Planlegg for og konfigurer innholdsbufring
Innholdsbufring påvirkes hovedsakelig av to faktorer: tilkobling og maskinvarekonfigurasjoner.
Planlegg innholdsbufferen din for best mulig ytelse
Ytelsen til innholdsbufferen blir best hvis den kobles til nettverket ved hjelp av Gigabit Ethernet. Innholdsbufferen kan betjene hundrevis av klienter parallelt, noe som kan føre til at en Gigabit Ethernet-port når maksimal kapasitet. For utrulling i liten til middels skala er det derfor stort sett båndbredden til det lokale nettverket som er flaskehalsen.
Hvis du vil avgjøre om Macen er flaskehalsen når et stort antall klienter har tilgang til innholdsbufferen samtidig, kontrollerer du prosessorbruken for AssetCache-prosessen i Aktivitetsmonitor (åpne Aktivitetsmonitor, velg Vis > Alle prosesser, og klikk deretter på CPU). Hvis prosessorbruken hele tiden ligger på eller i nærheten av maksimum, kan det være gunstig å legge til flere innholdsbuffere som distribuerer forespørsler til flere tjenere.
Hvis Macen er i et miljø der klientene laster ned store mengder av en rekke forskjellige typer innhold, må du forsikre deg om at du setter grensen for bufferstørrelsen høyt nok. Det forhindrer at innholdsbufferen sletter bufrede data ofte, noe som kan føre til at det samme innholdet må lastes ned flere ganger og at det på den måten brukes mer internettbåndbredde.
Konfigurer innholdsbufferen
Følgende er mønsterpraksis for innholdsbufring:
Tillat alle Apple-pushvarslinger.
Ikke bruk manuelle proxyinnstillinger.
Ikke bruk en proxy til å ta imot klientforespørsler og sende dem til innholdsbuffere.
Omgå proxyautentisering for innholdsbuffere.
Angi en TCP-port for bufring.
Administrer bufringstrafikk mellom steder.
Blokker falsk bufferregistrering ved å kreve MDM-restriksjonen «Prevent content caching» på alle Mac-maskiner.
Bruk flere innholdsbuffere
Du kan konfigurere flere innholdsbuffere for nettverket. Innholdsbuffere på samme nettverk kalles peer-enheter, og de deler innhold med hverandre. Hvis du har flere enn én, kan du angi forholdet mellom peer-enheter og overordnede for innholdsbufferne. Innholdsbufring bruker disse forholdene til å avgjøre hvilken innholdsbuffer som bes om å svare på en forespørsel om innhold.
Du kan også organisere innholdsbufferne dine i et hierarki. Innholdsbufferne øverst i hierarkiet kalles overordnede, og de leverer innhold til sine underordnede.
Eksempler på nettverkskonfigurasjoner for innholdsbuffere
I eksemplene nedenfor er nettverket organisert i et hierarki med tre nivåer som har flere lag med overordnede innholdsbuffere. Innholdet varierer etter hvordan peer-innholdsbufferne er definert. På venstre side er peer-enheter definert på hvert nivå i hierarkiet. På høyre side er peer-enheter kun definert på det laveste nivået i hierarkiet.
Her er en eksempelkonfigurasjon med flere peer-enheter enn overordnede enheter:
Her er et eksempelkonfigurasjon med flere overordnede enn peer-enheter:
Du kunne velge en konfigurasjon tilsvarende det første eksempelet for å maksimere deling blant buffere. Hvis én av innholdsbufferne på et sted er utilgjengelig, kan en annen allerede ha bufret det samme innholdet. Innholdsbuffere 1–6 og overordnede buffere 1–5 kan bruke valg av overordnet-reglene første tilgjengelige, tilfeldig, etter tur eller alltid tilgjengelig.
Du kunne velge en konfigurasjon tilsvarende det andre eksempelet for å maksimere den totale størrelsen på bufferen. Overordnede buffere 1–5 deler ikke innhold med hverandre, og det gjør heller ikke hovedbuffere 1–3. Innholdsbufferne 1–6 og de overordnede bufferne 1–5 kan bruke valg av overordnet-regelen url-path-hash.