Introduksjon til innholdsbufring
Innholdsbufring er en tjeneste i macOS som akselererer nedlasting av programvare som distribueres av Apple, og data som brukere lagrer i iCloud, ved å arkivere innhold som lokale Apple-enheter allerede har lastet ned. Det arkiverte innholdet lagres i en innholdsbuffer på en Mac og er tilgjengelig for andre enheter uten at de må koble til internett. Du kan finne gjeldende liste over støttede innholdstyper i denne Apple-kundestøtteartikkelen Innholdstyper som støttes av bufringstjenesten.
Du kan bruke innholdsbufring på nettverk som bruker NAT (Network Address Translation) for innholdsbufferen og alle enhetene, på nettverk som består av IP-adresser som rutes offentlig, og eventuelt på enheter som er tilkoblet en Mac (for eksempel ved registrering av mange enheter på en gang ved hjelp av Apple Configurator). Apple-enheter kontakter en innholdsbuffer i nærheten automatisk uten konfigurering ved å bruke en oppslagstjeneste som kobler klientens private og offentlige IP-adresser til konfigurasjoner som er registrert hos Apple fra Macer hvor innholdsbufring er slått på. Fordi alle Apple-enheter på et nettverk automatisk bruker innholdsbufring i bakgrunnen hvis det er tilgjengelig, vil ikke detaljert informasjon om individuelle ressurser etterspurt av individuelle, spesifikke klienter være tilgjengelig av personvernhensyn. Du kan likevel be om samlet bruksstatistikk for innholdsbufring for å hjelpe til med å måle ytelsen. Du finner mer informasjon om dette under Planlegg for og konfigurer innholdsbufring.
Viktig: Du får best resultat ved å konfigurere innholdsbufring på en Mac som har en kablet Ethernet-forbindelse som den eneste tilkoblingen til nettverket. Innholdsbufring kan bruke en Wi-Fi-forbindelse i stedet for Ethernet, men ytelsen kan bli dårligere.
Begrens innholdsbufring
Hvis en Mac er registrert i en MDM-løsning, kan en restriksjon brukes til å hindre brukeren i å slå på innholdsbufring. Dette hindrer Macen i å laste ned og oppbevare programvare som distribueres av Apple, og data som brukere lagrer i iCloud.
Slik fungerer innholdsbufring
Når du slår på innholdsbufring på en Mac, beholder Macen en kopi av alt lokalt innhold som lokale nettverksenheter (kalles klienter) kan laste ned. Innhold kan også lastes ned fra flere iPhone- eller iPad-enheter dersom de er koblet til en Mac via en tralle eller USB-hub. Du kan angi områder med klient-IP-adresser (for eksempel ett eller to subnett) som en innholdsbuffer er best i stand til å betjene, og alternativt gjøre innholdet eksklusivt for de klientene ved å velge «Enheter som bruker tilpassede lokale nettverk»-alternativet. Valgene er:
Valg | Beskrivelse | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bufre innhold for | Velg et alternativ som beskriver hvilke enheter denne datamaskinen skal bufre innhold for:
| ||||||||||
Mine lokale nettverk | Velg et alternativ som beskriver ditt nettverk:
| ||||||||||
DNS-konfigurasjon | Dette brukes til å opprette en konfigurasjon for en DNS TXT-oppføring, og er kun tilgjengelig hvis du velger «bruk tilpasset offentlig IP-adresse» for «Mine lokalnettverk». | ||||||||||
Når for eksempel den første klienten i nettverket laster ned en macOS-oppdatering, tar innholdsbufferen vare på en kopi av oppdateringen. Når den neste klienten i nettverket kobler til App Store for å laste ned oppdateringen, kopieres oppdateringen fra innholdsbufferen i stedet for fra App Store.
Fordi det lokale nettverket normalt er mye raskere enn internett, lastes oppdateringen ned mye raskere for klient nummer to (og alle påfølgende klienter).
Innholdsbufring er begrenset til et spesifikt subnett som standard, men du kan angi at den skal levere innholdsbufring for:
alle kombinasjoner av subnett i det lokale nettverket som deler en felles offentlig IP-adresse
alle kombinasjoner av subnett med offentlig tilgjengelige IP-adresser (krever ekstra DNS-innstillinger)
Kommunikasjon mellom subnett og buffere
Hvis nettverket har flere subnett som deler den samme offentlige IP-adressen, kan alle subnettene dra nytte av én innholdsbuffer.
Når nettverket har flere enn én innholdsbuffere, blir innholdsbufferne automatisk peer-tjenere og kan lete etter og dele bufret programvare. Hvis et ønsket objekt ikke er tilgjengelig på én innholdsbuffer, leter den etter objektet på peer-tjenerne. Hvis objektet er tilgjengelig, blir det lastet ned fra peer-tjeneren. Hvis det ikke er tilgjengelig, laster innholdsbufferen ned objektet fra en overordnet enhet, hvis en eller flere slike er konfigurert, eller fra Apple via internett. Klientene velger automatisk den riktige innholdsbufferen hvis flere enn én er tilgjengelig.
Merk: Hvis valget er slått på, vil brukerens iCloud-data kun oppbevares i én innholdsbuffer, og kopieres ikke på tvers av peer-enheter eller overordnede enheter. En Apple-enhet beholder preferansen for den spesifikke innholdsbufferen for iCloud-dataene så lenge som mulig.
Hvor det bufrede innholdet er plassert
Standardplasseringen for bufret innhold er startvolumet. Du kan velge en annen plassering og angi hvor mye av volumet som kan brukes av innholdsbufring. Når det er brukt så mye av lagringsplassen til bufret innhold som maksimumet du anga, eller når tilgjengelig plass på volumet blir for lavt, sletter innholdsbufferen innhold som ikke er brukt nylig, for å gjøre plass til den neste forespørselen.