritt opphold om bord, med unntak for fri kost på sokkelinnretning til arbeidstaker med samlet personinntekt på over 600 000 kroner,
-ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis,
-krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
2.ytelse fra Nortraships Sjømannsfond og utbetaling i henhold til Stortingets vedtak av 27. april 1972 vedrørende norske sjømenn som seilte for Nortraship i tiden 1. juli 1940 til 30. juni 1945,
f.følgende ytelser til tjenestepliktige i Forsvaret og sivile tjenestepliktige: dagpenger, dimisjonsgodtgjørelse, utdanningsbonus av samme størrelse og forsørgertillegg m.v. til tjenestepliktige som ikke er tilsatt samt lagførere og mannskap i Sivilforsvaret etter offentlig regulativ,
g.ettergivelse av utdanningslån i Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte § 10 tredje ledd,
h.følgende erstatninger i og utenfor tjenesteforhold:
1.menerstatning etter lov om skadeserstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6
2.menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17,
i.arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for opplysningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 7-13, jf. § 7-2,
j.Følgende inntekter utenfor tjenesteforhold:
1.kunstnerlønn bevilget av Stortinget
2.kultur- og ærespriser utdelt av stat, fylkeskommune eller kommune
3.vitenskapelig hedersgave og belønning utdelt gjennom universitet, høyskole, vitenskapelig fond og lignende
4.dagpenger som utbetales i privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag
5.bidrag fra fagorganisasjon til lønnstaker
6.verdi av fritidsarbeid på egen bolig, hytte eller bygg tilhørende boligbyggelag til opptjening av eget innskudd i laget
7.verdi av eget husstell og av håndverks- og husflidsarbeid i hjemmet til eget behov,
k.fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved mekling i konfliktråd eller etter ungdomsplan eller plan, jf. konfliktrådsloven.
l.fordel ved leie av Forsvarets tjenesteboliger.
m.utbetalinger fra statens kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkere.
n.fordel ved statsministerens privatbruk av statens statsministerbolig. Fritaket gjelder bare så lenge statsministeren med sin husstand disponerer egen, privat bolig i tillegg, og ikke har skattepliktig utleieinntekt av denne etter § 7-2 første ledd. Er fritaksvilkårene ikke oppfylt, fastsetter Skattedirektoratet verdien av privatbruken.
o.arbeidsinntekt inntil 10.000 kroner til barn som ved inntektsårets utgang er 12 år eller yngre.
p.standardisert inntektstaperstatning til barn etter skadeserstatningsloven § 3-2 a annet ledd.
q.arbeidsgivers dekning av følgende merkostnader for skattyter som av hensyn til arbeidet har opphold utenfor hjemmet:
1.Kostutgifter opp til satser fastsatt av departementet eller høyere kostutgifter dersom disse dokumenteres. Det gis ikke skattefritak for dekning av kost dersom det kan oppbevares og tilberedes mat i pendlerboligen.
2.Dokumenterte utgifter til losji.
3.Utgifter til besøksreiser til hjemmet etter tilsvarende regler som i skatteloven § 6-44. Øvre beløpsgrense gjelder ikke for arbeidsgivers dekning av faktisk dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly til hjem innenfor EØS.

Skattefritaket gjelder ikke arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for arbeidstaker som er pendler, og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 20.

r.vederlag og betalinger som Politiets sikkerhetstjeneste yter til kilder og kontakter som ledd i sikkerhetstjenestens skjermede etterretningsvirksomhet.
(2) Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser. Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn. Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet. Departementet kan gi nærmere regler og fastsette vilkår for at sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver mv. kan mottas skattefritt. Departementet kan gi utfyllende regler og fastsette satser for skattefrie ytelser som kan mottas av ansatte som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet.
0Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000, første ledd ny bokstav l med virkning for inntektsåret 2000), 23 juni 2000 nr. 45 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2000 nr. 117 (f o m inntektsåret 2001, første ledd, l, videreføres), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 6 juni 2003 nr. 36 (f o m inntektsåret 2002), 25 juni 2004 nr. 42 (f o m inntektsåret 2004), 10 des 2004 nr. 77 (f o m inntektsåret 2005), 17 juni 2005 nr. 74 (f o m inntektsåret 2005), 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2006), 9 des 2005 nr. 116 (f o m inntektsåret 2006), 16 juni 2006 nr. 29 (ikr. 1 juli 2006), 15 des 2006 nr. 81 (f o m inntektsåret 2007), 15 juni 2007 nr. 23 (f o m inntektsåret 2006), 15 juni 2007 nr. 23 (ikr. 1 juli 2006 for første ledd bokstav e nr. 1 første strekpunkt), 29 juni 2007 nr. 60 (f o m inntektsåret 2007), 14 des 2007 nr. 107 (f o m inntektsåret 2008), 9 mai 2008 nr. 23 (f o m inntektsåret 2008), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 19 feb 2010 nr. 5 (f o m inntektsåret 2010), 26 apr 2013 nr. 16 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 26 apr 2013 nr. 413), 20 jan 2012 nr. 6 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 13 juni 2014 nr. 721), 20 juni 2014 nr. 49 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 795), 20 juni 2014 nr. 23 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 26 sep 2014 nr. 1220), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2016, se dens VII), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra inntektsåret 2017 for endringen i første ledd, a), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778), 19 des 2017 nr. 121 (ikr. 1 jan 2018 med virkning fra inntektsåret 2018), 18 des 2015 nr. 124 (ikr. 1 mars 2018 iflg. res. 16 feb 2018 nr. 235), 20 des 2019 nr. 94 (med virkning fra inntektsåret 2019), 23 juni 2020 nr. 103, 22 juni 2022 nr. 73, 20 des 2023 nr. 98, 20 des 2024 nr. 86.